Trakk seg fra rapport om kjønnsinkongruens

I september ble en ny rapport om personer med kjønnsinkongruens lagt fram. Rapporten var bestilt av Bufdir, og er svært kritisk til helsetilbudet som gis ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) på Rikshospitalet.

Rapporten beskriver blant annet at transpersoner opplever å ikke blir tatt på alvor og at de mangler tillit til Rikshospitalet.

Lederen i Fri var ikke nådig i sin kommentar til rapporten. Han uttalte at pasientene blir utsatt for en uverdig og umenneskelig praksis.

Nå reagerer både Harry Benjamin Ressurssenter og teamet ved Rikshospitalet, fordi en av dem som har jobbet med rapporten, Luca Dalen Espeseth, er en kjent trans-aktivist.

Han har flere ganger kritisert Rikshospitalets behandlingsmetoder. I fjor uttalte han at sykehuset utsetter pasienter for omfattende overgrep.

Nordlandsforskning, som står bak rapporten, har brukt Espeseth som prosjektmedarbeider. Han har bidratt til å skaffe kildene, og han har gjennomført 8 av 24 intervjuer med kilder.

– Det er da lett å tenke at man står i fare for å finne de kildene som mener det samme som deg, sier Mikael Scott Bjerkeli, seniorrådgiver i Harry Benjamin ressurssenter (HBRS).

Det er ikke Luca Dalen Espeseth som person kritikken rettes mot, men at han som samfunnsdebattant brukes aktivt i det som skal være objektiv forskning.

– Bidrar til polarisering

Harry Benjamin ressurssenter deltok i en referansegruppe knyttet til forskningsprosjektet, men trakk seg i fjor fra samarbeidet.

De skrev dette i et svar til en foreløpig versjon av rapporten:

«Vi mener troverdigheten blir borte når forskergruppen gir Luca Dalen Espeseth en svært sentral rolle, uten å problematisere hvilken forskningsmessig slagside dette kan gi».

– Det blir fremstilt som om alt er helt grusomt. Vi mener det alltid er behov for forbedringer, og det stemmer at noen er misfornøyde. Men vi møter også mange som opplever at de får god hjelp fra Rikshospitalet, sier Bjerkeli.

Han er svært kritisk til at rapporten blir utgitt av en offentlig etat som Bufdir.

– Det får en egen tyngde når det kommer fra Bufdir. Da er det ekstra viktig at en eventuell forskningsmessig slagside kommer fram.

Han mener rapporten ikke vil forbedre kvaliteten ved Rikshospitalet og at den vil øke polariseringen, noe som ikke gagner pasientene.

– Ser at rapporten har svakheter

Avdelingsdirektør i Bufdir, Anna Bjørshol, sier de ser at rapporten har noen metodiske svakheter.

– Blant annet bygger den på erfaringene til et lite antall deltakere med ulike karakteristikker, og det er begrenset med refleksjon rundt rekruttering, posisjoner og intervjugjennomføring.

De mener likevel rapporten bidrar med nyttig kunnskap om erfaringene til brukere, foresatte og helsepersonell om helsetilbudet som gis til gruppen.

– Vi vurderer også at funnene i rapporten samsvarer med eksisterende kunnskap.

– Problem for ytringsfriheten

Luca Dalen Espeseth sier han på ingen måte har håndplukket informanter til studien.

– Informantene har delt sine erfaringer, ikke sine «meninger». De har delt historier fra sitt eget liv, og de historiene er sanne, sier han.

– Hvordan reagerer du på at flere mener rapporten har en slagside?

– Kan ikke transfolk forske på transfolk? Metoden er tydelig beskrevet og intervjuobjektene har selv valgt hvem de vil la seg intervjue av. Jeg vil tro flere transfolk ikke ville latt seg intervjue i det hele tatt hvis ikke jeg var der.

Han mener det er svært uheldig at forskningen blir mistenkeliggjort fordi han ytrer seg offentlig og at det vitner om diskriminering.

– Det er et stort problem for ytringsfriheten til skeive og det offentlige ordskiftet når transkjønna fagfolk blir mistenkeliggjort i media for å dele sine meninger og ekspertise.

– Relevant kritikk

Leder i Den Nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, Kari Agledahl, mener det er relevant å trekke fram rollen Espeseth har hatt i prosjektet.

– Når Espeseth har en så tydelig posisjon i offentligheten, og også er brukt som referanse for kritikk mot eksisterende behandlingstilbud i den samme rapporten, så kan det være grunn til å stille spørsmål ved hvordan han har påvirket materialet, sier hun.

Hun peker på at dersom en forskningsdeltager har følt seg godt ivaretatt nettopp ved NBTK/Rikshospitalet, kan det være vanskelig å formidle det til en forsker som er kjent for å være kritisk til tilbudet.

Sammensetning kjent

Seniorforsker ved Nordlandsforskning, Fredrik Langeland, skriver i en e-post til NRK:

– Sammensetningen av gruppen var beskrevet allerede i tilbudet til Bufdir og har også vært kjent for referansegruppen i prosjektet, der alle sentrale organisasjoner har vært representert.

Han mener de har gjennomført prosjektet slik det er beskrevet i prosjektbeskrivelsen og at Bufdir dermed har vært kjent med at Luca Espeseth skulle jobbe med rapporten.

Samtidig presiserer Langeland at det er forskere fra Nordlandsforskning og likestillingssenteret KUN som er forfattere av prosjektrapporten.

– Rikshospitalet er skuffet

Nasjonal behandlingstjeneste for personer med kjønnsinkongruens, NBTK, ligger under Rikshospitalet, OUS.

Overlege Anne Wæhre, sier de tar til seg tilbakemeldingene i rapporten, men er skuffet over kvaliteten på arbeidet.

– Vi stiller spørsmål ved de etiske og metodiske utfordringene det medfører å benytte nøkkelpersoner med aktivistisk agenda både til å rekruttere, og i særlig grad til å gjennomføre intervjuer med studiedeltagere, sier overlege Anne Wæhre.

Hun mener funnene fremstår som ikke-representative, og reagerer på at de likevel blir brukt til å trekke generelle konklusjoner

– Er en tilstrekkelig balanse mellom nærhet og distanse til individet og feltet som studeres ivaretatt? spør Wæhre.

Hun understreker at helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens ikke er optimalt, og at de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere et helhetlig behandlingstilbud med regionale sentre.