NRK Meny
Normal

– Pisa-undersøkelsen blåses helt ut av proporsjoner

Tirsdag får vi vite om norske elever har gjort framgang på Pisa-testen de siste tre årene. Professor Svein Sjøberg advarer mot å legge for mye i resultatene, og mener at Pisa er «håpløs» som samlet måleenhet på kvalitet i skolen.

Professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo Svein Sjøberg

Professor Svein Sjøberg mener at Pisa-undersøkelsen har fått en politisk og offentlig betydning som slett ikke er i samsvar med det som blir målt.

Foto: NRK

Siden den første Pisa-undersøkelsen ble lagt fram i 2001 har den fått en enorm betydning for utformingen av den norske skolepolitikken, mener professor Svein Sjøberg ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Det synes han er helt ufortjent.

– Pisa-resultatene brukes som en indikator på kvaliteten på norsk skole, men i virkeligheten måler de bare en svært liten del av hele bildet. Undersøkelsen blir blåst helt ut av proporsjoner, sier han til NRK.no.

Sjøberg viser til at det kun er ferdighetene i matte, naturfag og lesing som testes, og at fag som historie, geografi, samfunnskunnskap, fremmedspråk, kroppsøving og kunst er utelatt.

– Pisa har fått en politisk og offentlig betydning som slett ikke er i samsvar med det som blir målt. Spesielt ille er «resultatlistene» der landene er rangert etter gjennomsnittlig Pisa-score. Bak det hele ligger en tro på at man kan redusere noe så komplisert som kvaliteten av et lands utdanningssystem til ett tall, sier Sjøberg.

– Måler ikke kvalitet

Professoren trekker også fram at testen ikke forholder seg til norske læreplaner, noe han mener bør være sentralt når man skal vurdere kvaliteten i skolen.

– Vi har blant annet en formålsparagraf som inneholder de verdier og idealer skolen skal bygge på. Det ser ut til at Pisa trumfer alle slike hensyn.

– Pisa har endret skoledebatten, både i media, i offentligheten og blant politikere. Den har ført til at fokuset i skolen har blitt dreid voldsomt mot testbar kunnskap, sier han.

Sjøberg understreker at undersøkelsen kan være et nyttig verktøy på enkelte felt.

Han peker på at de svenske Pisa-forskerne har påvist hvordan ulikheten i det svenske samfunnet øker. Ulikheten mellom elevene ut fra sosial bakgrunn blir større, og ulikhetene mellom skolene øker.

Men Pisa-score er håpløs som en samlet måleenhet på kvalitet i skolen, mener han.

– Pisa-undersøkelsen hevder at den måler hvor godt ungdommer er forberedt på å møte framtidas utfordringer. Og det mener de at man kan måle i denne totimers skriftlige testen, i en setting hvor elevene ikke kan samhandle verken med hverandre eller bruke datateknologi. Dette er likner ikke noen situasjoner man ellers møter, verken på jobb eller i daglivet. Jeg kaller det «mission impossible», sier Sjøberg.

– Gir ingen dom over norsk skole

Marit Kjærnsli

Marit Kjærnsli, leder for Pisa-prosjektet i Norge.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Prosjektleder for Pisa-undersøkelsen i Norge, Marit Kjærnsli, er enig i med Sjøberg i at rangeringen mellom de forskjellige landene er lite interessant.

Hun peker på at testen måler tre sentrale fagområder, men er enig i at den selvsagt ikke er noe mål på den helhetlige kvaliteten i skolen.

– Pisa kan ikke gi en dom over norsk skole. Det er lite interessant om Norge går opp eller ned et par plasser. Hver enkelt score har en liten feilmargin som man må ta hensyn til når man tolker resultatene, sier hun.

Også Kjærnsli understreker at det er mange fagområder som ikke blir målt i testen.

– Det er riktig at Pisa er et av prosjektene som har fått mest oppmerksomhet i media. Likevel bruker skolemyndighetene Pisa kun som én av mange indikatorer, Pisa har derfor ikke den enorme betydningen for norsk skole som man kan få inntrykk av, sier hun.

– God pekepinn

Pisa-lederen mener imidlertid at man kan lese mye nyttig ut av resultatene likevel.

– Undersøkelsen kan gi en god pekepinn på hva det bør jobbes videre med i den norske skolen. Det er umulig å kopiere hele systemet til andre land som gjør det bra. Men resultatene kan brukes fornuftig, for å prøve å finne ut hva vi kan lære av andre, sier Kjærnsli.

Selv om oppgavene i Pisa-testen ikke baserer seg på norske lærerplaner, mener prosjektlederen at de i høyeste grad er relevante for norske elever.

– Oppgavene omhandler temaer som fageksperter mener er viktig kunnskap. Det ville vært veldig rart om norske læreplaner skilte seg veldig mye fra hva fageksperter mener er viktig. Vi mener at Pisa-oppgavene er relevante for norsk skole. For eksempel måler ikke Pisa alt i læreplanene for matematikk, som er hovedområde denne gangen. Samtidig er alle Pisa-oppgavene dekket av kompetansemål i læreplanen eller grunnleggende ferdigheter i regning, sier hun.

Flere undersøkelser med samme trend

Helt siden de første Pisa-resultatene ble lagt fram i 2001, har de vært gjenstand for heftig debatt.

Kristin Clemet, som var kunnskapsminister da den første undersøkelsen kom, har i ettertid sagt at den sendte sjokkbølger inn i Skole-Norge. Hun mener Pisa-testen var den første internasjonale komparative undersøkelsen som hadde «noe ved seg».

Undersøkelsen fra år 2000 viste at norske elever lå rundt gjennomsnittet i Europa.

Senere viste resultatene fra 2003 og 2006 en tilbakegang på alle fagområder, mens undersøkelsen fra 2009 viste forbedring.

Prosjektleder for Pisa i Norge, Marit Kjærnsli, mener at det ikke er Pisa-undersøkelsen alene som er blitt lagt til grunn når skolepolitikere har tatt utviklingstrekkene på alvor.

– Grunnen til at den negative utviklingen fra 2000–2006 fikk så stor betydning, tror jeg er at mange andre undersøkelser og forskningsresultater viste samme trend, sier hun.

– Ikke liten og uviktig del

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen understreker at Pisa-undersøkelsen kun er ett av flere verktøy som brukes til å vurdere kvaliteten i skolen.

Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

– Pisa-undersøkelsen viser hva 15-åringer har av kunnskap innen matematikk, naturfag og skriving. Jeg vil ikke kalle det en liten og uviktig del av hva elevene jobber med. Det er viktig å følge med på hvordan utdanningspolitikken lykkes også innen disse tre feltene, sier han til NRK.no.

Samtidig påpeker kunnskapsministeren at vi ikke må se oss fullstendig blinde på tester som Pisa, og at de ikke gir hele bildet.

– Pisa gir ikke et totalbilde av kvaliteten i norsk skole. Den er en indikator på kunnskapsnivået til 15-åringene. Det gir nyttig informasjon, og spesielt når vi kan se på resultater fra flere undersøkelser. Trenden er langt viktigere enn enkeltresultater, sier han.

Heller ikke Isaksen kommer til å bry seg særlig mye om plasseringen Norge får i rankingen når han tar fatt på arbeidet med å følge opp undersøkelsen.

– Det viktigste med Pisa-undersøkelsen er ikke om vi er nummer 15 eller tre på en enkelt undersøkelse, men muligheten resultatene gir til å se vår egen utvikling over tid. Pisa-undersøkelsen gir også mye viktig informasjon om elevers holdninger og motivasjon, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger