– I brakker? I containere? Det er det verste jeg har sett. Det er forferdelig, sier Dagfinn Bjørgen, som er landsleder for organisasjonen Mental helse.
Han tror nesten ikke sine egne øyne og ører da han får innsikt i hva psykisk syke i Giske, i Møre og Romsdal, skal kalle sine hjem.
- Les saken:
– Et overgrep
– Dette er et overgrep i forhold til pasienten. Det er jo en isolasjon og virkelig et symbol på at du er utenfor samfunnet og at ingen vil ha med deg å gjøre, sier Bjørgen og understreker at det er akkurat disse personene som trenger hjelp fra norsk helsevesen og samfunn.
Han mener det er en fallitterklæring for norsk helsevesen når man ikke klarer å finne andre løsninger enn stålcontainere for rus og psykiatri-pasienter som i utgangspunktet strir med å bli integrert i samfunnet.
– Her svikter norsk helsevesen totalt i forhold til det å følge opp de svakeste gruppene. Det er det verste jeg har ett, sier Bjørgen.
Se Dagsrevyens intervju med Dagfinn Bjørgen:
– For stort ansvar
240 kommuner har deltatt i en omfattende spørreundersøkelse fra NRK, om sitt ansvar for rus og psykiatri-pasienter. Åtte av ti kommuner sier at det er vanskelig å finne egnede boliger til denne pasientgruppen, og at de har store utfordringer med pasienter som ikke er i stand til å ivareta seg selv.
– Kommunene har fått et for stort ansvar for enkelte grupper. Det gjelder nettopp de gruppene som har de største utfordringene med å håndtere sine problemer, sier Bjørgen.
Bjørgen påpeker samtidig at pasienter med rus og psykiatri, samt folk med alvorlig psykoseproblematikk i dag får for rask utskriving. Han understreker at man ikke kan forvente at kommunene skal ta i mot folk på veldig kort varsel.
– Hjemme alene
– De fleste kommunene ser at dette er innbyggere som skal ha et godt tilbud men de opplever seg veldig hjemme alene med ansvaret for disse brukerne, sier avdelingsdirektør i Kommunsekstorens organisasjon KS, Tone Marie Nybø Solheim til NRK.
Hun er ikke overrasket over resultatene i undersøkelsen.
– Den sier mye av det kommunene har sagt til oss før. De kjenner at dette er de mest sårbare innbyggerne de har. Samtidig er det kanskje den gruppen det er vanskeligst å finne et godt tilbud til, sier Nybø Solheim.
Hun mener at det er balansegangen mellom alle involverte grupper som er en av de største utfordringene.
Mange dimensjoner
– Det er vanskelig fordi det handler om den enkeltes trygget, omgivelsenes opplevelse av trygghet og det handler om de ansettes trygghet, så dette er en utfordring som skal ha mange dimensjoner i seg, sier Nybø Solheim.
I NRKs reportasje kom det frem at folk flytter fra områder der utsatte grupper flytter inn. Dermed blir integreringen enda vanskeligere.
Nybø Solheim mener kommunene må få hjelp av spesialisthelsetjenesten og ikke stå alene om ansvaret.
– Vi ser at der er det nettopp det gode samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene og det felles ansvaret som er en av suksessfaktorene.
