Kritisk til oljestøtte: – Vet ikke om vi får pengene tilbake

– Statsbudsjettet viser starten på regninga for oljeskattepakka som stortingsflertallet vedtok. Fellesskapet skal bidra med 40 milliarder kroner i støtte til oljeselskapene. Og vi vet ikke om vi kommer til å få de pengene tilbake. Det er en høy pris å betale for mer klimagassutslipp, Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV.

Da statsbudsjettet ble lagt frem onsdag, var det ikke spesifisert noe sted i budsjettet hva oljepakken faktisk kostet.

Men finansdepartementet opplyser til NRK at skatterefusjonen i redningspakken for oljesektoren utgjør 38 milliarder kroner i 2020. For 2021 er summen ventet å bli 56 nye milliarder.

Planen er at pengene skal betales tilbake i form av skatt i årene som følger.

Men det finnes ingen garanti for at oljen fortsatt vil være lønnsom etter krisen, mener Kaski.

Høyre: Kompetanse for det grønne skiftet

Høyres finanspolitiske talsperson Mudassar Kapur påpeker at oljebransjen har bidratt til at Norge har kunnet sørge for krisepakker som hele landet har trengt.

– Denne pakken som et stort flertall på Stortinget samlet seg om, handlet om å redde tusenvis av norske arbeidsplasser. Det handlet om å redde verdens ledende kompetanse innen dette feltet som vi kommer til å ha bruk for i mange år fremover. Og som det grønne skiftet skal stå på skuldrene til, sier Kapur.

Han sier at krisepakken skal virke seks-sju år fremover, og at de skal evaluere midtveis for å se om det er behov for å gjøre justeringer.

– Nå må vi la denne pakken virke, mener Kapur .

– SV frykter norske skattebetalere sitter med risikoen?

– Det er en ærlig sak at SV er imot oljebransjen. Uten denne næringen kunne vi ikke levert alle krisepakkene vi har levert, sier Kapur.

• Les også: Økonomiprofessor kritisk til oljeforliket: – Dette vil forlenge oljealderen

Slik fungerer endringen

De midlertidige endringene i petroleumsskatten gir selskapene tidligere fradrag, slik at betalingen av skatt utsettes og selskapenes likviditet bedres.

Oljeselskapene får fradrag for investeringer. Normalt kan disse skrives av over seks år. Det vil si at en investering på 10 mrd. kroner gir 1,67 mrd. i fradrag hvert år i seks år.

Med den nye avtalen får oljeselskapene skrive av alt i løpet av to år.

Dette bedrer likviditeten i selskapene på kort sikt, og skal få dem over kneika i koronakrisen

Departementet anslår at staten får inn 38 mrd. mindre i 2020 som følge av dette. Det meste skal de få tilbake i form av økt skatt i årene fremover. Men departementet anslår at det samlet sett gir 8 mrd. mindre til staten.

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen, sier tapene på sikt kan bli mindre enn 8 milliarder kroner hvis oljeprisen stiger. Eller de kan bli langt større dersom oljeprisene blir lavere.

– Hvis Joe Biden vinner valget og utelukkende satser på grønn energi de neste årene, vil krisepakken for oljeindustrien bli langt høyere enn Finansdepartementet har lagt til grunn, sier Andreassen til NRK.

Kaski tror oljebransjen kan fortsette nedturen fordi flere vil satse grønt. Hun tror etterspørselen blir mindre og at oljefeltene blir mindre lønnsomme.

– Det er store summer som gis til oljeselskapene, og som er avhengig av at de blir investert i oljeprosjekter som er lønnsomme. Vi vet allerede at det blir en kostnad på 8 milliarder. Jeg frykter at det blir enda større summer når det blir lavere oljepris og mer ulønnsomme prosjekter i årene som kommer, sier Kaski