Advarer mot at pasienter bagatelliserer eget alkoholforbruk

Det finnes ikke presise tall, men helsemyndighetene regner med at mellom 20 og 30 prosent av alle pasienter på norske sykehus har en sykdom knyttet til alkohol.

Tommy Sjåfjell

TAUST: Tommy Sjåfjell skulle ønske at noen hadde snakket med ham om alkohol da han i mange år var inn og ut av sykehus for ulike skader som egentlig skyldtes at han drakk mye. I dag er Sjåfjell utdannet vernepleier og arbeider selv i rusfeltet.

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

Ifølge Nasjonal kompetansetjeneste TSB oppdages ikke skadelig alkoholforbruk fordi pasientene ikke forteller hvor mye de faktisk drikker.

Nå skal sykehusene bli bedre til å fange opp disse pasientene.

– Mange pasienter forteller ikke sannheten om hvor mye de drikker. Det er alvorlig og i verste fall kan pasienten dø, sier Sasa Katadzic ved Oslo universitetssykehus.

Lenger ned i artikkelen kan du teste deg selv og ditt eget forbruk.

Sasa Katadzic, Spesialrådgiver 
Pasientsikkerhet, pasientforløp og kvalitet
Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus

– Vi er avhengig av at folk sier sannheten, om vi skal klare å hjelpe, sier Sasa Katadzic ved medisinsk klinikk ved Oslo universitetssykehus.

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

– Mange bagatelliserer eget alkoholforbruk, sier Sasa Katadzic, spesialrådgiver ved medisinsk klinikk ved Oslo universitetssykehus.

Han er opptatt av at sykehuset skal gi pasientene riktig hjelp.

– Det er veldig mange i Norge som drikker alkohol. Hvis du bare får spørsmål om du drikker alkohol, svarer de fleste ja. Ofte går vi ikke videre og kartlegger mengden alkohol pasientene drikker, sier Katadzic.

Tomme flasker

Over 60 ulike sykdommer forbindes med alkohol.

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

Han arbeider med å innføre en ny prosedyre for å kartlegge pasientenes alkoholbruk.

– Alkohol er stigmatiserende og forbindes med skam, sier Katadzic.

Han tror det er en viktig grunn til at mange unngår å fortelle hele sannheten om hvor mye de drikker.

Var ut og inn av sykehus på grunn av alkohol

I mange år av livet var Tommy Sjåfjell ut og inn av sykehus. Han drakk mye og ofte. Selv da han ble innlagt med 2,8 i promille var det ingen som tok opp spørsmålet om alkohol med ham.

Tommy Sjåfjell

– Du snakker om røyken med han som holder på å utvikle kols og om kosthold og grønnsaker med han som har en høy BMI. Hvorfor skal man ikke snakke om alkohol med han som har en alkoholskade? spør Tommy Sjåfjell

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

– I mange år av livet mitt var jeg en storforbruker av helsetjenester. Jeg drakk mye og skadet meg masse, oppsøkte legevakt og ble innlagt på sykehus. Jeg har ligget mange netter på sykehus med rusrelaterte skader, sier han.

Dette er flere år siden. I dag er Sjåfjell utdannet vernepleier og arbeider selv i rusfeltet. Han forteller at han fremdeles ser den samme unnfallenheten.

– Det som forundrer meg mest, er at de ikke snakket om det, sier han.

Han vet ikke om det hadde hjulpet, men han skulle i alle fall ha ønsket at de hadde gitt ham informasjon om at det finnes hjelp.

– Du snakker om røyken med han som holder på å utvikle kols og om kosthold og grønnsaker med han som har en høy BMI. Hvorfor skal man ikke snakke om alkohol med han som har en alkoholskade?

Innlegges med helt andre symptomer

– Våre pasienter kommer alltid med en annen diagnose. Det kan derfor virke litt på siden å stille spørsmål om alkohol, sier Katadzic.

Likevel mener han at dette er svært viktig, både for å unngå feilbehandling og for å kunne hjelpe pasientene videre.

Sasa Katadzic, Spesialrådgiver 
Pasientsikkerhet, pasientforløp og kvalitet
Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus
Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

– De fleste øyeblikkelig-hjelp-innleggelser dreier seg om lungebetennelse, korona, hjerteinfarkt, kirurgiske skader, traumepasienter og så videre, sier han.

Vi skal likevel stille spørsmål om rus og er avhengig av at folk sier sannheten.

– De som bruker alkohol daglig, kan i verste fall utvikle alvorlige abstinenser. Det kan i verste fall føre til død om vi ikke får vite det, sier Katadzic.

Tre viktige spørsmål

– Det er alvorlig når vi som behandlere i spesialisthelsetjenesten ikke får det fulle og hele bildet av hva det er som forårsaker pasientens sykdom, sier Guri Spilhaug.

Hun leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) ved Oslo universitetssykehus.

Guri Spilhaug, Seksjonsleder 
Nasjonal kompetansetjeneste TSB

– Måten helsepersonell stiller spørsmål til pasienten på, er viktig, sier Guri Spilhaug, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for rusbehandling (TSB).

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

Hun viser til at alkohol er forbundet med over 60 ulike sykdommer fra hjerte- og karsykdommer, betennelser i indre organer til kreft.

Du behøver ikke å drikke så mye. Det gjelder ikke bare stordrikkerne. Det er et ganske vanlig forbruk som kan føre til alvorlige sykdommer, sier hun.

Helseforetakene skal ha systemer for å fange opp pasienter med underliggende rusproblemer. De fleste spør derfor pasientene om dette.

– Det er likevel et problem at praksisen er ulik. I dag er det ofte individuelle måter å kartlegge pasientenes rusproblemer på, og det varierer mellom de ulike helseforetakene, sier Spilhaug.

Gjennom prosjektet Somatisk helse og rus samarbeider Nasjonal kompetansetjeneste TSB med tre helseforetak, blant dem Oslo universitetssykehus. Målet er å bedre behandlingen av pasienter med underliggende rusproblemer og utvikle et system som kan brukes over hele landet.

Tre spørsmål skal stilles gjennom testen som kalles Audit-C, sier Spilhaug.

  1. Hvor ofte drikker du alkohol?
  2. Hvor mange alkoholenheter tar du på en typisk drikkedag?
  3. Hvor ofte drikker du seks alkoholenheter eller mer?

I tillegg mener hun det er lurt å stille et siste spørsmål.

  • Har du selv eller noen du kjenner noen gang vært bekymret for ditt alkoholforbruk?
Etter festen

Over 60 ulike sykdommer forbindes med alkohol.

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

Mange sykdommer likner

Ved Oslo universitetssykehus arbeider Sasa Katadzic med å innføre en slik mer presis ruskartlegging ved akuttavdelingen. Arbeidet stanset opp da pandemien brøt ut. Nå skal det tas opp igjen.

– Mange abstinenssymptomer kan forveksles med andre sykdommer, så det gjelder å sortere riktig for å kunne gi rett behandling, sier han.

For å kartlegge pasientenes alkoholbruk på en mer systematisk måte tar de i bruk en metode som kalles Audit. Det er et verktøy for å kartlegge mengde, hyppighet og konsekvenser ved alkoholbruk.

Guri Spilhaug har stor tro på metoden.

Hun forteller at rundt åtte prosent av alle voksne menn i Norge oppfyller diagnosekriteriene for en alkoholbrukslidelse. For kvinner er tallet rundt tre prosent.

Test deg selv

Flaske med rødvin og glass.

Testen kalles AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test)

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

Du kan ta testen selv. Den viser hvordan ekspertene vurderer ditt alkoholforbruk. Testen AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test) er tilgjengelig via Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk helse.

Dette er hele testen som er noe mer omfattende enn Audit-C: TEST DEG SELV HER

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger