Kong Harald fikk bursdagsgave fra Putin

I morgen fyller kong Harald 86 år. Dagen skal feires privat, slik den også ble i fjor.

Privat feiring til tross – det var ikke bare kongens nærmeste som ga ham en hilsen da han hadde «rund fødselsdag» og ble 85 år den 21. februar i fjor.

På kongehusets offisielle gavelister, som legges ut på nettsidene hvert år, står det oppført én statsleder som ga kong Harald gave til 85-årsdagen i fjor:

Russlands president Vladimir Putin.

«En håndmalt prydurne i porselen fra Imperial Porcelain Manufactory – gitt i anledning fødselsdagen,» heter det i gavelisten på Kongehuset.no.

Den keiserlige fabrikken har røtter tilbake til tsartiden i Russland og lager eksklusiv porselen.

Slottet opplyser overfor NRK at det er en 46 centimeter høy vase som ble sendt til kongen via den russiske ambassaden i Norge 21. februar i fjor.

Dramatisk tid

Bursdagsgaven kom i en spent tid for Europa.

Mens flagget på Slottet gikk til topps for kong Harald, som selv var bortreist på ferie på fødselsdagen, var det en dramatisk utvikling i Russland.

I en TV-sendt tale den samme dagen anerkjente Vladimir Putin Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina som uavhengige. Et vendepunkt i Europas historie og en krenkelse av Ukrainas suverenitet, sa Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt og fordømte beslutningen.

Det gikk mot krig i Europa.

Tre dager senere, 24. februar 2022, invaderte Russland nabolandet Ukraina.

Det gikk ikke mange dager før kong Harald avbrøt ferien på grunn av krigsutbruddet. Monarken reiste hjem til Norge og var klar til å lede statsråd i den dramatiske situasjonen som hadde oppstått.

Han stilte like etter med en nål med de ukrainske fargene under hopprennet i Holmenkollen.

Ikledd blått og gult slips besøkte han etter få uker ukrainske flyktninger som nettopp hadde kommet til Norge.

– Det er helt forferdelig, det som skjer, sa kongen.

Takkebrev til Putin

Ukene gikk, og krigen fortsatte. Bildene fra Butsja utenfor Kyiv, byen som ble frigjort i slutten av mars etter å ha vært okkupert av russiske styrker, sjokkerte verden.

Samtidig gikk diplomatiet sin gang.

5. april takket kongen den russiske presidenten for bursdagsgaven. Takkebrevet til Putin ble sendt fra Slottet via Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Moskva, opplyser Slottet til NRK.

– Vurderte kongen om det var riktig å ta imot denne gaven?

– Kongen mottar som statsoverhode en rekke gaver hvert år fra andre lands statsoverhoder og diplomater. Kongen tar alltid imot disse gavene og takker for dem, sier kommunikasjonssjef Guri Varpe på Slottet til NRK.

Den russiske ambassaden i Norge bekrefter overfor NRK at vasen ble gitt til kong Harald i anledning hans 85-årsdag.

«Gaven ble gitt til Hans Majestet sitt jubileum i samsvar med protokollskikken som er etablert hos oss,» skriver ambassaden i en e-post.

Utenriksdepartementet opplyser til NRK at det ikke er vanlig å takke nei til gaver, og at det heller ikke er vanlig at kongehuset informerer UD om gaver eller takkebrev.

– En delikat situasjon

En veldig delikat og kinkig situasjon, mener politisk kommentator og tidligere diplomat Eirik Bergesen.

– Dette var en kinkig situasjon, gitt at kongen fikk gaven før krigens utbrudd og måtte takke etter utbruddet, sier han.

Han mener likevel at det ville være å forverre en allerede dramatisk situasjon å ikke ta imot gaven fra Putin.

– Jeg kan forstå at det kan virke rart, men det er et poeng å ha diplomatiske forbindelser også med land vi er i politisk konflikt med. Det at vi snakker med dem, er ikke en anerkjennelse av det de står for politisk. Det er diplomatiets natur at vi holder kommunikasjonskanalene åpne, sier Bergesen.

– En dag vil krigen i Ukraina ta slutt, men vårt naboskap med Russland vil aldri ta slutt.

Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt og forsker på diplomati, påpeker at det i dette tilfellet er statsoverhodet kong Harald – i praksis Norge – som har fått en gave, og ikke privatpersonen.

– Man kan takke nei, men det er omkostninger ved det, så det sitter veldig, veldig langt inne.

– Dette er selvfølgelig en avveiningssak. På den ene siden vil man markere avsky for en angrepskrig som føres på en skitten måte, på den annen side vil man beholde en viss kontakt med Russland. Så kan man veie for og imot, sier Neumann.

På fest med Russland

Norge har nå ingen politisk kontakt med Russland. Men kontakten på diplomatisk nivå består.

Det ble også gjenspeilet da kong Harald og dronning Sonja holdt gallamiddag for utenlandske diplomater i Norge for halvannen uke siden. Blant gjestene var Russlands fremste representant i Norge, ambassadør Teimuraz Ramishvili.

«Norge har normalt diplomatisk samkvem med Russland. Den russiske ambassadøren vil derfor i utgangspunktet bli invitert i sammenhenger der det samlede ambassadørkorpset deltar,» skriver UD til NRK.

– Russland er en aggressorstat som begår ufattelig grove krigsforbrytelser i Ukraina hver eneste dag. Det er åpenbart at jeg og Helsingforskomiteen helst ville sett at den russiske ambassadøren holdes utenfor Slottet, og at deres gaver ble returnert med en nei takk-hilsen, sier Berit Lindeman, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.

– Vi burde demonstrere på alle tenkelige måter i hvor stor grad vi fordømmer Russlands overgrep og sikre at Russland er en pariastat i verden.

Samtidig må vi akseptere at det fortsatt er noen lommer hvor utestengelsen ikke er total, mener Lindeman.

– Dette henger sammen med at vi velger å fortsatt ha diplomatisk kontakt med Russland gjennom å ha ambassadører i hverandres hovedsteder. Vi får lite ut av disse forbindelsene nå, men vi får håpe at det kan sette oss bedre i stand til å få Europa ut av dette uføret på sikt. I det store bildet blir banketter og porselensvaser som irriterende småstein, men ikke avgjørende for de store og viktige spørsmålene.