Mange pasienter som saksøker staten for feilbehandling ender opp som gjeldsslaver.
Taper pasientene, noe de gjør oftere nå enn før, kan de bli dømt til å betale statens utgifter til rettssakene. Det kan være snakk om flere hundre tusen kroner.
– En gigant
Advokat Christian Lundin er en av landets fremste erstatningsadvokater. Han reagerer sterkt på hvordan staten møter sårbare pasienter i rettssystemet.
– Dette er ofte en uføretygdet person, som ikke har nåla i veggen. De har ikke penger til å kople på flinke og dyre sakkkyndige, sier Lundin og legger til:
– De er prisgitt sin egen advokat, egen helse og eget støtteapparat for å klare å gjennomføre en sak mot en så stor gigant som staten er.
Fri rettshjelp til flere
Juristforbundet krever likhet for loven. Forbundet vil at flere skal få fri rettshjelp i for eksempel pasientskadesaker.
Da må grensa for fri rettshjelp på 246.000 kroner i året i inntekt økes betraktelig, mener Sverre Bromander, som er leder i Juristforbundet-Stat.
– Det er grunner til å justere grensa opp til 350.000 kroner, kanskje 400.000 kroner, sier Bromander.
– Det er stor forskjell på å ha rett og få rett. Med mindre du har mulighet til å prøve å få rett, hjelper det lite å ha rett.
Høie vil ikke endre
Helseminister Bent Høie ser likevel liten grunn til å endre dagens ordning.
– Men er du fornøyd med å se at mange av de som tar saken til retten og taper, får en stor gjeld i fanget?
– Det er selvfølgelig ikke hyggelig, men vi har egne skjermingsordninger for å dekke kostnader i forbindelse med å gå til retten. Hadde det vært gratis for alle å prøve en sak for retten, ville vi overbelastet staten med saker, sier Høie.
Høie peker at de på pasientskadeområdet har laget eget system hvor man kan få prøvd sin sak, men uten å måtte føre saken for retten.
– Jeg opplever at den ordningen vi har i dag blir kontinuerlig angrepet fra representanter fra advokatstanden, fordi det fratar de muligheten til å føre saker for retten. I stedet blir det løst på enkel måte for pasientene uten at de må bruke advokat, sier Høie.
Fikk milliongjeld
Rolf Skar er en av mange pasienter som har fått høy gjeld etter å ha saksøkt staten. Han har kjørt saken gjennom hele rettssystemet og tapt. Det har kostet ham en million kroner. Kanskje koster det ham og kona huset også.
– Jeg eksisterer, men jeg lever ikke. Dette er ikke noe liv, sier Rolf Skar på Moelv.
Han har utlagt tarm med pose på magen og et ansikt som ikke lenger har noe annet valg enn å legge seg til rette i sine egne, bekymrede folder.
Sykehistorien hans er lang. Og tynntarmen kort. Nå er det bare to av seks meter igjen. Heldigvis er avstanden mellom godstolen i stuen og toalettet omtrent like kort. Han blir tvunget til toalettbesøk en gang i timen.
– Det er mulig vi må selge huset, men vi vil jo ikke det, vi håper det beste, sier han.
Skulle ta en polypp
Rolf Skar har hatt kreft i mange år. Han er arvelig disponert for tarmkreft. I 2007 skulle han fjerne en polypp. Det endte med at det han hadde igjen av tykktarmen ble fjernet, og tynntarmen ble sydd ned til endetarmen.
Men operasjonen førte til komplikasjoner, nye operasjoner fulgte, det samme gjorde etter hvert Skars kamp for å få erstatning.
- Jeg skulle være på sykehuset i to dager for å ta polyppen, jeg ble liggende i åtte måneder - fem måneder på sykehus og tre måneder hjemme. Jeg lå med åpen buk og en slange med pumpe slik at jeg fikk tømt meg, sier Skar.
I en e-post til NRK skriver Pasientskadenemda om Skars sak:
Lagmannsretten la avgjørende vekt på samstemte forklaringer fra sakkyndige med riktig spesialkompetanse. Lagmannsretten påpekte at Hoff ble tillagt mindre vekt da hans årsaksforklaringer ble ansett å være i strid med allment akseptert medisinsk viten.
Dommen ble anket til Høyesterett, men slapp ikke inn til behandling. Staten har tatt dommen til etterretning.
Holder ham oppe
For den tidligere drosjesjåføren og handelsmannen gjelder det nå å ta en dag om gangen. Han får hjelp av kona, Ely May.
– Hun har vært og er en utrolig støtte. Alltid i nærheten, uten henne hadde det ikke gått, sier Rolf Skar.
Som lover kona at han ikke skal bli borte for henne.