Omstridt fostertest splitter regjeringa

Den såkalte NIPT-testen skaper hodebry for regjeringspartiene, og for KrF som er i forhandlinger med dem.

NIPT står for «Non-invasive prenatal testing». Testen gir i løpet av én uke svaret på om fosteret har kromosomfeil, inkludert Downs syndrom.

Nylig ble testen tilgjengelig for gravide norske kvinner over 38 år og for gravide i risikogrupper under 38 år. Testen er imidlertid tilgjengelig for alle gravide i blant annet våre naboland Sverige og Danmark.

NRK har fulgt en av flere hundre gravide, norske kvinner som hvert år reiser til utlandet for å sjekke om fosteret de bærer er friskt. Les mer om henne her:

Splittelse i regjeringa

Fremskrittspartiet mener testen bør gjøres tilgjengelig for alle, mens Høyre er for dagens ordning. Venstre mener testen reiser en del etiske problemstillinger, og Kristelig Folkeparti er imot NIPT-testen i sin helhet.

NRK har spurt alle partiene på Stortinget om hvordan de stiller til spørsmålet om alle kvinner, uansett alder, skal få tilbud om NIPT.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke (H), sier at Høyre har gått inn for en begrenset bruk av NIPT.

– Det har vi gjort fordi vi mener det er viktig å sørge for at vi har et samfunn hvor det er plass til alle. Ett av hensynene bak retningslinjene for fosterdiagnostikk er å verne mot et sorteringssamfunn, sier hun.

Jahrmann Bjerke legger også vekt på at testen er innført for å hindre at kvinner må ta unødvendige morkake- og fostervannsprøver, som i verste fall kan føre til spontanabort.

Frp: – Bør være et tilbud til alle

Åshild Bruun-Gundersen, Helsepolitisk talsperson i Frp, sier at NIPT-testen bør være et tilbud for alle.

– Testen bør kunne gjennomføres innenfor tidsgrensene for selvbestemt abort. Det har ingen hensikt å la kvinner gå i ukevis med vonde bekymringer. Det finnes tilgjengelig teknologi som kan avdekke tidlig i svangerskapet om fosteret har avvik som ikke er forenlig med liv, eller på annen måte er så alvorlig at mor vil velge å avbryte svangerskapet, sier Bruun-Gundersen.

Hun legger vekt på at NIPT-testen er 100 prosent risikofri og kan gi kvinner informasjon om fosterets utvikling tidlig i svangerskapet.

KrF ønsker ikke testen

KrF er prinsipielt imot NIPT-testen. De er i forhandlinger med regjeringen, og har også i debatten om abort vist stor avstand til særlig Frp.

Første nestleder Olaug Bollestad, sier at KrF også er imot tidlig ultralyd, fordi dette er tester hvor man spesifikt leter etter kromosomendringer som er permanente og som er en del av fosterets DNA.

– En slik undersøkelse har ingen helsemessig gevinst, og den eneste «behandlingen» staten kan tilby gravide som følge av å sponse denne undersøkelsen, er abort, sier hun.

Venstre vil ha grundig debatt om fosterdiagnostikk

– Innføringen av NIPT som et tilbud til alle tidlig i svangerskapet reiser en del etiske problemstillinger. Derfor landet Venstre på at vi vil tilby denne testen etter de samme vilkårene som for å få fosterdiagnostikk, sier politisk rådgiver for Venstre på Stortinget, Camilla Hille.

Hun sier at de teknologiske fremskrittene som gjøres i dag skaper mange muligheter som er ønsket, men at de også reiser en del problemstillinger

– Vi mener derfor at vi må ha grundige debatter om hva vi vil med fosterdiagnostikken og om hvorvidt det er behov for justeringer av kriteriene.

Dette mener opposisjonspartiene:

• Arbeiderpartiet:

Ap ønsker et tilbud om NIPT-testen gjennom det offentlige helsetilbudet for alle gravide der det fins mistanke om sykdom.

– Det er viktig av to grunner. Det første er at teknologien gjør at flere og flere kan motta helsehjelp allerede i mors livmor, sier Silje Grytten i Ap.

Hun sier den andre grunnen er å forebygge flere traumatiske og potensielt helsefarlige senaborter.

– Flere kvinner må gjennom senabort fordi tilbudet om utredning i dag først kommer halvveis i svangerskapet, opplyser Grytten.

• Senterpartiet:

Senterpartiet er imot å innføre NIPT-testen som et tilbud til alle.

– Vi ønsker at det skal være som i dag, at det er et alternativ til morkakeprøve når det ellers påvises stor risiko for trisomi hos fosteret, sier helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe.

Trisomi er en genetisk mutasjon som gir et ekstra kromosom til det normale kromosomparet. Hun mener at å innføre NIPT-testen for alle i realiteten er å innføre en screening for Downs syndrom.

– Å åpne for testing av foster med Downs syndrom, mener jeg er etisk krevende. Fet vil være å legge til rette for et sorteringssamfunn, sier hun.

• Sosialistisk Venstreparti:

SV har ikke tatt stilling til hvorvidt de ønsker at alle gravide kvinner skal få tilbud om å ta NIPT.

– Det er mange fordeler med å tilby NIPT til alle, men også noen utfordringer. Blant annet at denne testen har en del falske positive svar, og at det er svært mye upresis informasjon som kan være vanskelig å forholde seg til, sier Sheida Sangtarash, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson for SV.

• Rødt:

Rødt vil at NIPT-testen skal være tilgjengelig for absolutt alle gravide kvinner som ønsker det.

– Vi mener kvinner skal få den informasjonen de trenger for å ta sine egne avgjørelser, sier første vara til Stortinget for Rødt, Seher Aydar.

Hun mener argumentet om at testen vil føre til et sorteringssamfunn dersom den blir tilgjengelig for alle, ikke henger på greip.

– De som har penger kan reise ut og få den informasjonen de vil ha. Det skaper klasseskille blant gravide kvinner, og det mener vi er feil. Det er dette som er sorteringssamfunnet – at noen har muligheter som ikke andre har.

• MDG:

Miljøpartiet De Grønne er skeptiske til å utvide tilbudet om NIPT til alle gravide kvinner, fordi de mener man ikke har nok kunnskap om de etiske og medisinske konsekvensene av det.

– Vi ønsker å være forsiktige med endringer som kan føre til sterkere press på foreldre om å avdekke Downs syndrom hos fosteret, og signaler dette kan gi om at noen barn er mindre ønsket av samfunnet enn andre, sier fungerende kommunikasjonssjef i MDG, Ida De Rosa.