– Du skal være ganske ensporet for å få med deg at en pakke går fra 5 til 4 lefser, eller at smørboksen går fra 600 til 540 gram, sier stortingsrepresentant Mimir Kristjansson fra Rødt.
Den siste tiden har NRK og VG vist fram en rekke eksempler på varer som har krympet, uten at prisen er satt ned.
Plutselig ble det én færre lefse å by på. Produsenten Baxt viser til dyrere råvarer og emballasje som årsak.
Soft Flora endret pakken med margarin, og med dét forsvant 60 gram. Mills sier lokkene på de tidligere begrene satt løst, noe som skapte problemer i produksjonen. Dette skal spare samfunnet for plast.
En annen vare fra Baxt har også krympet- Kavringene fikk nytt design, noe produsenten har merket, men den nye pakken sier ingenting om at kundene får 160 gram mindre kavring.
En flaske grønnsåpe fra Rema ble endret i likhet med hos konkurrentene, og prisen økte samtidig. Prisen er satt ned igjen.
Krever merkeordning
Slike prisøkninger er krevende for kundene å fange opp, ifølge eksperter.
Men i dag står ingenting i veien for å prisforvirre kundene med mindre pakninger, så lenge enhet- og kilopris står på varehyllen, ifølge Forbrukertilsynet.
Rødt mener markedsføringsreglene må endres for å slå ned på praksisen ved at aktørene må merke emballasjen.
– Da blir man pålagt å skrive at man har fått ny og mindre pose, fordi de samme produsentene har ingen problemer med å skrive «ny og større pose». Det har vi sett mange ganger i butikken, og da bør det motsatte også være mulig, sier Kristjansson.
Stortingsrepresentant Mimir Kristjansson (R) tror det bare er kunder med kalkulator og elefanthukommelse som vil klare å avsløre matbransjen pristriksing med dagens krav.
Foto: Hanna Johre / NTBBarne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er forbrukerminister, og sier regjeringen ikke har diskutert saken.
– Jeg tenker at det er en byråkratisk måte å få fram informasjon på, sier hun til NRK.
Hun har mer tro på at sinte kunder og bransjenormer for handelsskikk kan stramme opp aktørene. For hun er heller ikke begeistret for krympflasjon-fenomenet.
Forbrukerminister Kjersti Toppe fra Senterpartiet.
Foto: Synne Lykkebø Hafsaas– Jeg tar sterkt avstand fra det. Jeg tenker at dagligvarebransjen må gå i seg selv. Dette er noe forbrukere reagerer sterkt på, og som jeg som forbrukerminister reagerer sterkt på. De må gå i seg selv og sørge for en markedsføring som ikke villeder kundene sine, sier hun.
Professor etterlyser bedre handelsskikk
I akademia er krympflasjon et kjent fenomen. Økonomiprofessor Tor Wallin Andreassen ved Norges Handelshøyskole mener den nærmest usynlige lanseringen av nye varer grenser til uetisk markedsføring.
Men å få slutt på det ved å pålegge kjedene å merke varene, er han tilbakeholden overfor.
NHH-professor Tor Wallin Andreassen.
Foto: CHRISTIAN LURA / NRK– Man kan heller arbeide med normene for forretningspraksisen. Det er helt naturlig del at man er like informativ når man byr på mer for samme pris som motsatt vei, når man får mindre til samme prisen, sier han til NRK.
Helst skulle han altså ønske at bransjen selv ryddet opp.
– Hvis ikke, er jeg ikke fremmed for at vi da må ha sterkere midler. Om det er lov eller om det finnes annet imellom, er jeg mer pragmatisk til. Vi må satse på frivilligheten, fordi det er sunn fornuft. Hvis ikke må vi legge litt mer krutt i hansken, sier han.
