DNB frifunnet i gruppesøksmål

Oslo tingrett frifinner DNB i Norgeshistoriens største gruppesøksmål. Forbrukerrådet krevde 690 millioner kroner på vegne av 180.000 kunder.

Rune Bjerke

Konsernsjef Rune Bjerke og DNB er frifunnet i Oslo tingrett for å ha tatt for mye betalt for et produkt som ikke holdt det det lovet.

Foto: DNB

Oslo tingrett mener domstolene ikke er rette instans til å avgjøre minstegrensen for hva som regnes som aktiv forvaltning.

Det er noe som Stortinget som lovgiver må ta stilling til dersom politikerne ønsker det, mener retten.

Det er blant begrunnelsene for at DNB er frifunnet i det gigantiske gruppesøksmålet som rådet anla mot landets største bank. Søksmålet ble berammet i kjølvannet av blant annet sterk kritikk fra Finanstilsynet mot aksjefondet DNB Norge (Se mer om dette lenger ned).

– Dette er en trist dag for norske fondssparere, sier Forbrukerrådets direktør Randi Flesland i en kommentar.

Hun sier at det er mye i dommen som taler for en anke, og at rådet nå har en måned til å vurdere rettslig omkamp.

Fordi saken er prinsipiell og ikke har vært prøvd for domstolene tidligere, skriver retten at Forbrukerrådet slipper å dekke motpartens sakskostnader.

  • LES DOMMEN HER

– Reell mulighet til å tjene mer enn i et indeksfond

Forbrukerrådet

Randi Flesland er direktør i Forbrukerrådet. Hun sa i tingretten til NRK at rådet ville anke dommen dersom tingretten frifant DNB.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

Gruppesøksmålet dreide seg om DNB Asset Management AS tok seg betalt for forvaltningstjenester som ikke ble levert. Kravet var på totalt på 690 millioner kroner.

Retten mener etter en samlet vurdering at andelseierne ikke hadde rettslig krav på noen høyere grad av aktiv forvaltning enn den de fikk.

Rettens konklusjon er basert på følgende:
1. Andelseierne betalte for en aktiv forvaltning som skulle gi en reell mulighet for meravkastning.
2. Andelseierne hadde en reell mulighet til å tjene mer på DNB-fondene enn i et indeksfond, selv om denne muligheten var liten.
3. Lovgiver har ikke satt en minstegrense for graden av aktiv forvaltning. Retten mener det er tvilsomt om en slik minstegrense er ønskelig, og at domstolene uansett ikke er rette instans til å sette den.

DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld sier til NRK at retten nå har slått fast at det var en reell mulighet for å få meravkastning i fondet, og at kundene derfor fikk det de betalte for.

Even Westerveld inne i DNBs hovedkontor

– Vi har hele tiden ment at dette har vært et aktivt forvaltet fond. Dethar retten nå slått fast, og det er vi glade for, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

– Så kundene har ikke vært lurt slik Forbrukerrådet har hevdet i over to år, sier Westerveld.

Krevde prisavslag for høye gebyrer

Forbrukerrådet krevde i utgangspunktet 690 millioner kroner i gebyrer tilbakebetalt på vegne av 180.000 fondskunder. Påstanden er at DNB i tre aksjefond tok seg betalt for såkalt «aktiv» forvaltning, mens banken i praksis leverte tilnærmet «passiv» forvaltning (også kalt indeksnær forvaltning).

Aktivt forvaltede fond har gjerne fem-seks ganger høyere årlige gebyrer enn passivt forvaltede fond. Det er denne forskjellen i gebyrer Forbrukerrådet har krevd tilbakebetalt på vegne av kundene.

Rådet har krevd prisavslag på gebyrene.

Forbrukerrådets søksmål støttet seg blant annet på den skarpe kritikken DNB fikk av Finanstilsynet våren 2015. Der stod det blant annet at forvaltningen var «kritikkverdig og i strid med kravene til god forretningsskikk».

Tilsynet skrev at kritikken var særlig sterk fordi fondene rettet seg mot ikke-profesjonelle investorer.

I kjølvannet av dette gjorde DNB flere endringer, blant annet senket banken prisen på de årlige gebyrene.

Fondet er forvaltet indeksnært, men tilbudt og priset fra Foretaket som om det var et aktivt forvaltet fond. Foretaket har på denne måten tatt seg betalt for noe det ikke har levert.

Finanstilsynet mars 2015
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger