Hopp til innhold

Ber Norge være klar til å rulle ut vaksinen rett etter nyttår

STOCKHOLM (NRK): Svenske Richard Bergström er mannen som skal skaffe Norge koronavaksine. Han lover 2,5 millioner doser og ber oss være klare til å rulle ut vaksinen rett over nyttår.

Richard Bergström

OPTIMIST: Richard Bergström er Sveriges vaksinekoordinator. Han mener Norge vil kunne få 2,5 millioner doser vaksine mot koronaviruset allerede i løpet av første kvartal 2021. Det er nok til å vaksinere 1.250.000 nordmenn.

Foto: LOKMAN GHORBANI / NRK

– For Norges del snakker vi om leveranse på flere hundre tusen doser i januar. Og i hvert fall mellom to og to og en halv millioner doser i løpet av første kvartal, sier Sveriges vaksinekoordinator Richard Bergström til NRK.

Bergström er optimist når han møter NRK i Stockholm sentrum i dag. Det er Sverige som sørger for Norges tilgang til koronavaksiner gjennom avtalene mellom legemiddelprodusentene og EU-kommisjonen.

– Det finnes en viss grad av fleksibilitet i avtalene. Jeg får instruksjoner fra Norge om hvordan jeg skal forhandle med EU på deres vegne, forteller han

Richard Bergström er derfor det viktigste leddet mellom norske myndigheter og vaksineleverandørene.

– Det gjelder at alle forbereder seg nå, for det er nå ... «now it's happening» (nå skjer det), sier han. Og forteller at Sverige planlegger å være klare til vaksine straks nyttårshelgen er over.

Siden de vaksinene som nå er lengst fremme i utprøvingen må gis i to doser, vil det si at opp mot 1.250.000 nordmenn kan vente seg å bli vaksinert innen utgangen av mars neste år.

Nesten hele risikogruppen vaksinert før påske

Vaksineproduksjon

PRODUKSJON: Norge kan vente seg 2,5 millioner vaksinedoser allerede første kvartal neste år.

Foto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS / AFP

Folkehelseinstituttet har tidligere anslått at rundt 1,3 millioner nordmenn er i risikogruppen for å utvikle alvorlig sykdom hvis de blir smittet av koronaviruset. Et ekspertutvalg i medisinsk etikk konkluderte i november med at denne gruppen skal prioriteres i vaksineringen. Med mindre det er et voldsomt smitteutbrudd i Norge, da må helsepersonell prioriteres.

Dermed kan altså nesten alle av dem som er i risikogruppen være vaksinert i løpet av første kvartal 2021.

Bergström forteller også at det ikke er slik at svenskene får vaksinen for begge land og så fordeler en viss prosentandel til Norge. Vaksinene vil bli levert direkte til Folkehelseinstituttet fra produsentene.

– Nei. Vaksinen går ikke fysisk til Sverige først, den kommer direkte fra produsenten. Vi regner med å få leveranser fra 2–3 vaksineprodusenter i januar og februar. Siden forventer vi at ytterligere to produsenter kan levere i april. Og neste halvår kommer enda flere.

Planlegger for minus 70

Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til de første vaksinedosene. Spesielt produsenten Pfizer-BioNTech-vaksinen som trolig må oppbevares på temperaturer så langt ned som minus 70 grader. De logistiske utfordringene er noe av det mest krevende for Bergström,

– Vaksinen som trolig kommer først, den fra Pfizer har noen utfordringer på transportsiden. Men nå har man funnet en smart løsning med en boks, som gjør at vaksinen kan transporteres over lange distanser. Dette er jo særlig en utfordring for Norge og Sverige som er langstrakte land med lange avstander. Men det handler helt enkelt om planlegging.

uV_LZA_SLMg

FØRST: Vaksinen fra Pfizer-BioNTech antas å bli den første som kommer til Norge. Utfordringene med at den på oppbevares på minus 70 grader under transport og lagring, mener Richard Bergström de har funnet.

Foto: DADO RUVIC / Reuters

Og Moderna-vaksinen, som trolig kommer rett etter Pfizer er ikke er like ustabil og derfor kan den transporteres i kjøleskap. Så det må man jo ta i betraktning også når man velger hvilke vaksiner som skal brukes hvor.

– Så Pfizer-vaksinen skal kanskje brukes i storbyer og Moderna i mindre byer og tettsteder?

– Muligens. Men dette får jo de norske myndighetene ta ansvaret for.

Lovende fra Storbritannia

I dag kom også nyheten om at myndighetene i Storbritannia har hastegodkjent bruken av en koronavaksine og vil starte vaksinering allerede neste uke.

– At Storbritannia har godkjent vaksinen er lovende. Dette er jo våre tidligere kolleger som har godkjent vaksinen med samme dokumentasjon som EU bruker, så det er jo nå meget sannsynlig at EU vil fatte samme beslutning, sier Bergström.

– Men hvorfor kan Storbritannia bestemme seg raskere enn EU?

– Det er jo fordi EU er 27 land. Storbritannia kan bli enige med seg selv litt lettere. I EU er det ikke så mye debatt eller uenighet, men alle må kjenne tiltro til denne prosessen. Det får gå noen uker til.

Norge er klare

Smitteverndirektør Geir Bukholm ved Folkehelseinstituttet bekreftet allerede i midten av november at de planla å starte vaksinasjon over nyttår. Samtidig arbeides det også med en plan for i hvilken rekkefølge vaksineringen skal skje. bekrefter at de planlegger for at vaksinasjon i beste fall kan starte over nyttår.

Geir Bukholm, FHI

KLARE: Smitteverndirektør ved FHI, Geir Bukholm har bekreftet at Norge vil være klare til å starte vaksinering rett over nyttår.

Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

– Vi tar høyde for det. Vi skal være klare og forberedt på vaksinasjon fra januar måned, og vi skal også ha en rekkefølge for prioritering av de første dosene som kommer da, sa Bukholm til NRK 19. november

Det er også anslått at de som har størst fare for alvorlig sykdom og død vil være de som for vaksinen aller først.

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars 2021. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax ble 20. desember godkjent for bruk i EU. Vaksinen er rundt 90 prosent effektiv mot de opprinnelige variantene, men det er ukjent hvor godt den fungerer mot delta- og omikronvariantene.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger