Mener Norge kan spare 154 milliarder på bedre kosthold

Rapporten, som legges frem onsdag formiddag, viser flere tydelige endringer i nordmenns kosthold de siste ti årene:

• Vi spiser mer grønnsaker. I 2006 spiste en gjennomsnittsnordmann 65,4 kilo i året. I 2016 var tallet 83,6 kilo. Det er nesten 50 kilo mer enn man spiste på midten av 1950-tallet.
• Kjøtt og kjøttbiprodukter har gått opp fra 71,4 til 77 kilo. Fisk går noe ned.
• Vi drikker mindre melk. Mengden helmelk gikk ned fra 24,2 til 16,7 kilo, mens lettmelk og skummet melk har falt fra 85,6 til 68,3 de siste årene. På 1950-tallet fikk vi i oss over 190 kilo helmelk i året.
• Sukkerforbruket har også gått ned. Fra 34,4 kilo i 2006 var vi nede i 26,8 kilo i fjor. Brus bidrar med rundt fem kilo sukker per person i året.

«Vurdert opp mot Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger spiser vi for lite grønnsaker, frukt, bær, grove kornvarer og fisk. Vi får også i oss for mye mettet fett, sukker og salt og for lite kostfiber og enkelte vitaminer og mineraler», heter det i rapporten.

Den påpeker også at mange lider av vitamin D-mangel, og at jodinntaket er urovekkende lavt, spesielt hos unge kvinner og gravide.

• Les også: Helsedirektoratet advarer mot ufiltrert kaffe

– Spis mer fisk

Helsedirektoratet mener forbruket av grønnsaker, frukt og bær bør fortsette å øke.

– Å spise grønt er noe av det aller viktigste man gjør for helsa si, sier divisjonsdirektør Linda Granlund.

Direktoratet påpeker også at andelen mettet fett i det norske kostholdet fortsatt er vesentlig høyere enn anbefalt, mens fiberinnholdet er lavere enn anbefalt.

Saltinntaket er anslått til ti gram per person om dagen. Det er dobbelt så høyt som anbefalt.

– Kjøttprodukter er en av hovedkildene til mettet fett og salt, og et høyt inntak av dette utgjør en helserisiko, sier Granlund.

Helsedirektoratet varsler at de vil ha følgende endringer:

• 20 prosent økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær.
• Økt forbruk av fisk, begrenset forbruk av rødt kjøtt og fete kjøttprodukter
• 20 prosent økt forbruk av grove kornprodukter/fullkorn
• Vridning av forbruket til magre meieriprodukter på bekostning av fete alternativer
• Vridning i forbruket fra fete potetprodukter til matpoteter
• Videre nedgang i forbruket av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje
• Flere spedbarn fullammes og ammes
• Redusert inntak av mettet fett, tilsatt sukker og salt

Disse tiltakene er en del av nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, som går frem til 2021.

Helsedirektoratet vil ha oss til å spise mer fisk, og anbefaler både fiskepålegg og fisk til middag to til tre ganger i uka. Inntaket er særlig lavt i de yngre aldersgruppene, påpeker rapporten.

– Det å bytte én eller to kjøttmiddager i uken med fisk, vil gi store effekter på helsa, sier Granlund.

• Les: Nordmenns kjøttforbruk fortsetter å øke
• Les: Slik kutter du ned på saltet

Kan spare 154 milliarder

Ifølge Folkehelseinstituttet er det en jevn økning av fedme og overvekt blant norske voksne. I alderen 40-45 år er hver fjerde mann og hver femte kvinne overvektig.

Helsedirektoratet mener en gjennomsnittlig nordmann kan skaffe seg to «gode leveår» ved å endre kostholdet i tråd med myndighetenes råd.

Ifølge direktoratet kan samfunnsgevinstene utgjøre 154 milliarder kroner i året i bedret helse, lavere kostnader til helsetjeneste og lavere produksjonstap som følge av sykdom, uførhet og død.

Rapporten viser også til Verdens helseorganisasjons (WHO) globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse, der målet er en nedgang på 25 prosent i tilfeller av tidlig død av kreft, hjerte- og karsykdommer, type-2 diabetes og kols innen 2025.

• Les også: Gjennomsnittsvekten øker: – Vi må tørre å si at det er et klasseproblem