Revidert nasjonalbudsjett: Her er nøkkeltallene

– Lavere smittespredning og stadig flere vaksinerte gir grunn til optimisme, selv om usikkerheten fortsatt er stor, er budskapet fra finansminister Jan Tore Sanner (H).

Det blir brukt 3,7 prosent av oljefondets verdi over årets statsbudsjett, anslår regjeringen. Det tilsvarer 402,6 milliarder kroner.

Det er andre år på rad at regjeringen går langt over den såkalte handlingsregelen - som er retningsgivende for bruken av penger fra oljefondet over budsjettet. Den er nå satt til 3 prosent.

Forklaringen på den høye oljepengebruken er koronakrisen. Regjeringen legger opp til å bruke 94 milliarder på økonomiske krisetiltak i år. Det kommer på toppen av de 135 milliardene som ble brukt i fjor.

Totalt blir regningen dermed på 229 milliarder kroner i krisetiltak i år og i fjor.

Revidert nasjonalbudsjett er en årlig oppdatering av statsbudsjettet for 2021, som regjeringen la fram og fikk vedtatt i fjor høst.

Kutter vekstanslag

Den økonomiske veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge anslås i år å bli på 3,7 prosent.

I fjor høst var veksten i år anslått til 4,4 prosent i år.

– Hvor raskt den økonomiske aktiviteten vil ta seg opp, avhenger i stor grad av hvordan smittesituasjonen utvikler seg, hvor raskt vaksineringen går og hvor tidlig smitteverntiltak kan fases ut, skriver Sanner.

Regjeringens hovedscenario er at Norge får kontroll med pandemien gjennom vaksinering, og at fastlands-BNP vil vokse med 3,7 prosent både i år og neste år.

Samtidig tror regjeringen at ledigheten målt ved Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse (Aku) kommer til å ligge på 4,4 prosent i år. Det er det samme som var anslått i fjor høst.

Hele revidert nasjonalbudsjett legges fram senere i dag, men noen utvalgte nøkkeltall ble presentert i en pressemelding fra Finansdepartementet klokken 8.

Krever mer hjelp

Regjeringen foreslår ekstra satsinger på flere milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett – for å takle koronakrisen. Men forventningene er store i hardt rammede bransjer.

– Krisen er ikke over, men det ser lysere ut. Jeg har stor tro på at vi vil få fart på Norge gjennom sommeren og utover høsten, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) til NRK.

En av dem som har fått føle koronakrisen, er medeier Kristian Afzelius i Rodeløkka Invest, som eier restauranten Trattoria Popolare på Grünerløkka i Oslo.

Han har klare forventninger til revidert nasjonalbudsjett.

– Problemet med dagens ordning er at den ikke treffer oss helt og ikke er i nærheten av å dekke utgiftene våre, sier Afzelius til NRK.

– Må forlenges og styrkes

Afzelius ønsker seg en omsetningsbasert ordning, der bedriftene får 20 prosent av omsetningen fra samme måned i 2019, før nedstengningen.

Han ber i tillegg om at dagens ordninger blir videreført «så lenge det trengs», kanskje ut året, for å gi forutsigbarhet.

– Vi er ikke over knekken, bare fordi vi åpner, sier han.

Men Sanner sier det «ikke er mulig å kombinere raske utbetalinger i generelle ordninger og et finmasket system».

Han avviser en omsetningsbasert ordning:

– Det mener jeg er helt feil. Nå er vi på vei ut av krisen. Plutselig å endre hele systemet for hvordan du kompenserer bedriftene, ville skape stor usikkerhet for bedriftene.

Forlenger støtte

Mye er allerede kjent om koronatiltakenes fremtid.

– Vi kommer til å forlenge flere ordninger, fordi vi ser at vi må leve med strenge smitteverntiltak en lengre periode, sier Sanner.

Men regjeringen har ikke flertall og må forhandle med Frp om budsjettet.

– Vi har forventninger til at det blir en forlengelse av tiltak, at man ser på innretningen fordi vi går inn i en ny fase, og ikke minst hvordan man styrker det med mer penger, sier Frps finanspolitiker Hans Andreas Limi til NRK.

Dette er ordninger det blir diskusjon om:

• Lønnsstøtteordningen: Innebærer at kriserammede bedrifter får inntil 25.000 kroner per måned i støtte per ansatt de tar tilbake fra permittering. Forlenges nå med to måneder, til ut august.
• Kompensasjonsordningen for bedrifter: Endres nå på flere punkter. Maksimalt støttebeløp per måned kuttes, mens små og mellomstore bedrifter får dekket flere kostnader. Ordningen gjelder ut juni.
• Ventilordningen for kommunene: En samlet pott på 1,75 milliarder kroner fordelt til kommunene, som kan hjelpe lokale bedrifter gjennom krisen. Regjeringen har foreslått ytterligere 500 millioner til ordningen.
• Tapt varelager: Mange bedrifter har måttet kaste ferske varer som øl og mat på grunn av nedstengning. Dette kan de nå få erstatning for, i perioden november 2020 til april i år.

Sykehus og ferjer

Regjeringens satsinger i revidert nasjonalbudsjett på nøkkelområder som kollektiv, sykehus, sårbare barn og unge er allerede kjent.

En egen sykehuspakke på halvannen milliard skal brukes til å dekke ekstra kostnader til flere innleggelser og høyere nivå på beredskap, ifølge NTB. Samtidig har lavere planlagt aktivitet gitt kutt i inntektene.

Det brukes også nesten 2 milliarder ekstra på kollektiv- og jernbaneselskapene i 2021.

Regjeringen forsøker også å svare på det mye omtalte «ferjeopprøret» og har satt av 120 millioner til å kutte prisene med 10 prosent i siste halvdel av 2021, ifølge NTB.

• LES MER: Sju spørsmål og svar om ferjeopprøret

Sårbare grupper

Tirsdag morgen kunne NRK melde at regjeringen foreslår å gi 900 millioner kroner ekstra til sårbare grupper i revidert nasjonalbudsjett.

Som NRK fortalte i påsken, kommer nye tiltak rettet mot sårbare barn og unge.

250 millioner kroner er satt av til ekstra innsats for å ta igjen tapt læring i skolene. Et annet konkret grep er 20,5 millioner kroner til økt innsats mot nettovergrep og digital etterforskning.

• LES MER: Trapper opp kampen mot nettovergrep
• LES MER: Regjeringen gir 250 millioner ekstra for tapt læring

20 millioner ekstra skal dessuten brukes på å forebygge, hindre tilbakefall og å følge opp ungdom som har begått kriminalitet.

Samtidig er en rekke andre enkeltsatsinger kjent:

• 610 millioner til modernisering av Den Nationale Scene i Bergen.
• 250 millioner ekstra for å få ned vedlikeholdsetterslepet på riksveiene.
• Hydrogensatsingen trappes opp med 100 millioner.
• 90 millioner til å planlegge Ringeriksbanen.
• Alle vindkraftanlegg skal betale en produksjonsavgift til vertskommunene per kilowatt de produserer.
• 40 millioner til bønder i grøntnæringen som setter nordmenn i arbeid i minst tre uker i sommer.
• 78 millioner til tiltak for personer med funksjonsnedsettelse.

Oljemilliardene flommer

Koronapandemien har ført til at oljefondet har blitt tappet for store beløp i år og i fjor.

– Ser vi på de rene støtteordningene for bedrifter og husholdninger, er vi nå oppe i om lag 230 milliarder kroner, sier Sanner til NRK.

Milliarder er brukt på egne ordninger for luftfart og transport og lav moms. Husholdningene har fått støtte gjennom permitteringsordninger og sykelønn.

Sanner erkjenner at oljepengebruken har vært svært høy i fjor og i år, men mener det har vært nødvendig.

– Men når aktiviteten tar seg opp og smitteverntiltakenes tas med, må oljepengebruken også ned, sier han.

Ny batalje om avgifter

I forhandlingene om årets budsjett i fjor høst fikk Frp kuttet avgiftene med 7 milliarder kroner. Halve kuttet kom på varer som er utsatt for grensehandel. Nå fortsetter kampen mot avgiftene.

– Det blir en del av våre prioriteringer ytterligere å redusere avgifter på typiske grensehandelsvarer, sier Limi.

Avgiften på sjokolade og sukkervarer ble fjernet helt før jul, mens avgiften på alkoholfrie drikkevarer ble halvert. Et krav om å fjerne denne helt kan nå komme på bordet fra Frp.

– Det vi er redd for, er at vi får en boost i grensehandelen når grensene etter hvert åpnes opp. Vi vil ha de arbeidsplassene og den omsetningen i Norge, sier Limi.

Et løft for psykiatrien og mer penger til vedlikehold av veier står også på Frps kravliste.

Frp-landsmøtets vedtak om å kreve høyere lønn til sykepleiere og helsefagarbeidere og en opptrappingsplan for å sikre rekrutteringen i årene framover, kan bli en x-faktor i forhandlingene.

– Klare for å forhandle

Mudassar Kapur (H) er finanskomiteens leder og skal lede forhandlingene med Frp. De starter siste uken i mai.

– Jeg ser fram til konstruktiv dialog med Fremskrittspartiet. Det er en naturlig samtalepartner for oss, sier han til NRK.

I vinter varslet Sylvi Listhaug, som i helgen ble valgt til Frps leder, i VG at Frp ikke kommer til å sette seg ned ved et forhandlingsbord utover de diskusjonene som foregår i komiteene.

– Vil Frp forhandle med regjeringspartiene, Limi?

– Vi er klare for å forhandle om gjennomslag. Det er mange måter å gjøre det på. Vi avventer først nå regjeringens forslag, så skal vi diskutere våre prioriteringer og krav, sier han.

Høyre, Venstre, KrF og Frp har siden 2013 blitt enige om alle statsbudsjett og reviderte budsjett.