KrF stanser eggdonasjon – fagmiljø i harnisk

– Vi er sjokkerte over at det kunne ta en sånn vending etter at stortingsflertallet i fjor sa ja til eggdonasjon. Både fagmiljøet, og ikke minst pasientene, tenkte at endelig skulle det bli likeverdig behandling av infertile, sier Sigrun Kjøtrød til NRK.

Hun er seksjonsoverlege ved fertilitetsseksjonen ved St. Olavs hospital og påtroppende leder av Norsk forening for assistert befruktning.

Ikke assistert befruktning for enslige

I plattformen som ble lagt fram på Gardermoen torsdag, står det at alle fire partier må være enige dersom bioteknologiloven skal endres. I praksis betyr det at KrF får vetorett.

Dermed stanses en rekke endringer som stortingsflertallet gikk inn for i fjor, blant annet:

• Endre loven slik at eggdonasjon blir tillatt.
• Åpne for assistert befruktning også for enslige.
• Tillate at friske kvinner får lagre egg og eggstokkvev.

Ifølge Kjøtrød har dette ført til sterke reaksjoner i fagmiljøet.

– Bioteknologiloven har gått ut på dato og trenger revisjon. Mange er i harnisk, sier hun.

Seksjonsoverlegen sier til NRK at hun mener KrF bruker frykten for et sorteringssamfunn når de argumenterer mot endringer i lovverket.

Selv mener hun det er KrF som står for sorteringen.

– Nå sorteres infertile på diagnose. Det er unektelig diskriminerende at du i Norge får hjelp dersom du mangler sædceller, men mangler du eggceller får du ikke hjelp. Alle andre land i Norden tilbyr dette.

• Se NRKs oversikt over stridssakene her

– Drømmer knuses

Også i deler av opposisjonen er reaksjonene sterke.

Arbeiderpartiet mener det er et stort paradoks at regjeringen, samtidig som Erna Solberg i nyttårstalen oppfordret kvinner til å føde flere barn, ikke tillater endringer som gjør det lettere for ufrivillig barnløse å bli gravide.

– Vi vet at det er stadig flere som ikke klarer dette uten hjelp fra helsetjenesten. I fjor kunne de feire at også de kunne få hjelp til å bli foreldre, nå får de sine drømmer knust, sier helsepolitisk talskvinne Ingvild Kjerkol til NRK.

Ap advarer mot klasseskille

Hun mener KrFs gjennomslag er «trist for demokratiet».

– Velgerne til Venstre, Høyre og Frp har jo stemt på partier som vil endre bioteknologiloven, og så kommer det et parti på 4,2 prosent inn og får vetorett. Det er trist for de pasientene som kunne fått bedre behandling, og det er trist for de kvinnene som ønsker å få barn, og som ikke blir mødre.

Ap-politikeren mener dette skaper et klasseskille, der ufrivillig barnløse som har råd til det, kan reise til utlandet for å få gjennomført behandling som ikke tilbys i Norge.

– Mens de som ikke har ressurser får sine drømmer knust, fordi den norske helsetjenesten sperrer for det.

Mener Ropstad misforstår

Etter at plattformen ble lagt fram torsdag, spurte NRK KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad hva han vil si til barnløse som er skuffet over at eggdonasjon ikke blir noe av.

– Jeg føler med alle som er barnløse. Samtidig mener vi at alle barn skal ha rett på en far og en mor. Det er jo sånn i dag at den som føder barnet er den biologiske moren. Slik vil vi også at det skal være i fortsettelsen, svarte han.

Ifølge Kjøtrød henger ikke Ropstads argumentasjon sammen. Hun viser til at den som føder barnet er barnets biologiske og juridiske mor.

– Her har han misforstått. Den eneste forskjellen er at kvinnen ikke er genetisk mor, fordi arvematerialet kommer fra en annen kvinne.

Tilbudet om fostertest utvides ikke

For KrF er det også viktig å stanse enhver utvidelse av tilbudet av blodprøven som blant annet kan avdekke kromosomavvik som Downs,- Pataus- og Edwards syndrom.

Blodprøven, som kalles NIPT, ble i 2017 godkjent for gravide som tidligere fikk tilbud om fostervannsprøve eller morkakeprøve. Dette er en relativt liten gruppe kvinner som av ulike grunner har økt risiko for alvorlig sykdom hos fosteret.

Testen er tilgjengelig for alle gravide i våre naboland Sverige og Danmark. Hvert år reiser flere hundre gravide, norske kvinner til utlandet for å sjekke om fosteret de bærer er friskt. Frp til tilby det samme i Norge, men måtte altså gi tapt i forhandlingene med KrF.

– Det var viktig for oss. Denne testen kan fort bli en enkel måte å finne ut om fosteret har defekter, og dermed også være et virkemiddel som bidrar til at flere barn blir abortert, sier KrFs stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan til NRK.

Lukker døren for omstridt metode

KrFs vetorett sørger også for at mitokondriedonasjon likevel ikke blir tillatt i Norge.

Det var Arbeiderpartiet, Frp og SV som sikret flertall for den omstridte behandlingen da Stortinget behandlet bioteknologiloven i fjor vår.

– At vi nå får en behandling som kan bidra til at bærere av mitokondriesykdommer kan oppleve å få friske barn uten å frykte å miste dem altfor tidlig, er fantastisk, sa Kjerkol den gang.

Mitokondriedonasjon er en samlebetegnelse for ulike metoder for å hindre at et framtidig barn får overført mitokondrier med sykdomsfremkallende genfeil (se faktaboks).