Familien hadde søkt om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag, men søknaden ble avslått av Utlendingsdirektoratet (UDI) og deretter klageorganet Utlendingsnemnda (UNE). Dermed pliktet familien å forlate riket.
Familien hadde bodd på et asylmottak i Lillesand i om lag ett år da de tidlig om morgenen 10. august 2014 ble pågrepet.
Det var planlagt at familien skulle uttransporteres til Kabul dagen etter, men siden de nektet å reise fra Norge uten den eldste sønnen, besluttet politiet at familien skulle uttransporteres med åtte ledsagere. En slik uttransportering nektet imidlertid flyselskapet å medvirke til den dagen.
20 dager
To dager senere ble familien besluttet fengslet i tre uker. Anken ble forkastet i lagmannsretten, og den videre anken til Høyesterett ble ikke behandlet før familien ble uttransportert Kabul 20 dager etter pågripelsen.
I denne perioden hadde de sittet fengslet på Politiets utlendingsinternat på Trandum. Barna var i alderen 7–14 år.
I tingretten ble staten frifunnet for fengslingen. Borgarting lagmannsrett har imidlertid vurdert saken annerledes. Selv om det påpekes at utlendingsloven gir tilstrekkelig hjemmel til å fengsle utenlandske barn under 15 år sammen med foreldrene sine, mener lagmannsretten at lovens vilkår i denne saken ikke var oppfylt.
Lagmannsretten viste blant annet til bestemmelsen om at fengsling av barn skal være tvingende nødvendig, sammenholdt med vilkårene for fengsling etter Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon.
- Les også:
Erstatning
Ettersom fengslingen innebar krenkelse av Grunnloven og/eller konvensjoner som Norge er bundet av, får familiemedlemmene oppreisning på 40.000 kroner for hvert av barna og 25.000 kroner for hver av foreldrene.
Familien kan nå kreve fastsettelsesdom for brudd på Grunnloven, EMK og barnekonvensjonen artikkel 37, men lagmannsretten påpeker at staten ikke kan dømmes for brudd på barnekonvensjonen artikkel 3, som sier at voksne skal gjøre det som er best for barna.
- Les også: