– Jeg syns synd på de i bankene som jobber med denne greien!
Hjertesukket kommer fra Martin Hagen Aakre. Han er masterstudent og født i Egersund.
Byråkratiet og vanskeligheten med å skaffe elektronisk ID (eID) fikk han kjenne på kroppen da hans samboer fra Tsjekkia kom til Norge.
Hele tre år tok det å bli godkjent for BankID.
Nøkkelen til alt
Elektronisk identifikasjon er nøkkelen i et digitalisert samfunn. BankID er den mest utbredte. Sammen med to andre private tilbydere regnes de som de aller mest sikre.
Samtidig er denne nøkkelen vanskelig å få, fordi bankene mangler et samordnet regelverk og i tillegg må forholde seg til to forskjellige lover.
Skatteetaten skriver på sine nettsider:
«Du kan velge mellom ulike alternativ for elektronisk ID når du skal logge inn til offentlige tjenester: MinID, BankID, BankID-app, BankID på mobil, Buypass ID eller Commfides»
Bare MinID utstedes av staten.
Resten er det banker og andre private selskaper som står for.
Det er kun de private som har «sikkerhetsnivå høyt», det høyeste identifikasjonsnivået i landet.
– Svaret endra seg fra bank til bank
Aakres samboer har pass fra Tsjekkia. Hun hadde ingen problemer med å få komme til Norge, få arbeidstillatelse, starte firma og få såkalt D-nummer.
Dette er fullgodt med et fødsels- og personnummer, bortsett fra hos enkelte banker.
– Svaret endra seg fra bank til bank. Jeg satt flere døgn på rad og ringte til de bankene jeg kunne finne i Bergen og på Vestlandet. Det varierte veldig mye. Vanligvis var svaret en variasjon av at hvis du ikke er norsk personnummer, så får du ikke BankID. Punktum, sier Aakre.
Historikken fra chat'en med banken viser at de svarer «banken har valgt dette».
Foto: Skjermbilde fra chat med bankenMener staten har all info
Det som Aakre mener gir mest mening, er at Skatteetaten tar over eID-systemet på høyeste nivå.
Skatteetaten tar seg allerede av mye av det som skal hentes inn når nye innbyggere flytter inn i landet, blant annet pass og identifikasjon
Når du må inn til for eksempel Servicesenter for utenlandske arbeidere for å melde flytting til Norge, må du registrere deg med pass eller identifikasjonskort.
– Da har de all informasjonene de trenger senere for å gi en eID. Det er ingen grunn til å gå omveien innom banken, sier Aakre.
Når du først skal registrere deg for BankID spør appen etter fødsels eller d-nummer. Sjansen for at du får identifisere deg med d-nummeret er minimal.
Foto: John Inge Johansen / NRKHelt siden innføringen av eID har staten jobbet med ulike strategier for at flere skal få tilgang.
Den ferskeste strategien er likevel dyster lesing for de som er opptatt av å unngå diskriminering:
- Av 300 millioner innlogginger til offentlige digitale tjenester sto BankID (privat tilbyder) for 93,44 prosent. MinID (statlig tilbyder) for 5,5 prosent.
- Manglende eID på høyt sikkerhetsnivå kan lede til digitalt utenforskap for eldre, hjelpetrengende, unge, rusmisbrukere, utenlandske borgere, studenter, flyktninger, diplomater og mennesker som er under vergemål.
Digitaliseringsminister Karianne Oldernes Tung sier at det er endringer på gang nå.
Foto: Theo Aasland ValenStatsråden: – Alle skal få elektronisk ID
– Vi vet at det er mange som er digitalt utenfor i samfunnet vårt. Vi vet at det er mange ulike forklaringer på det. Derfor jobber vi for at alle skal kunne få en elektronisk ID sier Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung (Ap).
Elektronisk ID er nødvendig når du skal søke barnehageplass, SFO-plass, levere skattemelding, få tilgang til din egen lønn i nettbanken, bestille legetime, søke om dagpenger og klage på vedtak.
– Vi har laga både en strategi og en handlingsplan for at flere skal få tilgang til det.
– Justisdepartementet tilrettelegger nå også for at utenlandske statsborgere lettere skal kunne få tilgang til gyldig legitimasjon. Vi trenger å være digitale, sier ministeren
– En stor andel avstår frivillig fra å benytte digitale verktøy, fordi man ikke ønsker at samfunnet skal gå i den retninga. Hva gjør man med dem?
– Det har man lov til, så man kan registrere seg og få lov til å levere på papir og få ting på papir. Det skal det være en mulighet.
Fikk endelig personnummer
For samboeren til Aakre har ting tatt tid, men problemene har omsider løst seg. Selv med pass fra et annet EØS-land og norsk d-nummer, har hun nå også fått norsk personnummer.
– På tredje året etter at hun kom til Norge har det løst seg. Vi fikk endelig registrert flytting. Da fikk hun personnummer og kunne erklære: «I'm finally human». Det var en veldig god dag, men at det skulle ta så lang tid, var veldig frustrerende, sier Aakre.
