Kristelig Folkeparti forbereder seg på å komme i regjeringsposisjon etter valget i september.
Det vil bety endringer i samfunnet, sier partileder Arild Hareide. Han ønsker et nasjonalt sikkerhetsråd som skal koordinere alt arbeid i krisesituasjoner.
– Bedre koordinering
Knut Arild Hareide forbereder seg på at KrF skal komme i regjeringsposisjon.
Foto: Simon Solheim / NRK– Nå må vi ta grep for å gå bedre rustet inn i framtida. Vi må få en permanent struktur som er bedre i stand til å håndtere uoversiktlige trusselsituasjoner, som kan gi oss en bedre koordinering av arbeidet, sier Knut Arild Hareide til NRK.
Fem departementer blir en del av sikkerhetsrådet, slik KrF tenker seg det: Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet, Helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.
Knut Arild Hareide ledet Stortingets 22. juli-komité som har sett på hvordan myndighetene kan trekke lærdom fra måten terroren ble håndtert på.
Han mener opprettelsen av et nasjonalt sikkerhetsråd er i tråd med KrFs verdier, der det å gjøre Norge til et tryggere land for innbyggerne er en viktig del.
– Styring eller koordinering?
Forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) mener Krisestøtteenheten ikke bør ligge hos Justisdepartementet.
Foto: IFSForsker Magnus Håkenstad ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) synes forslaget er interessant slik han får det fremlagt via NRK.
Han mener imidlertid at KrF er noe uklare på hvilken myndighet de ønsker å gi et slikt sikkerhetsråd - styring eller koordinering.
– Det jeg er nysgjerrig på er hvordan KrF vil gjøre dette i forhold til prinsippene om ansvar, likhet og nærhet som gjelder for norsk beredskapstenkning i dag. Så lenge disse prinsippene ligger til grunn, vil beredskapen uansett fungere på omtrent samme måte som nå. Krisen vil «tilhøre» det departementet det er nærmest til daglig, sier Håkenstad.
Forsvarseksperten mener uansett at det er lurt at politikerne gjør seg opp tanker om hvordan krisenhåndtering bør håndteres sentralt i fremtiden. Selv mener han at det er behov for endringer, men ikke nødvendigvis i form av et helt nytt organ.
– Statsministerens kontor bør styrkes ved nasjonale kriser. Krisestøtteenheten som i dag ligger hos Justisdepartementet bør kanskje flyttes til SMK. Det er ikke heldig at koordineringsansvaret gis til ett departement som er sidestilt med andre departementer. Det er lettere om dirigeringen kommer ovenfra, sier han.
Dagens ordning
Regjeringspartiene vil også forsterke, tydeliggjøre og videreutvikle den sentrale organiseringen av krisehåndteringsarbeidet etter å ha lest 22. juli-kommisjonens rapport , men med utgangspunkt i eksisterende struktur.
- Her kan du lese beredskapsmeldingen som ble lagt fram for Stortinget før påske
De ønsker dermed å bevare regjeringens Kriseråd som er det høyeste administrative koordineringsorganet i krisetider, og Kristestøtteenheten (KSE) som skal bidra med forsterkningsressurser i form av teknisk og faglig støtte.
Både Kriserådet og KSE er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, som er fast lederdepartement i sivile nasjonale kriser, og dermed har hovedansvaret for å koordinere håndteringen.
Her kan du lese mer om regjeringens krisehåndtering på sentralt nivå
Kommisjonen ser mot Storbritannia
22. juli-kommisjonen kom med en hard dom av norsk beredskap og håndtering av terroren sommeren 2011.
Det påpekes også kapasitetsproblemer i Justisdepartementet, som muligens har blitt pålagt for mange oppgaver og for mye ansvar i årenes løp.
Totalt kom de som hadde gransket 22. juli fram til 31 konkrete anbefalinger til myndighetene. Endringer i den strukturelle organiseringen av sentral krisehåndtering er ikke en av dem.
Granskingskommisjonen stiller likevel spørsmål ved om det kan være gunstig at:
«(..) samordning av sikkerhets-og beredskapsoppgaver tillegges Statsministerens kontor, for å legge tilstrekkelig kraft bak oppgaven, slik modellen er i Storbritannia».
