Den internasjonale PISA-testen, som offentliggjøres dag, har blitt gjennomført i Norge tre ganger før. Og hver gang den kommer, får den enorm oppmerksomhet.
Programme for International Student Assessment (PISA) gjennomføres hvert tredje år, og måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.
Den ble gjennomført første gang i 2000, og har siden den gang vist nedgang i norske elevers ferdigheter - innen de områdene undersøkelsen måler. I 2006 oppnådde norske elever laveste kompetansenivå i lesing siden målingen startet.
- Les også:
Presterte dårlig
I den første PISA-undersøkelsen, som hadde fokus på naturfag, kom Norge ut med den tredje høyeste poengsummen i Norden, og plasserte seg akkurat på OECD-gjennomsnittet.
I 2003 hadde resultatene blitt dårligere. Island, Danmark og Sverige presterte bedre enn OECD-gjennomsnittet på 500 poeng, mens Norge lå under.
– Det ble en voldsom debatt da resultatene kom, og det ble det i mange land i Europa. Dette var den første internasjonale komparative undersøkelsen som hadde noe ved seg, forteller Kristin Clemet, leder i tankesmia Civita.
– Visste lite
Clemet var kunnskapsminister da resultatene av de to første PISA-undersøkelsene ble offentliggjort.
– Grunnen til at det ble et sjokk var at det var at veldig mange land ikke hadde egne kvalitetsvurderingssystemer. I Norge hadde venstresiden holdt igjen med dette, så vi visste faktisk ikke hvordan det stod til i norsk skole.
Norge ville før 2000 ikke ha slike kontrollsystemer - det ble oppfattet som negativt, forteller Clemet.
– Derfor visste vi veldig lite. Og plutselig fortalte denne testen oss hvordan det stod til i norsk skole.
– Debatten gir feil inntrykk
I 2006 kom Norge ut med lavest poengsum av de nordiske landene, og Norge hadde også lavere poengsum enn Latvia, Litauen og Estland. Dette ble tatt opp i Jens Stoltenbergs nyttårstale som «et alvorlig varsel».
De nordiske lærerorganisasjonene sier i dag at de . Kristin Clemet er enig i at debatten i etterkant av undersøkelsene kan bli voldsom.
– Den kan gi inntrykk av at hele skolepolitikken kjøres på grunnlag av PISA-undersøkelsen, men det mener jeg imidlertid er helt feil, sier Clenmet.
Hun forteller at det er svært mange kilder til kunnskap om norsk skole i dag, både nasjonal forskning og flere internasjonale undersøkelser.
– Det som er fint med alle disse undersøkelsene er at de i hovedsak peker en vei, og forteller oss om det samme problemet i norsk skole, sier hun.
– Vi har hatt veldig mange elever som ikke har greid å tilegne seg grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving, for store sosiale skiller, og for lav lærerkompetanse.
- Les også:
Overrasket over oppmerksomheten
Prosjektleder for PISA i Norge, Marit Kjærnsli, undrer seg over at PISA-undersøkelsen får så mye oppmerksomhet.
– Det har vi lurt på mange ganger. Det er litt overraskende for oss, men det er vel fordi vi ikke har hatt slike internasjonale undersøkelser før denne. Når har vi selv mulighet til å se på endring fra gang til gang, sier Kjærnsli.
– Det er spennende, og det er viktig å få tall og objektive målinger som bakgrunn for en skoledebatt, sier hun.
