Hopp til innhold

Nordmenns kjøttforbruk fortsetter å øke

Tross anbefalinger om å kutte, økte kjøttforbruket i Norge i fjor. Kjøtt må bli dyrere, mener Natur og Ungdom.

Lammekjøtt i kjøttdisk

Nordmenns kjøttforbruk går ikke ned, tross kostholdsråd og gode hensikter i spørreundersøkelser. – Man er mer vant til å tilberede kjøtt til middag, sier Linda Granlund i Helsedirektoratet.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

– Vi håper at denne trenden vil snu, for vi er bekymra for at vi spiser såpass mye kjøtt og såpass lite fisk, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet.

Nordmenn spiste ukentlig over 800 gram rødt kjøtt, rå vekt, i 2016, ifølge rapporten «Kjøttets tilstand». Direktoratet anbefaler maksimalt 500 gram rødt og/eller bearbeida kjøtt i uka, ferdig tilberedt.

Akkurat hvor mye mer enn kostholdsrådet vi spiste, er vanskelig å fastslå ifølge direktoratet, men forbruket er høyere enn anbefalt.

Rapporten viser også at det samla kjøttforbruket økte fra 2015 til 2016, fra 53,7 til 54 kilo. Alt i alt har nordmenns kjøttforbruk mer enn dobla seg siden 50-tallet.

– Mer trygg på å lage mat med kjøtt

I 2016 spiste vi like mye storfe, litt mindre lam og svin, en del mer fjørfe og litt mer viltkjøtt som året før.

Beregnet reelt kjøttforbruk (kilo per innbygger). Graf.

Grafene viser reelt forbruk av ulike kjøttyper fra 2008 til 2016. Talla kommer fra Animalia, som eies av Nortura. GRAFIKK: Mari Grafsrønningen

Stadig gjør norske medier eller bransjeaktører spørreundersøkelser om kjøttforbruk, og mange – ofte minst en fjerdedel av oss – svarer at vi har planer om å spise mindre kjøtt.

Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet

Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet.

Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet

Men planene gjennomføres ikke, viser statistikken.

– Man er mer vant til å tilberede kjøtt til middag, og føler seg mer trygg på å få det til. Flere sier at de mangler kunnskap for eksempel fisk, sier Granlund.

Direktoratet begrunner sine kjøttråd i helsa. Risikoen for visse kreftformer øker ved inntak av bearbeida kjøtt. I tillegg kan saltinnholdet i en del kjøttvarer øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Andre har miljøet som begrunnelse når de maner til mer fisk og grønt og mindre kjøtt. Kjøttproduksjon krever større ressurser per kilo ferdig matvare enn grønnsaker. Natur og ungdom er spesielt opptatt av at vi skal spise mindre av dyra som lever på kraftfôr.

Natur og ungdom: – Kjøtt må bli dyrere

– De siste tiåra har det skjedd en stor økning i hvor mye kjøtt vi spiser. Særlig har svin og kylling økt, og dette er kraftforkrevende kjøttproduksjon. Vi mener at vi heller må spise kjøtt fra dyr som har gått på beite, som lam og storfe, sier Natur og Ungdom-nestleder Gaute Eiterjord.

Gaute Eiterjord, Natur og Ungdom

Gaute Eiterjord, nestleder i Natur og Ungdom.

Foto: Natur og Ungdom

Han tror at nordmenn har gode hensikter og virkelig ønsker å kutte i kjøttforbruket, men at vi møter en barriere i butikken. Det som er lettvint og billig, er kjøtt.

– Det trengs mer enn bare offentlig kostholdsråd. Hvis kjøtt hadde vært litt dyrere, hadde folk i større grad valgt bærekraftig kjøtt eller alternativer til kjøtt, mener Eiterjord.

Mer reklame for mat uten kjøtt og opplæring i skolen hadde bedra statistikken, tror han.

– Tar tid å endre kosthold

Granlund i Helsedirektoratet tror at myndighetene må bli enda flinkere til å fortelle hvordan vi kan lage mat uten kjøtt.

– Vi har inngått et samarbeid med matbransjen, og jobber blant annet sammen med sjømatnæringa om å øke inntaket av fisk og sjømat med 20 prosent innen 2021. Vi håper vi greier å få ei utvikling i riktig retning innen da, men vi veit at det tar tid å endre kosthold, sier hun.