Denne uken vant hun frem mot forsikringsselskapet i Borgarting lagmannsrett. Ifølge dommen har hun krav på erstatning for skadene hun fikk etter å ha jobbet med kvikksølv i den offentlige tannhelsetjenesten.
– Det dreier seg her om et betydelig forsikringsoppgjør, sier advokat Øyvind Vidhammer, som har representert Stigen Klausen og fagforeningen Parat i denne saken.
En annen tannlegeassistent fikk nylig 2 millioner kroner i erstatning etter forlik med forsikringsselskapet.
Hele huset fullt av dokumenter
– Jeg har samlet dokumentasjon i årevis. Jeg ble syk i 1978 uten å forstå hva som var galt
Hun fikk hukommelsesvansker, konsentrasjonsproblemer, kollapset totalt og fikk store blødninger. I 1992 var hun 100 prosent ufør.
– I 1993 ble jeg utredet, og fikk diagnosen MCS, kjemisk miljøintoleranse, sier hun.
Klausen fremmet krav om å få godkjent plagene som yrkessykdom. Hun tapte i Trygderetten, tingretten og lagmannsretten. Hun hadde diagnosen MCS, og den kvalifiserte ikke til godkjent yrkessykdom. Men Tordis Stigen Klausen var slett ikke sikker på at denne diagnosen var riktig.
– Det hadde vært kjent i flere århundrer at kvikksølv var farlig. Vi kokte dette over åpen flamme, men likevel mente fagfolk at det ikke var skadelig, sier Klausen.
– Jeg begynte derfor å samle dokumenter for å forstå.
I over 20 år har hun samlet artikler, dommer, forskningsrapporter og bøker. Hun prøvde etter hvert å få saken opp for Menneskerettighetsdomstolen, men uten resultat. Over hele huset ligger dokumenter som viser skader fra kvikksølv.
– Nå er jeg i mål. Dersom dommen blir rettskraftig lager jeg et dokumentbål, sier Stigen Klausen.
- Les også: Pustet inn kvikksølvdamp, men nektet erstatning av NAV
- Les også: Eriksson lover tannlegeassistenter erstatning
En frustrert frue
– Det hadde vært kjent i flere århundrer at kvikksølv var farlig, men dosene tannlegeassistentene ble utsatt for ble antatt å være for lave, sier Stigen Klausen.
I over 20 år har hun samlet artikler, dommer, forskningsrapporter og bøker. Over hele huset ligger dokumenter som viser skader fra kvikksølv. – Nå er jeg i mål. Dersom dommen blir rettskraftig lager jeg et bål, sier Stigen Klausen.
NRK kom i kontakt med Tordis Stigen Klausen i 2004. Hun hadde da tapt saken sin i to rettsinstanser, og ble fremdeles ikke trodd.
Brennpunkt begynte å undersøke saken, og oppdaget at ingen hadde målt hvor mye kvikksølv tannlegeassistentene ble utsatt for. Ingen hadde heller undersøkt tannlegeassistenter for symptomer for kvikksølvskader.
Sjokkerende resultat
I samarbeid med Universitetet i Bergen fikk NRK utført en studie av 100 tannlegeassistenter. De ble sammenlignet med hjelpepleiere i samme alder. Tannlegeassistentene skåret skyhøyt over hjelpepleierne på hukommelsesvansker, depresjoner, konsentrasjonsvansker. Det er alle symptomer på kvikksølvskader.
I tillegg målte NRK hvor mye kvikksølv som ble frigjort når tannlegeassistentene blandet og kokte kvikksølv for å lage amalgam til fyllinger. Det var på nivå med kvikksølvgruvene, 50 ganger høyere enn hva som er tillatt å jobbe i.
Brennpunktprogrammet «Kvikksølvjentene» ble sendt 10. mai 2005, og denne kvelden ble tannlegeassistenter over hele landet klar over hva som kunne være årsaken til at de var syke. Et halvt år senere sendte Brennpunkt nok et program; «Kvikksølvbarna».
– Det var da det begynte å skje, sier Stigen Klausen. Legene begynte å snu, og fagforeningene tok fatt i saken. Men det var dessverre bare begynnelsen på 10 år med mer kamp.
- Les også: – Ein viktig dom for kvinner
Legene snur, men Nav nekter
Etter NRK sine program satte myndighetene i gang et forskningsprosjekt ved St. Olavs Hospital. Denne studien fra 2007, påviste skader på tannlegeassistenter, og hele det arbeidsmedisinske miljøet i Norge snudde.
– Jeg hadde vært til leger og utredninger en rekke ganger med mine plager, og sagt at det måtte være en sammenheng med kvikksølvet. De bare avviste meg, og jeg følte meg latterliggjort. Nå ble det annerledes. Utredningene ble grundige.
Tordis Stigen Klausen ble utredet av arbeidsmedisinere ved Yrkesmedisinsk avdeling ved sykehuset i Skien i Telemark. Hun fikk påvist skader som var forenelige med kvikksølvforgiftning.
– Jeg trodde nå jeg skulle få dette godkjent som yrkessykdom i NAV. Der tok jeg feil!
NAV avviste saken med begrunnelse at dosene kvikksølv var for lave og hun oppfylte ikke de strenge kravene som lå til grunn for å godkjenne yrkessykdom.
Tannlegeassistenter får saken i lagmannsretten
- Se også:
- Se også:
Hundrevis av syke kvinner
Flere hundre ble utredet hos arbeidsmedisinere, og en rekke fikk påvist skader etter kvikksølvdamp, men alle opplevde det samme som Stigen Klausen. Nav avviste at dette var yrkessykdom.
– Det var ikke til å tro, sier Gerd Bang-Johansen, leder i Tannhelsesekretærenes Forbund i Parat.
Kvinnene hadde fått påvist skader fra landets fremste ekspertise på sykdommer i arbeidslivet, og likevel ble de ikke trodd.
Svært mange gav opp i denne perioden. Dette var syke damer, hovedsakelig i 60- og 70-årene. De orket ikke mer.
Med Nav i sikte
I 2010 hadde NRK Brennpunkt hørt en rekke av disse historiene. Det medisinske fagmiljøet på yrkessykdom stod samlet, og forsto ikke avgjørelsene i Nav.
NRK Brennpunkt laget derfor programmet «Med Nav i sikte». Her argumenterte Nav med at kravene i lov om yrkesskade er svært strenge, og at kvinnene ikke oppfylte alle de fire juridiske punktene.
– Jeg nektet å gi meg. Saken min lå på dette tidspunktet i en skuff, sier Stigen Klausen.
Ny lovtolkning
I april 2012, 5 år etter at hun søkte om å få godkjent skadene som yrkessykdom vant Stigen Klausen frem mot Nav. Hun fikk sykdommen godkjent som yrkesskade, og fikk etterbetalt 58 000 kroner.
Men Tordis Stigen Klausen var bare en av mange tannlegeassistenter. De aller fleste fikk avslag. Noen få anket til Trygderetten. Også her tapte kvinnene.
Men i 2012 nådde den første tannlegeassistent-saken lagmannsretten. Bertha Regine Serigstad vant. Gulating lagmannsrett mente Nav hadde tolket lovverket for strengt. Nav anket til Høyesterett, men også her ble det slått fast at Nav praktiserte lovverket for strengt.
– Dette markerte et skille for tannlegeassistentene, sier Fagforbundets advokat, Anne Gry Rønning-Aaby. Hun førte saken for Høyesterett. Etter dette har Nav godkjent en rekke tannlegeassistent-saker.
Et krav om erstatning.
– Det handlet aller først om å bli trodd, sier Tordis Stigen Klausen. Det ble jeg først etter Brennpunktprogrammene i 2005. Deretter handlet det om å finne ut hva som feilte meg, sier Stigen Klausen.
Det gjorde arbeidsmedisinerne i 2007. Så handlet det om å få dette godkjent som yrkessykdom. Det skjedde da Nav innvilget hennes søknad i 2012.
– Men nå handler det om å få erstatning for at jeg ble skadet på jobb og fikk ødelagt yrkeslivet mitt.
Det er denne siste kampen Tordis Stigen Klausen nå har vunnet, i 2015.
En viktig seier
– Denne dommen kan ha betydning for langt flere, sier advokat Øyvind Vidhammer som har ført saken på vegne av Stigen Klausen og fagforeningen Parat.
– Jeg mener at det er en riktig dom, og den sammenlignbar med tidligere saker fra Høyesterett.
Børth-Eivind A. Lid fra advokatfirmaet Riisa & Co sier dommen vil bli grundig gjennomgått og vurdert sammen med Yrkesskadeforsikringsforeningen. Deretter vil det bli tatt stilling til om den skal forsøkes anket eller ikke.
