Kripos får ikke etterforsket mulige krigsforbrytelser

Kripos har ikke ressurser til å etterforske saker der personer i Norge mistenkes for krigsforbrytelser under borgerkrigen i Syria, viser inspeksjonsrapport. Under pandemien har arbeidet stoppet helt opp.

Aleppo juni 2013

Dette bildet er fra Aleppo i Syria i juni 2013.

Foto: STRINGER / Reuters

Under krigen i Syria skjedde det overgrep og krigsforbrytelser fra flere sider – både fra regimet og ulike opprørsgrupper, har undersøkelser gjort for FN vist. Krigsforbrytelsene har blant annet gått utover sivile.

Siden mange ulike personer er kommet til Norge fra Syria, som flyktninger og asylsøkere, kan det være personer involvert i slike handlinger her.

Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å etterforske alle mulige saker der en person kan ha vært involvert i krigsforbrytelser. Disse etterforskningene skal gjøres av Kripos.

Drap av sivile og bortføringer

I begynnelsen av mars i år gjennomførte Det nasjonale statsadvokatembetet en inspeksjon av Seksjon for internasjonale forbrytelser (SIF) ved Etterforskningsavdelingen i Kripos.

Rapporten er dyster lesning.

Det er denne seksjonen som har et særskilt nasjonalt ansvar i Norge for å etterforske krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.

Men på grunn av mangel på ressurser og pandemien har Kripos nedprioritert Syria-sakene.

I rapporten står det at seksjonen har 21 uavgjorte undersøkelsessaker som gjelder personer bosatt i Norge som kan mistenkes for krigsforbrytelser begått under borgerkrigen i Syria. Det dreier seg hovedsakelig om drap av sivile og bortføringer.

«Dessverre så er det på grunn av ressurssituasjonen ved SIF ikke mulig per nå å jobbe med disse sakene», står det i rapporten.

Statsadvokatene er bekymret

Kripos eksteriør

Kripos og Det nasjonale statsadvokatembetet ligger rett overfor hverandre på Bryn i Oslo. På grunn av smittesituasjonen ble inspeksjonen gjennomført på videolink.

Foto: CHRISTIAN KRAKENES / NRK

«Det må anses som et alvorlig problem at norsk politi på grunn av manglende ressurser, ikke har en realistisk mulighet for å avdekke og straffeforfølge mulige krigsforbrytere fra Syria som befinner seg i Norge», er konklusjonen i rapporten.

Det vises til at seksjonen nettopp ble opprettet fordi det ville være alarmerende om krigsforbrytere forsøker å søke frihavn i Norge fordi etterforskningskapasiteten er så lav at det er liten risiko for å bli avslørt.

«Det er en stor sannsynlighet for at det gjennom flyktningstrømmen har kommet krigsforbrytere fra Syria til Norge i likhet med andre europeiske land», står det i rapporten.

I en rekke land pågår det storstilte satsinger på etterforskning av Syria-sakene. Ifølge rapporten antas en stor del av gjerningspersonene som nå befinner seg i Europa også å kunne utgjøre en fortsatt trussel.

– Kritiske lav bemanning

Jan F. Glent

Jan F. Glent leder Det nasjonale statsadvokatembetet.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK

«Kripos er pålagt klare budsjettkutt. Dette skyldes primært at regjeringen, justisdepartementet og Politidirektoratet prioriterer politidistriktene», skriver statsadvokatene.

«Dette går på bekostning av sentrale enheter og særorganer som Kripos».

Bemanningen i seksjonen omtales som kritisk lav. Det var også konklusjonen ved forrige inspeksjon i mai 2019.

Seksjonen for internasjonale forbrytelser består nå av ti ansatte. Da pandemien stengte ned landet i mars i fjor havnet alle de ansatte, minus seksjonslederen i karantene. Reiseforbudet har også gjort det vanskelig å utføre etterforskning i utlandet.

«Det nasjonale statsadvokatembetet forutsetter at SIF tilføres de nødvendige midler og rammebetingelser som er nødvendig for å ivareta et svært viktig fagområde.»

NRK har vært i kontakt med embetsleder Jan F. Glent som ikke ville gi noen ytterligere kommentar, men viser til det de har skrevet i inspeksjonsrapporten.

Kripos svarer

Eivind Borge, leder i taktisk etterforskningsavdeling i Kripos

Politiinspektør Eivind Borge leder Etterforskningsavdelingen i Kripos. Seksjon for internasjonale forbrytelser (SIF) ligger under denne avdelingen.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Leder for Etterforskningsavdelingen i Kripos, politiinspektør Eivind Borge, svarer i en e-post til NRK at når det gjelder de 21 sakene er det viktig å få frem at det er varierende innhold og grad av sikker informasjon i disse sakene.

Siden sommeren 2020 har Kripos jobbet med å vurdere om det er rimelig grunn til å starte etterforskning og hvilke saker som eventuelt bør prioriteres.

– Den siste tiden har pandemien gjort det vanskelig å gjennomføre etterforskningsreiser, selv i fredelige land. Med andre ord: det er ikke slik at sakene ikke jobbes med, men arbeidet går ikke like raskt som vi skulle ønske. Her spiller også våre ressurser og organisering av disse inn, sier Borge.

– Tidkrevende arbeid

Den fortsatt ustabile situasjonen i Syria gjør arbeidet krevende, men de har etablert et internasjonalt samarbeid med andre europeiske lands krigsforbryterenheter, opplyser Borge.

– Migrasjonen fra Syria til Europa har vært betydelig, og det er potensielle vitner i saker utenfor Syria, noe som muliggjør etterforskning og informasjonsinnhenting utenfor Syria.

– Vi, som resten av politiet, står i en budsjettsituasjon hvor vi må prioritere mellom både saksfelt og enkeltsaker. Dette påvirker Kripos´ evne til å etterforske krigsforbrytelser, men vi jobber med å styrke kapasiteten til SIF bl.a. gjennom omdisponering av etterretningsressurser, sier politiinspektøren.

– Det vurderes i tillegg noen endringer i sammensetning av etterforskningsmiljøer for å bedre kunne møte utfordringene etterforskningen av krigsforbrytelser gir.

På spørsmål om hvilke av side av borgerkrigen i Syria personene i sakene var på svarer han dette:

– Kripos har undersøkelsessaker både fra regime- og opprørssiden, uten at vi ønsker å tallfeste denne fordelingen eller gå nærmere inn på innholdet i sakene.

Mæland: – Satser mye på Kripos

Høring i Stortinget om salg av Bergen Engines, Monica Mæland tar på seg munnbind

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland sier de har prioritert etterforskning av overgrep mot barn.

Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

NRK har bedt justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) kommentere kritikken i rapporten. Hun sier norsk politi har vært den store budsjettvinneren de siste årene.

– Vi har prioritert å tilsette politifolk ute i politidistriktene og over hele landet. Det har vært helt bevisst og har vært viktig for blant annet å nå målet om 2 per tusen. Det er over 3 600 flere lønnede årsverk i politiet siden regjeringen tiltrådte i 2013. Over 2 500 av disse er politiårsverk, sier Mæland.

– Det er ikke slik at vi ikke prioriterer på Kripos, tvert imot har vi satset mye på Kripos for å bekjempe flere typer kriminalitet - som for eksempel overgrep på nett. Ved utgangen av 2020 hadde Kripos 140 flere ansatte enn da vi tok over, sier justisministeren.

– Så er det sånn at Riksadvokaten legger sine prioriteringer, og i det arbeidet prioriterer vi faktisk overgrep mot barn. Det betyr ikke at norske myndigheter ikke ønsker å straffeforfølge krigsforbrytere, tvert imot, sier Mæland.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger