Ny studie: Stemmerett til 16-åringer øker valgdeltakelse

Greta Thunberg (17) ble kåret til årets person i Time Magazine for sitt klimaengasjement, og i 2017 fikk Malala Yousafzai Nobels fredspris som 17-åring. Begge var da for unge til å stemme i sine egne hjemland.

En ny studie viser at å gi stemmerett til 16-åringer har økt valgdeltakelsen i flere land.

– Valgdeltakelsen i de landene som har senket stemmerettsalderen går opp på sikt, sier Johannes Bergh, leder for valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning.

Han er blant medredaktørene i den nye boken «Lowering the Voting Age to 16: Learning from Real Experiences Worldwide». I boken har forskerne blant annet tatt for seg valgdeltakelsen i Argentina, Brasil, Ecuador, Nicaragua og Østerrike.

Sammenlignet med dem som fikk stemmerett det året de fylte 18 år, er valgdeltakelsen over fem prosentpoeng høyere ved senere valg blant dem som fikk stemme som 16-åringer.

Vil senke stemmealderen

Venstrepolitiker Guri Melbye, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, mener at resultatene er et godt argument for å sette ned stemmerettsalderen i Norge.

– Vi ønsker jo at flest mulig skal delta i demokratiet og bruke stemmeretten sin, og da er det tydeligvis et godt tiltak å senke stemmerettsalderen til 16 år, sier Melby.

• – Dei som ikkje nytter stemmeretten, har ingen rett til å klage

– Overføringsverdien er liten

Selv om studien ikke har sett på Norge, så sier Bergh at resultatene har vært svært like i alle landene de har sett på.

– Det kan derfor ha en overføringsverdi, sier han.

Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre, som også sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, er ikke overbevist.

– Disse landene har en helt annen type ungdomskultur og politisk engasjement, og ikke minst demokratisk kultur enn vi har i Norge. Jeg synes at overføringsverdien er litt liten, sier Tybring-Gjedde.

Trygt å senke stemmeretten

En negativ effekt av å gi stemmerett til unge velgere, er at de hopper mer frem og tilbake mellom partier, forteller Bergh. Om de yngre velgerne er kloke nok til å delta på valg, sier han er opp til politikerne å avgjøre.

– Det er riktig å si at 16- og 17 åringer vet litt mindre og er kanskje litt mindre interesserte i politikk, enn de som er litt eldre, sier han.

Selv om Bergh sier at resultatet har en positiv effekter på tilliten til det politiske systemet hos de unge, så mener Høyre-politikeren at de bør vente med å gå til stemmeurnene til de er myndige.

– Jeg tror unge endrer seg, men også lytter til argumenter, som kan være positivt, men jeg mener man bør kunne bestemme over seg selv når man skal være med å stemme for andre, sier Tybring-Gjedde.

Venstrepolitiker Guri Melbye mener at det engasjementet unge viser i dager er gode argumenter for å trygt kunne senke stemmeretten.

– Det er veldig mange tenåringer som engasjerer seg i frivillige organisasjoner og politiske saker. og hvordan demokratiet vårt fungerer, mener Melbye.