Da partene gikk fra hverandre mandag kveld, hadde KrF etter det NRK forstår fått flytte på drøyt 3 milliarder kroner i budsjettet. Det er under halvparten av hva KrF og Venstre til sammen fikk flyttet på i forrige statsbudsjett, da Venstre fortsatt sto utenfor regjering.
Blant annet har de fått gjennomslag for deler av sitt hovedkrav om å øke barnetrygden. Men det er fortsatt uklart om økningen er sterkere enn ett års prisvekst.
Etter det NRK får opplyst ligger det foreløpig an til en økning på under 1000 kroner per barn i året.
Partene er på overtid når de tirsdag formiddag setter seg ned for å forhandle videre. Målet var å ha en enighet klokken ti i dag, nå er det usikkert om de kommer i mål i løpet av dagen.
Ba om 3200 kroner
KrF ønsket opprinnelig å bruke 3,3 milliarder kroner i budsjettet bare på barnetrygd. Det skulle gi foreldre 3200 kroner mer å rutte med i året, for hvert barn.
I sitt alternative budsjett la KrF opp til en rekke kutt som ville ramme Frp-saker som taxfreekvote og alkoholavgift. I tillegg ønsket partiet økte skatter slik at de som trenger barnetrygden minst, skulle få mer skatt. Dette gikk Høyres finanspolitiske talsperson Henrik Asheim langt i å avvise før forhandlingene startet.
– Vi er jo en regjering som har senket skattene og som har fått det til i budsjettforlik med KrF. Vi er kritiske til å øke skattene, dette må omprioriteres innenfor budsjettet som foreligger, sa han.
Nå ligger det imidlertid an til at regjeringens foreslåtte skatteletter i statsbudsjettet for 2019 blir noe redusert for å finansiere deler av KrFs gjennomslag i forhandlingene, etter det NRK erfarer.
Fra gårsdagens budsjettforhandlinger mellom KrF og regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre.
Foto: Berit Roald / NTB scanpixFlytter på HRS-penger
Samtidig ser det ut til at de finanspolitiske talspersonene har frigjort en halv million i budsjettet ved å flytte på statsstøtten til Human Rights Service (HRS).
Den kontroversielle støtten har blitt fjernet, men Frp-leder og finansminister Siv Jensen har sagt at pengene skulle komme tilbake i innstillingen til statsbudsjett for 2019.
Mandag kveld skrev kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) på Twitter at dette likevel ikke skjer. I stedet skal pengene hentes inn når det gjøres opp regnskap for 2018, i den såkalte nysalderingen.
Når Stortinget til våren skal behandle revidert nasjonalbudsjett, vil dette være en post på Justisdepartementets budsjett, skriver han.
Ikke justert siden 1990-tallet
Siden 1996 har barnetrygden stått fast på 970 kroner i måneden. Det betyr i praksis at den blir mindre verdt for hvert år som går.
KrFs foreslåtte økning vil over ett år koste 4 milliarder kroner, men siden den ikke kan tre i kraft før 1. mars er kostnaden for 2019-budsjettet 3,3 milliarder.
Over tid ønsker imidlertid partiet å få opp barnetrygden med ti milliarder kroner fra dagens nivå.
– Vi er villige til å diskutere barnetrygden med KrF, men å ta inn 20 år med stillstand på et par budsjetter, tror jeg blir i overkant dyrt, sa Asheim før forhandlingene startet.
