Hopp til innhold

Krever at kommunene samler inn tekstilavfall – ingen vet hvor det skal gjenvinnes

Om syv måneder må kommunen du bor i kunne samle inn den hullete sokken din. Men hva som skal skje med alle sokkene som samles inn i Norge er ikke klart.

Gamle klær på lager

Tekstiler på et lager i Sverige. Selskapet som sto for materialgjenvinningen har nå gått konkurs.

Foto: Truls Antonsen / Truls Antonsen

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,14 °C
Les mer  om klima

– Nå gjennomfører vi kravet.

Klima- og miljøministeren har tatt turen til Bentsehjørnet gjenvinningsstasjon i Oslo for å fortelle at fra 1. januar skal ingen tekstiler kastes i søpla.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Andreas Bjelland Eriksen hadde selv tatt med enslige sokker for å legge dem i tekstilboksen.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

Forskriften som pålegger alle kommuner å ha en innsamlingsordning for tekstilavfall er klar.

For tekstiler i restavfallet er et stort problem.

Spørsmålet er er bare hva som skal skje med de tonnevis av ødelagte klærne som nå havner på kommunens bord.

Storsatsing i Sverige gikk konkurs

Selskapet Renewcell i Sverige var en pioner på markedet og ble trukket fram som et eksempel på hva det var mulig å få til med innsamlet tekstilavfall.

Renewcell var også et selskap som kunne ha blitt endestasjon for noe av det norske tekstilsøppelet.

Ved hjelp av gamle tekstiler, en hemmelig, kjemisk innovasjon og en god gammeldags papirmaskin lagde de Circulose, sirkulær cellulose.

Renewcell

En papirmaskin ble brukt for å materialgjenvunne tekstilene.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

«Banebrytende løsning som resirkulerer tekstilavfall til nye klær og produkter», sa juryen som i 2023 ga selskapet Nordisk råds miljøpris.

Nordisk råd 2023

Kronprinsparet delte ut Nordisk råds miljøpris i Oslo.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Men i år kom en ny beskjed fra Renewcell.

Selskapet har gått konkurs.

Renewcell

Nye klær som inneholder Cirkulose.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

– Kan dette bety at det ikke er mulig med materialgjenvinning?

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener at konkursen viser at det er et krevende marked i dag og at vi fortsatt har en vei å gå.

Vi må være med og legge til rette for at disse verdikjedene skal bli lønnsomme.

Bjelland Eriksen sier at innsamling er et første steg på veien, så er det et lengre løp å få til mer gjenvinning av tekstiler.

Han viser til at det er pilotprosjekter på gang.

Miljødirektoratet har tidligere skrevet at de mener behandlingsløsninger vil komme på plass når innsamlingskravet slår inn i hele EU/EØS i 2025.

– Starter i feil ende

– Det er ingen som står med åpne armer og vil ha det vi sorterer ut.

Det sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs, som organiserer de kommunale avfallsselskapene.

Kamfjord synes det er bra at det blir jobbet med å få tekstiler ut av restavfallet, men mener ting kommer i feil rekkefølge.

Les også Nye klær rett i søpla

En ny kjole

Både kommuner og næringsliv får plikt til å sende tekstilene som er samlet inn til ombruk eller materialgjenvinning.

Kamfjord forklarer at det er et kjempeproblem for kommunen at det i dag ikke er et marked for de ødelagte klærne.

La oss si at vi sorterer ut og det er lite av mengdene som kan sendes noe sted. Da må man lagre. Det kommer til å bli dyrt for innbyggerne.

Miljøpåvirkning

Materialgjenvinning blir av mange sett på som en del av løsningen for å minske både klima og miljøpåvirkningen fra tekstilindustrien.

Renewcell
Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Men IVL Svenska Miljøinstitutet påpeker at det mangler studier som systematisk viser konsekvensene av storskala resirkulering av tekstiler.

De har sett på hvor store klimagassutslipp man kan redusere ved å oppskalere tekstil til tekstil resirkuleringen i EU, fra 1 til 26 prosent i 2035.

Oppskalering kan redusere klimapåvirkningen med ca. 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år.

Ser man på hele industrikjeden, fra produksjon, til bruk og avfallshåndtering utgjør dette 1,3 prosent.

IVL viser til at dette er forholdsvis lite og at innsatsen også må settes in på andre områder.

IVL mener også at tekstilforbruket må reduseres betydelig.

Les også Kvinner og klær

Jenny Skavlan

Innsamling- og gjennvinningprosesser samt bruk av fornybar energi kan øke klimagevinsten til mer enn 1,3 prosent.

IVL skriver også at det kan være større gevinster for andre typer miljøproblemer.

Er det virkelig verdt å bruke så mye energi på innsamling og resirkulering, materialgjenvinning?

Ja, for reduserte klimagassutslipp er viktig i seg selv. Men i tillegg til det så representerer dagens tekstilindustri et enormt forurensnings- og avfallsproblem, sier klima- og miljøministeren.

Les også På «klesindustriens kirkegård» i Chiles ørken

Tusener av tonn med kasserte moteklær havner hvert år her i Atacama-ørkenen i det nordlige Chile.

Han viser til at de jobber med mange tiltak for å få på plass en mer sirkulær tekstilbransje og at dette er ett av dem.

Rapporten til IVL har tatt utgangspunkt i en fremtid som i størst grad består av kjemisk resirkulering.

Ikke bekymret

I Sandefjord har Norsk Tekstilgjenvinning startet et pilotprosjekt for mekanisk tekstilresirkulering. Fabrikken er støttet av både Handelsens Miljøfond og Innovasjon Norge.

Daglig leder har store planer om å ekspandere. Han er ikke bekymret for Renewcell sin konkurs.

– Det er synd at de har gått konkurs, vi trenger alle typer resirkulering av tekstil.

Han presiserer at de bruker mekanisk resirkulering og sa tidligere i år at det kan være litt for tidlig for kjemisk gjenvinning med tanke på den miljømessige effekten.

AKTUELT NÅ