Regjeringen gir 250 millioner ekstra for tapt læring

Digitale skoletimer har gitt dårligere karakterer og mindre mestringsfølelse under pandemien, mener skoleelev Farhad Soufi (18). Nå gir regjeringen flere millioner i revidert nasjonalbudsjett for å tette kunnskapshull blant barn og unge.

Farhad Soufi

LEI: Farhad Soufi (18) mener at barn og unge ikke har blitt sett nok under pandemien. Den sosiale nedstengingen har påvirket skolehverdagen hans.

Foto: NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Vi har gjort det vi kan for at barn og unge skal ha så få strenge tiltak rettet mot seg som mulig og kompensere for tapt læring. Men det er ingen tvil om at barn og unge er blant dem som har hatt det aller tøffest under pandemien, sier Venstre-leder Guri Melby til NRK.

Nå bevilger regjeringen 250 millioner som skal gå til konkrete undervisningstilbud som ettermiddagsskole, intensivkurs og ekstrahjelp på skolen.

Hva tenker dere når barn og unge sier at de ikke har blitt sett under pandemien?

– Det er tøft å høre på. Vi har tenkt hver dag på hva vi kan gjøre for å lette byrdene for barn og unge. Det er det viktigste for meg hver dag når jeg går på jobb, sier Melby.

Guri Melby

Venstre-leder Guri Melby sier at barn og unge skal prioriteres fremover.

Foto: NRK

Det reviderte nasjonalbudsjettet legges frem 11. mai.

– Vi vil bevilge 250 millioner til tiltak som kan gi flere lærere, intensivopplæring, ekstratilbud før eller etter skolen. Alt som skal til for at de som har opplevd å få kunnskapshull og tapt læring får mulighet til å ta igjen noe av det de har mistet.

Ønsker å bli sett

Farhad Soufi (18) er en av disse elevene. Han er elev på Ulsrud videregående skole og er nestleder for sentralstyret i Ungdom og Fritid Oslo.

– Jeg føler at nedstengningen har ført til at jeg har vært mindre sosial, isolert meg selv mer og uttrykt meg mindre kreativt.

For Soufi er ungdomsklubben hans andre hjem. Nå håper han at fritidstilbudene skal åpnes igjen.

– Jeg pleier å si at ungdomsklubben er mitt andre hjem, og når man plutselig ikke får være der, blir alt mye vanskeligere.

Den sosiale nedstengingen har også påvirket skolehverdagen hans.

– Jeg føler at det digitale har bidratt til at karakterer har gått ned, og jeg føler ikke like stor mestring som før.

– Derfor synes jeg at ungdomsklubbene er en fin arena for oss å ha. Det er et sted jeg føler mestring og da gir jeg litt ekstra innsats på skolen.

Farhad Soufi
Foto: NRK

– Jeg føler at vi kunne blitt mer sett. Vi kunne hatt aktiviteter utenfor, vi kunne hatt strengere smittevern, sånn at vi kunne hatt fritidstilbudene åpne.

Lina Maria Karlsen er sentralstyreleder i Ungdom og Fritid Oslo. Organisasjonen representerer alle som jobber i og bruker Oslos fritidsklubber.

– Vi som jobber på klubbene har vært nødt til å avvise ungdom i døren i ett år og det er klart at uforutsigbarheten er krevende.

Hun mener at klubbene er en viktig arena hvor ungdom kan være uten å måtte prestere.

– Vi ser at de nå mister motivasjon og går over i apati. De orker ikke å møte opp i like stor grad og er lei av å bli avvist.

– Den tilbakemeldingen som har gjort mest inntrykk på meg, er at barn og unge opplever at de som bestemmer er veldig bekymret, men at ingen spør om hva de trenger. Det er på tide å snakke med dem i stedet for om dem.

Bekymret for ettervirkningene

Aleksander Norén er kontaktlærer for 9. trinn på Granstangen skole i Bydel Stovner. Han merker at skolehverdagen har endret seg drastisk for de unge.

– Det trygge fellesskapet som elevene bør møte hver dag er forandret. En digital samtale kan aldri erstatte å sitte ved siden av hverandre og se hverandre i øyene.

Han er også tillitsvalgt og et aktivt medlem av Utdanningsforbundet Oslo.

Aleksander Norén

Aleksander Norén ønsker fremover at myndighetene lytter og tar råd fra skolene.

Foto: PRIVAT

Hvordan opplever du at barna takler dette?

– Elevene våre er modige. De møter opp på digital undervisning og på skolen når det er mulig. De er ikke slått i bakken av pandemien, og lengter som alle andre etter tid hvor ting blir normalt.

Likevel er Norén bekymret for at man ennå ikke har sett virkningene av den sosiale nedstengningen på barn og unge.

– Vi vet faktisk ikke hvordan elevene faktisk har taklet dette. Kanskje det vil ta år før vi ser de virkelige endringene.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 18.10.2021
2 486
Smittede siste 7 dager
99
Innlagte
884
Døde
4 191 957
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger