Ny rapport: Transpersoner opplever at de ikke blir tatt på alvor av helsepersonell

Negative erfaringer, mangel på tillit og manglende kunnskap.

Dette er alle ting som trekkes frem i en fersk rapport utarbeidet på oppdrag fra Bufdir.

Den tar for seg personer med kjønnsinkongruens og deres møte med helsevesenet.

Leder i foreningen Fri, Inge Alexander Gjestvang, er ikke nådig i sin dom etter å ha lest rapporten.

– Først og fremst går det kaldt nedover ryggen når vi hører erfaringene pasientene har hos den nasjonale behandlingstjenesten. Det er en uverdig og umenneskelig praksis, som vi har vært kjent med lenge, og som blir ettertrykkelig avdekket i dagens rapport.

Flere negative erfaringer

Rapporten viser til et mangfold av erfaringer med dagens helsetilbud.

I stor grad er det negative erfaringer som blir løftet frem av brukere av helsetilbudet som har deltatt i studien.

Noen av hovedfunnene som presenteres i rapporten er:

• Mange brukere har hatt én eller flere negative erfaringer i møte med helsetjenesten relatert til det å ha kjønnsinkongruens. Eksempelvis viser rapporten at flere transpersoner har opplevd å ikke å bli tatt på alvor av helsepersonell, og ikke blitt lyttet til. Negative erfaringer fører i mange tilfeller til at brukere mister tillit til helsetilbudet.
• Ikke-binære beskriver at de blir stående uten et helsetilbud i det offentlige helsevesenet. Dette til tross for at de nasjonale faglige retningslinjene slår fast at denne gruppen skal ha tilgang til likeverdig helsehjelp.
• Brukere av helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens opplever manglende kunnskap og informasjon om kjønns- og seksualitetsmangfold blant helsepersonell. Rapporten peker derfor på at det er sentralt å styrke fastleger og andre helsepersonells kompetanse på området.

– Dramatisk

Gjestvang sier Fri lenge har vært kjent med den lave tilliten, uten at de føler å ha blitt hørt av helsemyndighetene.

Rapporten mener at brukerperspektivet bør komme tydeligere inn i behandlingstilbudet.

I tillegg ønsker de at den Nasjonale faglige retningslinjen for helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens, innført i 2020, blir fulgt.

– Det er dramatisk at Nasjonal faglig retningslinje fortsatt ikke følges. Dette er endringer og anbefalinger vi har pekt på i mange år, etter å ha hørt om mange dårlige erfaringer i pasientgruppa, sier Gjestvang.

Grunde Almeland (V) ber helseminister Ingvild Kjerkol ta rapporten innover seg og innføre tiltak.

– Rapporten gir grunn til dyp bekymring om hvordan det står til med det eksisterende helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens i Norge. Slik kan vi ikke ha det, sier Almeland.

Helse- og omsorgsdepartementet har så langt ikke besvart NRKs spørsmål om saken.

– Ikke godt nok tilbud

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Torunn Janbu, sier rapporten bekrefter mange funn i tidligere undersøkelser om helsetilbudene. De vil nå bruke den til å forbedre tilbudet.

– Per i dag er ikke tilbudet om helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens godt nok, og funnene kan bidra inn i arbeidet som pågår for å forbedre tilbudene, sier Janbu.

Selv om det er en rekke negative erfaringer i rapporten, diskuterer også forskerne eksempler på gode møter brukere har hatt i både primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

– Rapportens beskrivelse, av både de gode og negative erfaringene, gir nyttig innsikt i hvordan dagens helsetilbud oppleves fra et bruker- og pårørendeperspektiv, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir.

Gjestvang i Fri er tydelig på hva som nå bør skje.

– Vi forventer at helsemyndigheten rydder opp i rekkene og sørger for at pasienter med kjønnsinkongruens ikke blir behandlet på denne måten i tiden fremover.