Stoltenberg letter på sløret: Merkel ringte meg om NATO-jobben i oktober

Noen få dager etter at Stoltenberg måtte gi fra seg statsministernøklene til Erna Solberg (H), fikk han en uventet telefon fra Tyskland.

– Jeg sitter på det lille kontoret mitt på Stortinget, og tenker «hva skal jeg gjøre nå?». Da ringer Angela Merkel meg for å takke for samarbeidet den tiden jeg var statsminister. Så spør hun om jeg er tilgjengelig for internasjonale oppdrag, for eksempel i NATO.

Det var første gang Stoltenberg hørte at kan kunne være en aktuell kandidat. Men både han og Merkel tvilte på at resten av NATO-landene ville godta at en nordmann skulle overta sjefsstolen etter en danske. Dessuten talte det mot Norge at landet ikke er medlem av EU.

– Så hører jeg ikke noe mer, og jeg tenker egentlig ikke noe mer over det, forteller Stoltenberg når NRK møter han i en park i Trondheim dagen etter at NATO bekreftet at han blir alliansens nye generalsekretær.

Fikk avgjørende telefon i New York

Han er i trønderhovedstaden for å delta på årsmøtet til Sør-Trøndelag Arbeiderparti. Men første oktober er han på plass i Brussel som NATO-sjef.

For selv om Stoltenberg ikke tenkte særlig over samtalen med Merkel, jobbet stormaktene Tyskland og USA i kulissene for at nordmannen skulle bli ny generalsekretær.

I starten av januar fikk Ap-lederen en ny telefon. Og denne gangen skjønte han at NATO-jobben kunne bli virkelighet.

Han var i New York og deltok på et klimatoppmøte som FNs utsending. Mens han sto på gaten utenfor en italiensk restaurant ringte statsminister Erna Solberg.

Hun kunne fortelle at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide hadde blitt kontaktet av amerikanerne. De ville vite om Stoltenberg var en aktuell kandidat som generalsekretær.

– Da begynte prosessen i meg virkelig å skyte fart, for jeg koblet det til samtalen med Merkel i fjor høst. Kort tid etterpå skjønner jeg at Merkel og Obama hadde samordnet seg om en felles forespørsel om jeg var tilgjengelig.

Helt uten å vite om det var en gruppe NTNU-studenter i Trondheim delaktige i Stoltenbergs valg om å si ja. Rett før Stoltenberg varslet at han var en kandidat, deltok han på karrieredagene på Dragvoll.

Han skulle egentlig snakke om klima. Men han endte opp med å snakke om karriere og mulighetene man plutselig får dersom man konsentrerer seg om å gjøre en god jobb der man er.

– Da snakket jeg egentlig mest til meg selv. Foredraget var et slags seminar for meg selv, sier Stoltenberg og ler.

Stoltenberg overbeviste Polen personlig

Hans «ja» kom med en forutsetning om at et samstemt NATO skulle stille seg bak ham. Selv om sterke land jobbet for Stoltenberg, måtte alle 28 medlemsnasjoner støtte hans kandidatur for at jobben skulle bli hans.

Særlig i Polen og Italia var skepsisen stor. Også andre statsledere måtte overbevises.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Som Dagsavisen fortalte i går måtte Stoltenberg stille på et slags «jobbintervju» hos Frankrikes president François Hollande lørdag forrige uke.

Nå forteller Stoltenberg at han også hadde en personlig samtale med Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski for å overbevise ham om at han var rett mann for jobben. Polakken ville forsikre seg om at Stoltenberg, dersom han ble ny generalsekretær i NATO, ville stå ved den kollektive sikkerheten til alle land i alliansen.

– Da sa jeg til ham: «Er det ett land i verden, ett land i NATO, som skjønner det, så er det Norge. Vi er et lite land på nordflanken i NATO, vi er helt avhengig av at den sikkerhetsgarantien gjelder».

– Helt fra jeg var vernepliktig, til tiden da jeg var statsminister, har jeg levd med visshet om at Norge skal holde ut en stund, men så skal amerikanerne kommer å redde oss. Det var sånn vi tenkte før, og vi tenker fortsatt sånn at i en kritisk situasjon så er unnsetning fra andre viktig for oss.

– Militær styrke forutsetning for dialog

Nettopp tanken om at NATOs fremste oppgave alltid må være beskyttelse av medlemslandenes territorium var en strategi Norge og Stoltenberg fikk gjennomslag for under NATO-toppmøtet i Chicago i 2012.

Artikkelen fortsetter under videoen:

I dag er Stoltenberg nøye på at han ikke skal uttale seg som generalsekretær før han tiltrer 1. oktober. Men noen tanker om veien videre for NATO er han villig til å dele.

– Min utfordring blir å sikre at NATO både blir en sterk militær allianse, men også en sterk politisk allianse, som evner å samarbeide med andre land. Vi skal ha en politisk dialog med Russland. For meg er det viktig å formidle at en god dialog med Russland bare er mulig om vi har militær sikkerhet.

Stoltenberg avfeier dem som sier at hans rolle først og fremst blir å forsvare NATO, ikke å bygge bruer til Russland og andre land utenfor alliansen.

– Det er en forenklet og forfeilet problemstilling at man enten må velge militær styrke og konfrontasjon eller politisk tilnærming og dialog. Det er militær sikkerhet som gir oss den tryggheten som gjør at vi kan ha en dialog.

– Vondt å forlate Arbeiderpartiet

Da Anders Fogh Rasmussen ble valgt som generalsekretær var spørsmålet uavklart helt fram til toppmøtet i september. Denne gangen ble det klart allerede i mars. Ifølge utenlandske medier bidro den turbulente situasjonen i Ukraina og Russlands annektering av Krim-halvøya til at USA og Tyskland ønsket en hurtig avklaring.

– Jeg skal være den siste til å spekulere i hvorfor dette gikk så fort og greit. Jeg er bare dypt takknemlig for støtten jeg har fått, og jeg opplever det som en stor støtteerklæring, sier Stoltenberg.

Men gleden og spenningen han føler over snart å flytte til Brussel for å lede verdens viktigste forsvarsallianse, følges også av en sorg over å forlate Norge og Arbeiderpartiet.

– Arbeiderpartiet kommer til å klare seg utmerket uten meg. Spørsmålet er om jeg kommer til å klare meg uten Arbeiderpartiet, for jeg har så mye følelser, identitet og historie knyttet til Arbeiderpartiet.

– I går kalte jeg det vemodig, men det er egentlig vondt å slutte i norsk politikk og slutte å være sentral tillitsvalgt i Ap, sier Stoltenberg.