Hopp til innhold

Martine-far om Nygaard-siktelser: – Nesten ingenting man kan gjøre for å få dem utlevert

Odd Petter Magnussen mener det kan bli svært vanskelig å få straffeforfulgt de siktede i Nygaard-saken på grunn av et «gigantisk rettssikkerhetsmessig vakuum».

Odd Petter Magnussen

FRUSTRERT: Typen handlinger som både Martine og William Nygaard ble utsatt for er gjenstand for straffeforfølgelse uansett hvor i verden det skjer. Men internasjonalt er det et stort hull, mener Martines far Odd Petter Magnussen.

Foto: Svein Olsson / NRK

Kripos har nylig siktet flere personer for drapsforsøket på forlagsdirektør William Nygaard i 1993. De siktede oppholder seg i utlandet.

Det som imidlertid er svært usikkert er om Norge har utleveringsavtale med disse landene.

Martine Vik Magnussen

Martine Vik Magnussen ble drept 12. mars 2008 i London.

Foto: Privat / Reuters

– Om landenes myndighetene ikke ønsker det, er det ingenting man kan gjøre for å få dem til Norge, sier Odd Petter Magnussen.

Han er far til Martine Vik Magnussen som ble drept i London 14. mars 2008. Milliardærsønnen Farouk Abdulhak har i de ti årene som er gått, vært etterlyst, mistenkt for drapet.

Abdulhak forlot landet dagen etter Martine forsvant og flyktet via Egypt til hjemlandet Jemen. Men ti år etter drapet er han fremdeles på frifot siden verken Storbritannia eller Norge har utleveringsavtale med Jemen.

– Gigantisk rettsproblem

Å stille de siktede for retten i Nygaard-saken kan også vise seg å bli vanskelig. Mest sannsynlig oppholder de seg i land som Norge ikke har utleveringsavtale med.

- Jeg håper saken endelig blir oppklart, sier William Nygaard. NRK møtte ham utenfor hjemmet.

ÅSTEDET: – Jeg håper saken endelig blir oppklart, sier William Nygaard. NRK møtte ham utenfor hjemmet der skuddene falt 11. oktober 1993.

Foto: Tore Linvollen / NRK

Kun én person har tidligere vært pågrepet og siktet i Nygaard-saken. Mannen dro til Iran på enveisbillett dagen etter at Nygaard ble skutt. Han ble siktet for å ha avgitt falsk forklaring i 1994, men siktelsen ble senere frafalt. Han er ikke siktet i saken nå.

– Mangelen på slike utleveringsavtaler er et gigantisk rettssikkerhetsmessig problem og vakuum. Det er kjernen i Martine-saken, hvor vi har en kjent mistenkt på et kjent sted. Det er ingenting man kan gjøre annet enn å appellere til vedkommende på et menneskelig plan, sier Magnussen.

Magnussen forteller om en enorm frustrasjon. Handlingene som både Martine og som William Nygaard ble utsatt for, er gjenstand for straffeforfølgelse uansett hvor i verden det skjer. Men internasjonalt er det et stort hull, mener han.

– Det er håpløst i et internasjonalt og globalt perspektiv. Man har overhodet ikke mulighet til å straffeforfølge personer om de har flyktet over en grense, sier Magnussen, som mener at dette er noe kriminelle spekulerer i og benytter seg av.

Ser to mulige løsninger

Magnussen sier han ikke har stor tro på at det med dagens system vil bli mulig å løse saken, med mindre norske myndigheter og diplomatiet engasjerer seg.

Han ser to løsninger.

1. At mistenkte selv frivillig lar seg pågripe eller utlevere.

2. Det gjøres en ad-hoc-avtale mellom to lands myndigheter på siden av at landene ikke har utleveringsavtale mellom seg.

– Det gjøres i en del saker. Det har man lykkes med. Dessverre har man ikke i tilstrekkelig grad forsøkt dette i Martines sak, og jeg er veldig usikker på om man vil få til dette i William Nygaards sak. Men det håper jeg inderlig, sier Magnussen.

Her er politiet på åstedet etter at skuddene ble avfyrt i 1993.

Politiet sperret av huset til William Nygaard etter attentatet i 1993. Nygaard ble skutt idet han skulle sette seg inn i en bil som sto parkert på gårdsplassen i bakgrunnen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger