PISA-sjefen mener norsk skole har et stort, skjult problem

Mannen bak PISA-undersøkelsene mener norske myndigheter har tatt lite effektive valg i skolepolitikken. Det store problemet befinner seg bak fasaden. – Dere klarer ikke å løfte de svakeste elevene, sier Andreas Schleicher.

Andreas Schleicher

– Norge har satset på å ha mange lærere i stedet for å ha gode lærere, sier Andreas Schleicher, sjefen for de internasjonale PISA-undersøkelsene.

Foto: NRK

Mens flere andre land kan slite med resultater som viser store forskjeller mellom ulike skoler, er det et annet problem som kjennetegner Norge.

– I Norge er det ikke så store forskjeller på skolene, men det store problemet er at det er enorme forskjeller på elevenes prestasjoner på den enkelte skole, sier Schleicher.

– Skolene ser like ut. Når man sammenligner de ulike skolenes resultater, er det ikke så store forskjeller. Men når man går nærmere inn og ser på hva som skjer på den enkelte skole, ser man de store ulikhetene.

Mener norske myndigheter har prioritert feil

Andreas Schleicher leder de internasjonale skoleprøvene, kjent som PISA-undersøkelsene. Allerede for over seks år siden advarte han mot at den norske skolen ikke klarer å løfte de svakeste. Den gangen mente Schleicher at det norske skolesystemet aksepterte at noen elever blir tapere.

Årene har gått, men ikke mye har endret seg, ifølge Schleicher.

– Mange elever på norske skoler faller gjennom sprekkene i skolesystemet. Elevenes resultater varierer veldig, uten at lærerne er godt nok rustet til å fange det opp og gjøre noe med det.

Schleicher er ikke imponert over den norske skolepolitikken. Han mener Norge har satset på å ha mange lærere i stedet for å ha gode lærere.

Høy lærertett kan være en fin fasade, men løser ikke det største problemet, mener PISA-sjefen.

– Norske myndigheter har brukt penger på en lite effektiv måte. Ser man på ulike land rundt i verden, er det de som prioriterer kvaliteten på læreren, som gjør det best, sier Schleicher.

– Norge har i stedet brukt penger på å gjøre klassene mindre, men ikke nødvendigvis på å forsøke å tiltrekke seg de flinkeste lærerne, legge til rette for at de kan utvikle seg og bli enda bedre lærere. Det er store rom for forbedringer i Norge, konkluderer han.

– Lar ikke de svakeste nå sitt potensial

PISA-undersøkelsene har vist en solid bedring i en rekke land. Blant de europeiske landene trekker Schleicher frem Polen som et eksempel på et land som har klart det han mener Norge ikke klarer.

Ifølge Schleicher har Polen halvert gapet i elevenes prestasjoner ved at de har klart å løfte de svakeste.

PISA-sjefen peker på at den norske skolen ikke klarer å gi spesielt elever med innvandrerbakgrunn og vanskeligstilte barn og unge den undervisningen som gjør at de virkelig kan nå sitt potensial.

– Det som ofte skjer i Norge, er at lærere senker forventningene og kravene til elever med en vanskelig eller utfordrende bakgrunn. De gjør undervisningen lett for dem og sier: «Du som har hatt det tøft, skal slippe å ha det så krevende her.» Det er en helt gal oppskrift, sier Schleicher.

Halvorsen: – Rom for bedring, men vi er på rett vei

Kristin Halvorsen

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen påpeker at de svakeste elevene har fått bedret resultat i lesing og mener det viser at skolepolitikken har vært riktig.

Foto: NRK

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) går ikke med på at den norske skolepolitikken har vært feilslått.

– Jeg har absolutt ambisjoner om at vi skal komme mye lenger enn det vi har gjort, men vi har veldig god fremgang å vise til. Den siste PISA-undersøkelsen viste at de svakest presterende elevene hadde tatt igjen et helt år i lesing, sier Halvorsen.

I PISA-testen tilsvarer 30 poeng ett klassetrinn, altså ett års undervisning, og den er denne poengøkningen Halvorsen viser til.

– Det betyr at vi gjør noe som er riktig og viktig, og det må vi holde fast ved.

Kunnskapsministeren sier hun vil sørge for at lærere får videreutdanning, men at Schleichers kritikk ikke får henne til å gå bort fra satsingen på mange lærere og små klasser.

Så det er fortsatt en prioritet?

– Det er fortsatt prioritert, og det bestemmer ikke OECD, sier Halvorsen.

Se Brennpunkt om skolepolitikk på NRK1 klokken 21.30 tirsdag. Trenger norske skoler og norske elever mer konkurranse for å heve prestasjonene? Brennpunkt har sett hvordan det er i både Sverige og Finland. I hvilken retning skal den norske skolen gå?

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Valgresultat banner» i nytt vindu

Les mer om stortingsvalget