Koronakrisen kan bli langt dyrere enn antatt

Tallene i revidert nasjonalbudsjett er preget av «uvanlig stor usikkerhet», for å bruke regjeringens egne ord i budsjettdokumentet.

Totalt regner staten med å måtte bruke 239 milliarder kroner mer enn da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober.

Statens oljeinntekter ventes å bli under det halve av hva man trodde den gang.

Anslaget for oljeinntektene er redusert fra 245 milliarder til 97,8 milliarder kroner. Dette henger sammen med at man nå tror oljeprisen i år blir 31 dollar i snitt, og ikke 55 dollar slik man trodde i oktober.

I tillegg ventes skatteinntektene å bli 73 miliarder mindre enn forutsatt.

Også nordmenns privatøkonomi ventes å bli truffet hardt av koronapandemien. Privat forbruk ventes å falle med 8,5 prosent i år. Lønnsveksten anslås å bli stusselige 1,5 prosent.

Forutsetter at krisen varer i tre måneder

Noe av årsaken til usikkerheten er at ingen vet hvor lang tid norsk økonomi blir preget av koronakrisen. For at Finansdepartementet i det hele tatt skal kunne regne på hva ting vil koste, har man vært nødt til å gjøre noen antakelser.

– Kostnadsanslagene er rent teknisk basert på at den akutte situasjonen vil vare i tre måneder, og at økonomien deretter henter seg ganske raskt inn igjen, skriver regjeringen i budsjettet.

Med «rent teknisk» menes at Finansdepartementet måtte anta noe, ikke at byråkratene ser på seg selv som smittevernseksperter.

Departementet regner midten av mars som starten på den akutte situasjonen, så norsk økonomi skal da etter beregningen starte en rask innhenting fra midten av juni.

– Kortere eller lengre varighet vil slå kraftig ut i kostnadsanslagene, heter det videre.

Bruker 70-tallet som advarsel

Antakelsen om at norsk økonomi vil hente seg raskt inn igjen gir flere tydelige utslag.

For eksempel anslår departementet at norsk økonomi vil «krympe» med 4 prosent i 2020, men at den så vil stige igjen med 4-7 prosent i 2021. Dette er store svingninger, historisk sett.

Men i budsjettet advarer man også mot antakelsen om at norsk økonomi vil hente seg inn igjen rimelig raskt.

«Det trodde man også på 1970- tallet, men tok feil. Aktivitetsveksten tok seg ikke opp slik man så for seg», heter det i budsjettdokumentet.

Skulle norsk økonomi bruke lengre tid på å hente seg inn igjen enn forutsatt, kan altså koronakrisen bli langt dyrere enn det man legger til grunn nå.

Det regner oljemilliarder over Norge

I mellomtiden flyr milliardene ut av felleskassa. Tidligere i dag ble det kjent at regjeringen legger opp til å bruke 176 milliarder ekstra oljekroner for å redde norsk økonomi fra å bryte sammen etter koronautbruddet.

• Regjeringen pøser på med oljepenger

Dette tallet inkluderer rundt 140 milliarder kroner i korona-tiltak som allerede er varslet. I tillegg kommer 100 milliarder i lånegarantier, men disse tallene regnes ikke som forbruk ettersom staten forventer å få tilbakebetalt mesteparten av pengene.

Dystert fra finansministeren: Vet ikke hvor dyp denne krisen blir

Da finansminister Jan Tore Sanner (H) presenterte revidert nasjonalbudsjett for Stortinget, la han stor vekt på usikkerheten i tiden vi står i nå, og som kommer til å prege tiden fremover.

– Da vi ønsket et nytt tiår velkommen for få måneder siden, var vi fullstendig uvitende om det som nå definerer det meste av alt vi gjør, og beslutningene vi tar. Usikkerheten er det mest definerende for tiden vi lever i akkurat nå, sa Sanner.

Han påpekte at vi må tilbake til 1930-tallet for «å finne et økonomisk sjokk i nærheten av det vi opplever nå».

– Hvor dyp denne krisen blir, vet vi ikke. Vi anslår at verdiskapningen i fastlandsnorge avtar 4 prosent i år. Men fallet kan også bli dypere. I mange næringer har aktiviteten stoppet helt eller delvis opp.

– 1 av 7 personer i arbeidsstyrken er permittert eller arbeidsledig, enten helt eller delvis. Familier og lokalsamfunn er rammet. Denne krisen er annerledes enn de forrige. Den er både brattere og dypere.

Tall fra Statistisk sentralbyrå har vist hvordan norsk økonomi bråstoppet da de strenge koronatiltakene ble innført i midten av mars.

Finansministeren pekte på at den økonomiske situasjonen er fullstendig snudd på hodet sammenlignet med da regjeringen la frem statsbudsjettet for 2020 – budsjettet som nå revideres – i fjor høst.

– I høst budsjetterte vi med et overskudd på 255 milliarder kroner, inkludert oljeinntekter og fondsinntekter. Nå kan vi få et underskudd på 104 milliarder kroner.