LO om lønnsoppgjøret: Krever lønnstillegg som gir økt kjøpekraft

Økt kjøpekraft blir et viktig krav i årets lønnsoppgjør. Det har tirsdag blitt vedtatt av LOs representantskap.

I flere år har storparten av arbeidstakere fått dårligere råd. Samtidig har de vært rammet av det LO mener er en «historisk aggresiv, feilslått og urettferdig» rentepolitikk.

Store deler av industrien har likevel opplevd svært god lønnsomhet, skriver NTB.

– Det er klart at mange av våre medlemmer setter sin lit til et solid lønnsoppgjør. Og det blir vår oppgave å ikke skuffe dem, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Fredag kom årets viktigste tall for lønnsoppgjøret. Teknisk beregningsutvalg (TBU) har anslått prisveksten for 2024, et tall som legger grunnlaget for lønnsoppgjøret.

Anslaget fra TBU sier at prisene vil stige 4,1 prosent i 2024.

Lønningene må over dette hvis det skal bli økt kjøpekraft, ifølge LO.

Tallene fra TBU viser også at det ikke har vært reallønnsvekst i Norge siden 2015, perioden sett under ett.

Beredt på streik

I fjor resulterte lønnsoppgjøret i en storstreik som varte i mange dager. Streiken ble til slutt avblåst med et historisk godt lønnsoppgjør på 5,2 prosent.

Kommunene hadde en ramme for lønnsveksten på 5,4 prosent.

– Denne streiken viste solidariteten og samholdet i vår flokk, sa Følsvik under LOs represententskapsmøte tirsdag.

Streiken i fjor skremmer ikke LO-leder Peggy Hessen Følsvik, som er beredt på en ny storstreik under årets lønnsoppgjør.

Hun mener økte priser og renter gjør at folk sliter økonomisk, og at årets oppgjør vil handle om økt lønn og kjøpekraft.

– Etter år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå er økte lønninger det aller viktigste for våre medlemmer, sier Følsvik.

Årets lønnsforhandlingene starter 15. mars, og LO slår tydelig fast at oppgjøret skal snu trenden med flere år på rad med svekket kjøpekraft. Derfor blir anslaget for prisveksten et avgjørende nøkkeltall.

– Vi er beredt på å streike for å ta det som er rettferdig. Vi skal ha vår del av kaka, og vi skal ha en rettferdig fordeling, sier Følsvik.

– Verdiskapinga skal fordeles rettferdig

Lønnsforhandlingene i 2023 skulle sikre reallønnsøkning for Norge. Men en generell årsprisvekst på rekordhøye 5,5 prosent, og en kjerneinflasjon som økte med 6,2 prosent, gjorde at folk flest fikk mindre å rutte med.

– Vi fikk i utgangspunktet et godt oppgjør i fjor. Så ble prisstigninga høyere enn forventet, og vi kom ikke ut med en reallønnsøkning, sier Følsvik.

Samtidig er Norges eksportinntekter historisk høye, og store deler av norsk industri har gode tider.

LO-lederen mener at de som har vært med på å skape disse verdiene skal ha sin del av verdiskapningen.

– Alle tall viser at det går godt i store deler av industrien. Det er veldig gode tider. Og denne verdiskapinga skal fordeles rettferdig. De siste åra har dette dessverre gått feil retning, sier hun.

Mange forventer lønnsvekst

Fjoråret var utvilsomt preget av stor økonomisk uro for de fleste nordmenn, og mange håper på at årets lønnsoppgjør skal gi resultater.

– Enten øker prisene eller så øker renten, så jeg vurderer mye sterkere nå hva jeg skal kjøpe, sier Maria Borgersen som NRK møter på handletur i Porsgrunn.

Matprisene steg med hele 10 prosent i fjor, og alt fra brød til øl har blitt dyrere.

Borgersen har forventninger til at lønnen under årets oppgjør skal øke i takt med den generelle prisveksten, og at også reallønnen skal få et ordentlig løft.

– Man burde verdsette høyere jobber som lærere, politi, sykepleiere - jobber som alle har behov for, sier Borgersen.

LO har lovet å kjempe med nebb og klør for å sikre medlemmene reallønnsvekst, som vil si at de vil kreve at de får mer å rutte med i år enn de hadde i fjor.

– Lønnen må opp ja, hvis den skal stå i stil med prisen på alt av varer. Istedenfor at staten skal sitte å dra inn alt som en melkeku, så må de enten senke prisene eller øke lønna, sier Ole Andre Engesveen som har tatt handleturen til Rema 1000 i Porsgrunn.