Mener Nordea villeder kundene inn i «merkelig» fond

– Vi anklager dem for brudd på markedsføringsloven fordi de villeder småsparere når de sier at deres aktive forvaltede fond gir større sannsynlighet for meravkastning. Det har de ikke dokumentert, og de tar seg godt betalt, sier Inger Lise Blyverket, som er direktør i Forbrukerrådet.

• Aktivt forvaltede fond er fond hvor forvaltere skal forsøke å være smartere enn de andre investorene på børsene.
• Målet er å slå markedsavkastningen, gjennom å oppnå såkalt meravkastning.
• Slike fond er langt dyrere enn fondene som følger børsene, men kaster ikke nødvendigvis bedre av seg av den grunn. Ofte mindre.

– Aktivt forvaltede fond i Nordea koster fire ganger så mye som indeksfond. Totalt sett, for hele bransjen, så har vi regnet ut at det beløper seg til to milliarder kroner årlig, i form av for høye kostnader for oss pensjonssparere, sier Blyverket.

• LES OGSÅ: Nordea kobles til omfattende hvitvaskingsskandale

– Har ikke fått dokumentasjon

Kommunikasjonsdirektør i Nordea Christian Steffensen sier de har mottatt klagen fra Forbrukerrådet, og nå vil bruke tid til å gå gjennom den.

– Vårt utgangspunkt er at vår kommunikasjon rundt den forvaltningen vi har og de fondene vi har skal være i tråd med markedsføringsloven. Hvis vi har gjort noe som ikke er i overensstemmelse med det skal vi selvfølgelig rette på det, sier han.

Forbrukerrådssjef Blyverket sier de har bedt Nordea dokumentere at fondene deres holder det de lover.

– Vi har i lang tid sett at Nordea aktivt har forsøkt å få småsparere over på sine dyre og aktivt forvaltede fond. Vi har etterspurt dokumentasjon, og de har hatt god tid på å finne den frem og gi den til oss. Det har de ikke vært i stand til, sier hun.

Tror aktiv forvaltning kan gi god avkastning

Steffensen i Nordea sier at banken er en aktiv forvalter som har god tro på at de kan gi god avkastning til sine kunder.

– I tillegg tilbyr vi også indeksfond til de kundene som ønsker det. Hva som er det beste valget vil avhenge av den enkelte kundes behov, villighet til å ta risiko og tidshorisonten på sparingen.

– Men er ikke behovet å tjene mest mulig penger?

– Jo, men her vil man måtte vurdere hver enkelt kundes behov, risikovilje og tidshorisont for å finne den spareløsningen som er best egnet. Det går ikke an å gi noe entydig og generelt svar på det, kun knyttet opp til kostnader på fondet, sier Steffensen.

– Men mener dere at det finnes kunder som har behov for å tjene mindre penger?

– Nei, det mener vi ikke.

Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet skjønner ikke at Nordeas kunder etterspør aktivt forvaltede fond.

– Det høres veldig merkelig ut. Det er ingen av oss som ønsker å betale mer enn vi må for å få en tjeneste eller vare levert, det gjelder også på fondsområdet. Dette faller på sin egen urimelighet. Jeg pleier å kalle de som fremsnakker aktive fond for såkalte indeksfornektere. Dette tyder på at de er i den kategorien, avslutter hun.

På krigsstien mot aktive fond

• Forbrukerrådet er på krigsstien mot aktive fond, og har anlagt gruppesøksmål på vegne av 180.000 kunder mot DNB.
• LES OGSÅ: DNB frifunnet i gruppesøksmål
• Banken vant første runde i tingretten. Andre runde er avsluttet i lagmannsretten, men dom er ikke så langt avsagt.
• Deres egen gjennomgang av avkastningen i aktivt forvaltede fond vs indeksfond i perioden 1998-2017 viser at norske aktivt forvaltede fond har slått markedet etter alle gebyrer og kostnader, mens globale, europeiske og nordiske ikke har gjort det.