Hopp til innhold

Lønnsveksten ble spist opp av høyere priser i fjor

Tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at vanlige lønnstakere gikk omtrent i null i fjor. Offentlige ledere dro i fra med en lønnsvekst på 3,3 prosent.

TBUs rapport om grunnlaget for lønnsoppgjøret 2019

RAPPORT: Leder for Teknisk beregningsutvalg (TBU), forsker Ådne Cappelen, la i formiddag fram TBUs foreløpige rapport om grunnlaget for lønnsoppgjøret 2019.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Den foreløpige rapporten fra utvalget er med på å legge grunlaget for vårens lønnsforhandlinger.

Rapporten viser blant annet forholdet mellom inntektsutviklingen og prisutviklingen i året som gikk.

– I fjor var det færre overraskelser enn vanlig. Lønnsveksten ble omtrent den samme som NHO i samråd med LO hadde anslått, sier utvalgsleder Ådne Cappelen til NRK.

Gikk omtrent i null

Rapporten for 2018 viser at lønnsveksten til de aller fleste ble spist opp av at konsumprisene økte med 2,7 prosent i fjor. Den gjennomsnittlige lønnsøkningen var på 2,8 prosent, noe som betyr at lønnstakerne i praksis gikk omtrent i null.

Dyrere strømpris enn forventet var med på å spise opp lønna.

– Vi bommet med anslagene på konsumprisindeksen som ble sju tiendeler høyere enn det vi spådde. Det var en negativ utvikling både for ansatte og bedrifter, med unntak av strømselskapene. Det er er ikke vår oppgave å spå været, sier Cappelen.

Situasjonen var noe bedre for administrerende direktørerer i offentlig sektor. Topplederne fortsetter å rykke fra andre ansatte og fikk i snitt en lønnsøkning på 3,3 prosent i 2018.

Ansatte innen helsesektoren og finanssektoren var fjorårets lønnsvinnere med en vekst på 3,3 prosent, mens ansatte i varehandelen kom dårligst ut med en lønnsvekst på 2,7 prosent.

– Hovedbildet er at lønnsutviklingen har vært veldig jevn mellom områdene, og mindre forskjeller enn det som er vanlig, sier Cappelen til NRK.

TBU presiserer at lønnsøkningen i helseforetakene blant annet skyldes strukturendringer, som flere legeårsverk.

Årslønnsveksten for industriarbeidere fra 2017 til 2018 er beregnet til 2,75 prosent. Det samme gjelder industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.

De lavtlønte har sakket akterut i perioden 2008 til 2015. De 10 prosent dårligst betalte jobbene har i denne perioden hatt lavere lønnsvekst enn snittet.

– Det har ikke vært tilfelle den senere tid. De siste årene har fordelingen vært ganske stabil, sier Cappelen.

Samtidig har kvinnene begynt å nærme seg mennenes snittlønn.

– Det har skjedd en svak tendens til utjevning i en periode. I 2018 så vi en større tilnærming på nasjonalt nivå. Kvinnene flytter seg over i næringer som gjør at gjennomsnittsnivåene nærmer seg mennene, sier Cappelen.

Mellomoppgjør

TBU kommer med disse tallene kort tid før forhandlingene starter, så arbeidstakere og arbeidsgivere skal vite hvilke tall for pris- og lønnsvekst som kan legges til grunn for årets lønnsoppgjør.

En ny rapport legges fram i juni hvor lønnsoppgjørene oppsummeres.

LOs representantskap samles i morgen tirsdag for å fastsette de endelige kravene.

Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at det kun skal forhandles om kroner og øre.

Teknisk beregningsutvalg er utvalget som møtes før de årlige lønnsoppgjørene starter. Det skal fastslå hva som er forventet prisvekst, og hva som var fjorårets lønnsvekst. I utvalget sitter de største organisasjonene både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

SE VIDEO: Teknisk beregningsutvalg er utvalget som møtes før de årlige lønnsoppgjørene starter. Det skal fastslå hva som er forventet prisvekst, og hva som var fjorårets lønnsvekst. I utvalget sitter de største organisasjonene både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger