Kutter støtten til atomvåpen-organisasjoner

– I den situasjonen vi er i nå er arbeid med nedrustning viktigere enn noensinne. Det er større fare for at atomvåpen brukes. At man da velger å kutte støtten til organisasjoner som jobber med nedrustning er veldig skremmende, sier Tuva Krogh Widskjold, koordinator i ICAN Norge, til NRK.

Widskjold sikter til krigen i Ukraina. Russland er som kjent et av flere land i verden som sitter på atomvåpen.

I Hurdalsplattformen slo den nybakte regjeringen fast at de ville «øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor Nato for en verden uten atomvåpen.»

Derfor føler Widskjold og ICAN Norge seg lurt når det kuttes i tilskuddene til organisasjoner som jobber med nettopp kjernefysisk nedrustning.

I 2021 fikk ICAN Norge – Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen tildelt 892.500 kroner. Norske leger mot atomvåpen (NLA) fikk 1.278.750 kroner. For begge kunne deler av disse brukes frem til 30. juni i år.

I 2022 får ICAN Norge 100.000 kroner. NLA får 400.000.

– Kan måtte legge ned

I Hurdalsplattformen slås det også fast at Norge skal delta som observatør på statspartsmøtene til FN-traktaten om forbud mot kjernevåpen.

Widskjold reagerer på at ICAN Norge, datterorganisasjon av fredsprisvinnende ICAN, potensielt må legge ned driften.

– Kuttet fører til at ICAN må legge ned i Norge. Vi er helt avhengig av støtte for å fortsette arbeidet. Her velger regjeringen å ikke gi støtte til en fredsprisvinner, når deres arbeid er mer aktuelt enn noen gang, sier Widskjold.

I tillegg blir NLA og Nei til atomvåpen nødt til å kutte kraftig i sin virksomhet, ifølge Widskjold.

– Dette føyer seg inn i et større bilde, der vi føler regjeringen ikke følger opp løftet om å prioritere nedrustning og styrke fokuset på de humanitære konsekvensen av atomvåpen. Det oppleves som at det legges lokk på saken, når vi trenger mer støtte.

Tøffere konkurranse

Ifølge Utenriksdepartementet (UD) er årsaken til den lavere støtten at konkurransen er større.

– At ICAN er tidligere fredsprisvinner er ikke selvstendig grunn til å innvilge støtte til kampanjen, sier statssekretær i UD Eivind Vad Petersson.

UD mener ICANs avhendighet av støtte fra norske myndigheter ikke er grunn nok til å få alle pengene de har søkt om.

Petersson forteller at regjeringen planlegger å gi støtte til i alt åtte organisasjoner som arbeider for nedrusting, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet.

Totalt er denne støtten på 9,3 millioner, der 3,5 millioner gis til organisasjonene med aktivitet i Noreg.

Fem av disse driver med aktviteter i Norge, de andre arbeider internasjonalt.

I fjor fikk tre norske organisasjoner litt over 4 millioner kroner i støtte.

SV: – Uforståelig

SV fikk gjennomslag for å øke budsjettposten for tilskudd til organisasjoner som jobber med nedrustning fra 5,5 til 15 millioner i statsbudsjettet. Selv om potten er høyere i år, får flere organisasjoner altså mindre.

Det får SVs utenrikspolitiske talsperson, Ingrid Fiskaa, til å reagere.

– Det er helt uforståelig at fredsorganisasjonene får enda mindre støtte i år, etter flere år med kutt under Solberg-regjeringen. Budsjettposten ble økt etter forhandlinger mellom SV og regjeringspartiene, med det entydige mål om at støtten til organisasjonenes arbeid skulle gå opp.

SV har bedt regjeringen om en fullstendig oversikt over hva pengene på budsjettposten går til.

– Vi venter fremdeles på svar, men de opplysningene vi har fått så langt tyder på at regjeringen har gjort det stikk motsatte av det som var avtalen med SV, sier Fiskaa og konkluderer:

– Det er i så fall ikke akseptabelt.

– Doblet støtten

Statssekretær Petersson i UD sier at regjeringen i år har doblet støtten til nedrusting, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet fra i fjor.

Støtten er i år på 30 millioner kroner, hvor en del av dette er satt av til den søknadsbaserte tilskuddsordningen for organisasjoner.

– Regjeringen vil i løpet av året konkretisere hvordan vi vil bidra til økt søkelys på atomvåpens humanitære konsekvenser, sier Petterson.

I revidert nasjonalbudsjett la også regjeringen fram et forslag om å øke bevilgningen til forsking på kjernefysikk og kjernekjemi med 25 millioner kroner.

Målet er å bidra til å sikre at Norge har selvstendig kunnskap om samfunnskritiske områder som atomsikkerhet, strålevern, trygg lagring av atomavfall, radioaktiv forurensing og andre fagfelt på det kjernefysiske området som radiofarmasi.

Har fått føringer for pengebruk

Widskjold i ICAN reagerer også på tilskuddsfordelingen.

– Vi får mindre penger nå enn vi gjorde under Høyre-regjeringen. Det synes vi er overraskende fordi Ap og Sp gikk inn for å øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning i Hurdalsplattformen, sier Widskjold.

NLA og ICAN har også fått føringer for hvem som skal få hvor mye, og hva pengene skal brukes på. De to organisasjonene søker nemlig samlet under NLA, og fordeler pengene seg imellom.

I tillegg til at det er forhåndsbestemt at 100.000 kroner skal gå til ICAN, er det også gitt føringer om at de skal brukes til å drifte organisasjonens nett- og Facebook-sider.

Widskjold mener det tyder på at regjeringen har en politisk agenda med årets tilskuddsfordeling.