Hopp til innhold

Krever opprydning etter lønnsavsløring

Opposisjonen i Oslo krever opprydding i bystyret. Det skjer etter at NRK avdekket at Omsorgsbygg-direktøren gjennom flere år hadde en spesielt god lønn, som følge av en muntlig avtale.

Aina Stenersen

Aina Stenersen krever svar fra byrådet i Oslo etter NRKs avsløring.

Foto: Olav Juven / NRK

– Dette reagerer jeg sterkt på, skriver Aina Stenersen (Frp) i en skriftlig henvendelse til byråd Kjetil Lund (Ap) i kveld.

Hun har lest NRKs artikkel om at direktør Per Morten Johansen tjener over 1,4 millioner kroner, noe som er mer enn både ordføreren og byrådslederen i Oslo. Dette som følge av en muntlig spesialavtale Johansen hadde med styrelederen.

Ifølge kommunen innebar avtalen at Johansen i 2015 fikk videreført betingelsene fra sitt første åremål.

Problemet var bare at kommunen på dette tidspunktet visste at Johansens personlige tillegg var langt høyere enn styret hadde fullmakt til å gi. Johansen fikk et personlig tillegg på 25 % av grunnlønnen. Dette er uvanlig i Oslo kommune.

Høyre-politiker: – Uryddig

– Når det gis et personlig tillegg skal det være en form for bonus. Da kan ikke den være en fast prosentsats til enhver tid, uavhengig av om man gjør det bra eller dårlig. Det kan ikke være riktig, sier Morten Steenstrup, advokat og bystyrerepresentant fra Høyre.

I stedet for å nedfelle betingelsene i en skriftlig avtale, hadde Johansen kun en muntlig avtale om dette. I dag sluttet han formelt i stillingen.

– Er vi ikke gode nok på rutinene i Oslo? Dette gjelder skattebetalernes penger, sier Steenstrup.

– Jeg forventer nå en redegjørelse fra byråd Kjetil Lund. Dette virker uryddig.

Morten Steenstrup, advokat og bystyrerepresentant for Høyre.

Morten Steenstrup (H) møtte NRK utenfor Omsorgsbyggs lokaler fredag formiddag. Han forventer gode svar fra byråden.

Foto: Vegard Venli/NRK

Forsvarer spesial-lønn

– Det er uheldig at det ikke foreligger en signert kontrakt, sier byråd Kjetil Lund til NRK om saken. Når NRK spør byråden om hva han synes om at toppbyråkratene ved hans avdeling ikke benyttet anledningen til å rydde opp i Johansens arbeidsforhold, da de i 2015 fikk vite at styret ønsket å gå ut over sine fullmakter, svarer han:

– Det ble praktisert som at dette var en forlengelse. Og det er ikke vanlig å gi dårligere behandling i reelt sett løpende arbeidsforhold.

Men dette er ikke reelt sett et løpende arbeidsforhold? Det første åremålet gikk ut, så ble stillingen lyst ut, direktøren søkte og fikk jobb. Hvordan kan du si at dette er et løpende arbeidsforhold?

– Ansettelsen ble behandlet av styret juni 2015. Da ble betingelsene i kontrakten fra første åremål videreført.

– Du er ansvarlig byråd, og får nå vite at toppbyråkrater i Oslo kommune gjennom tre år har visst at direktøren i Omsorgsbygg har hatt bedre vilkår enn kommunens regler åpner for. Er ikke dette et avvik som du må sørge for at aldri skjer igjen?

– Jeg har svart det jeg kommer til å svare på det. Det er ikke vanlig å gi dårligere betingelser i et løpende arbeidsforhold. Det foreligger en kontrakt, og betingelsene ble videreført fra juni 2015.

Kommunaldirektør Eli Vorkinn ved byrådens avdeling uttalte i dag det samme til NRK:

– Det er arbeidsrettslig problematisk å gi dårligere arbeidsvilkår i løpende arbeidsforhold. Derfor ble vilkårene videreført i åremålet fra 2015.

Per morten Johansen

Direktør Per Morten Johansen fikk spesial-lønn basert på en muntlig avtale.

Foto: NRK

Avviser fremstillingen

NRK har fremlagt arbeidsavtalen fra direktør Per Morten Johansens første åremål for advokat Tron Dalheim i advokatfirmaet Arntzen de Besche.

Han avviser kommunens påstand om det ville vært «arbeidsrettslig problematisk» dersom kommunen ønsket å rydde opp i direktørens betingelser.

Dersom arbeidsgiver i løpet av første åremål for eksempel finner ut at betingelsene går ut over retningslinjene eller at man har tatt feil av fullmaktene, vil man rettslig sett ha adgang til å tilby helt nye betingelser, sier Dalheim.

Han understreker at han ikke ønsker å kommentere avtalen konkret, men redegjøre for arbeidsrett generelt.

– Med mindre det er helt klare avtalemessige holdepunkter for noe annet, vil man rettslig sett ha anledning til å fastsette helt nye betingelser for et nytt åremål, enten i form av dårligere eller bedre betingelser.

Han understreker at dette også gjelder i en situasjon der man velger å ansette samme person i et nytt åremål.

– Det vil rent arbeidsrettslig sett, være uproblematisk, konkluderer Dalheim.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT