Hopp til innhold

Kong Harald fikk bursdagsgave fra Putin

En verdifull vase var gaven fra den russiske presidenten Vladimir Putin til Norges konge rett før Russland gikk til krig mot Ukraina. Kongen tok imot og sendte takkebrev tilbake etter at krigen hadde rast i flere uker.

Kong Harald

Kong Harald besøkte ukrainske flyktninger i Norge tre uker etter krigsutbruddet i fjor. Kort tid senere måtte han sende takkebrev til Russlands president Vladimir Putin og takke for gaven han fikk til 85-årsdagen.

Foto: Terje Pedersen / NTB

I morgen fyller kong Harald 86 år. Dagen skal feires privat, slik den også ble i fjor.

Privat feiring til tross – det var ikke bare kongens nærmeste som ga ham en hilsen da han hadde «rund fødselsdag» og ble 85 år den 21. februar i fjor.

Porselensvase som ble gitt til kong Haralds 85-årsdag fra Russlands president Vladimir Putin

Denne vasen fikk kongen i 85-årsgave fra Vladimir Putin.

Foto: Det kongelige hoff

På kongehusets offisielle gavelister, som legges ut på nettsidene hvert år, står det oppført én statsleder som ga kong Harald gave til 85-årsdagen i fjor:

Russlands president Vladimir Putin.

«En håndmalt prydurne i porselen fra Imperial Porcelain Manufactory – gitt i anledning fødselsdagen,» heter det i gavelisten på Kongehuset.no.

Den keiserlige fabrikken har røtter tilbake til tsartiden i Russland og lager eksklusiv porselen.

Slottet opplyser overfor NRK at det er en 46 centimeter høy vase som ble sendt til kongen via den russiske ambassaden i Norge 21. februar i fjor.

Gavelisten på Kongehuset.no, som viser at kong Harald fikk gave til 85-årsdagen fra Vladimir Putin

Den offisielle gavelisten på Kongehuset.no viser gaver som har en verdi på over 1000 kroner. Der fremkommer det at kongen fikk gave til 85-årsdagen fra Vladimir Putin.

Dramatisk tid

Bursdagsgaven kom i en spent tid for Europa.

Mens flagget på Slottet gikk til topps for kong Harald, som selv var bortreist på ferie på fødselsdagen, var det en dramatisk utvikling i Russland.

Vladimir Putin talte til folket i en TV-sendt tale 21. februar 2022

21. februar i fjor holdt Vladimir Putin en tale til folket, der han anerkjente Donetsk og Luhansk i Ukraina som uavhengige.

Foto: SPUTNIK / Reuters

I en TV-sendt tale den samme dagen anerkjente Vladimir Putin Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina som uavhengige. Et vendepunkt i Europas historie og en krenkelse av Ukrainas suverenitet, sa Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt og fordømte beslutningen.

Det gikk mot krig i Europa.

Tre dager senere, 24. februar 2022, invaderte Russland nabolandet Ukraina.

Det gikk ikke mange dager før kong Harald avbrøt ferien på grunn av krigsutbruddet. Monarken reiste hjem til Norge og var klar til å lede statsråd i den dramatiske situasjonen som hadde oppstått.

Kong Harald og dronning Sonja ser på hopprenn i Holmenkollen i mars 2022

Både kong Harald og dronning Sonja stilte med ukrainske farger, kongen med en nål på jakken, og dronningen med tørkle og genser, da de var i Holmenkollen i begynnelsen av mars i fjor.

Foto: Lise Åserud / NTB

Han stilte like etter med en nål med de ukrainske fargene under hopprennet i Holmenkollen.

Ikledd blått og gult slips besøkte han etter få uker ukrainske flyktninger som nettopp hadde kommet til Norge.

– Det er helt forferdelig, det som skjer, sa kongen.

Kong Harald og kronprins Haakon besøker ukrainske flyktninger på ankomstsenteret for flyktninger på Helsfyr i Oslo i mars 2022

Kong Harald og kronprins Haakon beskrev et rørende møte med ukrainske flyktninger i Oslo tre uker etter krigsutbruddet.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Takkebrev til Putin

Ukene gikk, og krigen fortsatte. Bildene fra Butsja utenfor Kyiv, byen som ble frigjort i slutten av mars etter å ha vært okkupert av russiske styrker, sjokkerte verden.

Samtidig gikk diplomatiet sin gang.

5. april takket kongen den russiske presidenten for bursdagsgaven. Takkebrevet til Putin ble sendt fra Slottet via Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Moskva, opplyser Slottet til NRK.

Vurderte kongen om det var riktig å ta imot denne gaven?

– Kongen mottar som statsoverhode en rekke gaver hvert år fra andre lands statsoverhoder og diplomater. Kongen tar alltid imot disse gavene og takker for dem, sier kommunikasjonssjef Guri Varpe på Slottet til NRK.

Den russiske ambassaden i Norge bekrefter overfor NRK at vasen ble gitt til kong Harald i anledning hans 85-årsdag.

«Gaven ble gitt til Hans Majestet sitt jubileum i samsvar med protokollskikken som er etablert hos oss,» skriver ambassaden i en e-post.

Utenriksdepartementet opplyser til NRK at det ikke er vanlig å takke nei til gaver, og at det heller ikke er vanlig at kongehuset informerer UD om gaver eller takkebrev.

En kvinne går i en gate fullt med ødelagt russisk militærutstyr. Butsja, Ukraina 3. april 2022

Bildene fra Butsja fortalte en historie om mange drepte og enorme ødeleggelser.

Foto: Rodrigo Abd / AP

– En delikat situasjon

En veldig delikat og kinkig situasjon, mener politisk kommentator og tidligere diplomat Eirik Bergesen.

– Dette var en kinkig situasjon, gitt at kongen fikk gaven før krigens utbrudd og måtte takke etter utbruddet, sier han.

Vladimir Putin fotografert sammen med kong Harald og dronning Sonja på Slottet i 2002

Vladimir Putin sammen med kong Harald og dronning Sonja på Slottet under Putins besøk i Norge i 2002.

Foto: Tor Richardsen / NTB

Han mener likevel at det ville være å forverre en allerede dramatisk situasjon å ikke ta imot gaven fra Putin.

– Jeg kan forstå at det kan virke rart, men det er et poeng å ha diplomatiske forbindelser også med land vi er i politisk konflikt med. Det at vi snakker med dem, er ikke en anerkjennelse av det de står for politisk. Det er diplomatiets natur at vi holder kommunikasjonskanalene åpne, sier Bergesen.

– En dag vil krigen i Ukraina ta slutt, men vårt naboskap med Russland vil aldri ta slutt.

Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt og forsker på diplomati, påpeker at det i dette tilfellet er statsoverhodet kong Harald – i praksis Norge – som har fått en gave, og ikke privatpersonen.

Iver B. Neumann, Fridtjof Nansens institutt

– Takker man nei til gaver, blir det en rift som sitter der mellom statsoverhodene. Det skal man være forsiktig med, sier Iver B. Neumann.

Foto: Jan Dalsgaard Sørensen

– Man kan takke nei, men det er omkostninger ved det, så det sitter veldig, veldig langt inne.

– Dette er selvfølgelig en avveiningssak. På den ene siden vil man markere avsky for en angrepskrig som føres på en skitten måte, på den annen side vil man beholde en viss kontakt med Russland. Så kan man veie for og imot, sier Neumann.

På fest med Russland

Norge har nå ingen politisk kontakt med Russland. Men kontakten på diplomatisk nivå består.

Det ble også gjenspeilet da kong Harald og dronning Sonja holdt gallamiddag for utenlandske diplomater i Norge for halvannen uke siden. Blant gjestene var Russlands fremste representant i Norge, ambassadør Teimuraz Ramishvili.

Russlands ambassadør til Norge Teimuraz Ramishvili går inn til gallamiddag på Slottet, etterfulgt av Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Iført gallauniform gikk den russiske ambassadøren inn til gallamiddag på Slottet 9. februar i år. Rett bak ham gikk Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Foto: Heiko Junge / NTB

«Norge har normalt diplomatisk samkvem med Russland. Den russiske ambassadøren vil derfor i utgangspunktet bli invitert i sammenhenger der det samlede ambassadørkorpset deltar,» skriver UD til NRK.

– Russland er en aggressorstat som begår ufattelig grove krigsforbrytelser i Ukraina hver eneste dag. Det er åpenbart at jeg og Helsingforskomiteen helst ville sett at den russiske ambassadøren holdes utenfor Slottet, og at deres gaver ble returnert med en nei takk-hilsen, sier Berit Lindeman, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.

Berit Lindeman, generalsekretær i Helsingforskomiteen

Berit Lindeman skulle helst sett at Russland ble utelatt fra gallamiddag på Slottet, og at man ikke tok imot gaver.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Vi burde demonstrere på alle tenkelige måter i hvor stor grad vi fordømmer Russlands overgrep og sikre at Russland er en pariastat i verden.

Samtidig må vi akseptere at det fortsatt er noen lommer hvor utestengelsen ikke er total, mener Lindeman.

– Dette henger sammen med at vi velger å fortsatt ha diplomatisk kontakt med Russland gjennom å ha ambassadører i hverandres hovedsteder. Vi får lite ut av disse forbindelsene nå, men vi får håpe at det kan sette oss bedre i stand til å få Europa ut av dette uføret på sikt. I det store bildet blir banketter og porselensvaser som irriterende småstein, men ikke avgjørende for de store og viktige spørsmålene.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger