Hopp til innhold

Norge fordømmer anerkjennelse: – Kan bli et vendepunkt i Europas historie

Et flertall i FNs sikkerhetsråd fordømte i natt Russlands anerkjennelse av Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina som uavhengige. Den norske utenriksministeren sier man ikke skal være tilbakeholden i fordømmelsen.

Anniken Huitfeldt

Utenriksminister Anniken Huitfeldt sier at Norge fordømmer anerkjennelsen av områdene i Luhansk og Donetsk som selvstendige stater.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Norge fordømmer den russiske beslutningen om å anerkjenne de selverklærte «folkerepublikkene» i Luhansk og Donetsk. Det sier utenriksminister Anniken Huitfeldt til NRK.

Hun sier det russerne gjør i Ukraina nå er et klart brudd på folkeretten.

– Dette kan bli et vendepunkt i Europas historie, sier Huitfeldt.

Videre sier hun at Norge konsekvent støtter Ukrainas selvstendighet og territorielle integritet innenfor internasjonale anerkjente grenser.

Hun sier at de i løpet av dagen vurdere om dette skal klassifiseres som en invasjon.

– Jeg vil diskutere dette med min europeiske kolleger og andre i regjeringen i løpet av dagen. Jeg vil komme tilbake med en mer konkret beskrivelse av situasjonen, men dette er et klart brudd på folkeretten og vi skal ikke være tilbakeholdne med fordømmelsen, sier hun.

Vil innføre sanksjoner

I Politisk Kvarter sa Huitfeldt at det vil bli innført sterke sanksjoner mot Russland.

– Russland er avhengig av handel med Europa. Hvilke sanksjoner som vil bli innført, må vi komme tilbake til i løpet av dagen.

På spørsmål om hva slags sanksjoner som kan påvirke Russland til å endre adferd, svarte hun at det er noe man må komme tilbake til.

– Men etter at Russland tok Krim-halvøya ble de møtt med sanksjoner. Hva førte de til?

– Det har ført til at russisk økonomi ikke har fått den utviklingen..det fleste sanksjonene har vært..

– Men det var bare en straff. Russland kontrollerer fortsatt Krim.

– Men de fleste sanksjonene har vært knyttet til situasjonen i Øst-Ukraina. Vi mener mer målrettede sanksjoner vil få konsekvenser for russisk økonomi.

Vil selge mer norsk gass

Hun sier at hvert enkelt land for eksempel må vurdere om de skal fortsette å kjøpe russisk gass.

– Det EU-landene ber oss om nå, er å levere enda mer gass. Vi vil bidra til Europas energisikkerhet, sier utenriksministeren.

Statsminister Jonas Gahr Støre reagerer på at Putin kaller det han sender inn i Ukraina for «fredsbevarende styrker».

– Det er veldig urovekkende, det må vi vente til vi får bekreftet. Men i realiteten er dette å sende russiske styrker inn på det som det internasjonale samfunn ser på som Ukrainas territorium, sier Støre til NRK.

Hastemøte i sikkerhetsrådet

Klokka 3 i natt startet et hastemøte i FNs sikkerhetsråd som følge av anerkjennelsen av de to utbryterrepublikkene.

Flere land, blant dem USA, Frankrike og Storbritannia, står bak innkallelsen.

Sergej Kyslytsja

Ukrainas FN-ambassadør leverte en følelsesladd tale i sikkerhetsrådet.

Foto: CARLO ALLEGRI / Reuters

– Ukrainas internasjonalt anerkjente grenser er uendret og kan ikke endres ved russiske erklæringer eller handlinger, sa Ukrainas FN-ambassadør Sergiy Kyslytsya i FNs sikkerhetsråd i natt.

Kinas FN-ambassadør Zhang Jun ber alle land som er involvert i Ukraina-krisen om å utvise tilbakeholdenhet.

Zhang Jun

Kinas FN-ambassadør ​​​​​​​Zhang Jun bad om tilbakeholdenhet.

Foto: AP

Zhang Jun advarte mot handlinger som kan oppildne spenningen. Han sa at Kina vil oppmuntre alle forsøk på å finne en diplomatisk løsning.

Russlands FN-ambassadør Vasily Nebenzya

Russlands FN-ambassadør Vasily Nebenzya.

Foto: CARLO ALLEGRI / Reuters

Russlands FN-ambassadør Vasily Nebenzya sa i møtet at hans hjemland fortsatt er åpent for å finne en diplomatisk løsning i Ukraina-krisen, melder AFP.

USA med nye Russland-sanksjoner

USA varsler at de tirsdag vil iverksette nye sanksjoner mot Russland for brudd på folkeretten i Ukraina.

Det varslet USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield i Sikkerhetsrådet i natt. Ifølge en talsperson for Det hvite hus blir sanksjonene felles for «allierte og partnere».

USAs FN-ambassafør Linda Thomas-Greenfield

FORDØMTE PUTIN: Han kaller det fredsbevarende styrker, men vi vet hva de virkelig er, sier USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield.

Foto: AP

Internasjonale reaksjoner

USAs president Joe Biden vil snart innføre sanksjoner som forbyr nye investeringer, handel og økonomisk støtte fra amerikanere til personer i, fra eller i de opprørsstyrte regionene, melder Det hvite hus i en pressemelding.

USA fordømmer også anerkjennelsen av de to utbryterrepublikkene. USAs utenriksminister Antony Blinken sier at anerkjennelsen innebærer en total undergraving av Russlands løfter i Minsk-avtalen og «åpent angrep på Ukrainas suverenitet og integritet».

Tysklands statsminister Olaf Scholz, Frankrikes president Emmanuel Macron og USAs Joe Biden er enige om at Russland beslutning «ikke vil forbli ubesvart».

Storbritannia varsler også sanksjoner. Dette vil også Norge trolig støtte.

– Hvis det er riktig at det er russiske styrker på vei inn i Ukraina, så er det veldig alvorlig. Dette kommer Europa til å reagere på og det er reaksjoner Norge kommer til å slutte seg til, sier Støre i kveld.

Ukraina-konflikten

Mandag sluttet Norge seg til en EU-erklæring om diplomatisk tilstedeværelse i Kiev, skriver Utenriksdepartementet i en pressemelding.

EU og deres medlemsland handler i lys av de nåværende truslene mot Ukraina, opplyser departementet.

Grunnet situasjonen i Ukraina avlyser statsminister Jonas Gahr Støre turen til Sverige. Han reiser heller rett til Brussel tirsdag.

President Vladimir Putin signerer et dokument der han anerkjenner de selverklærte «folkerepublikkene» i Luhansk og Donetsk.

President Vladimir Putin signerer et dokument der han anerkjenner de selverklærte «folkerepublikkene» i Luhansk og Donetsk.

Foto: Alexei Nikolsky / AP

EU varsler sanksjoner

Under en tale mandag kveld bekreftet den russiske presidenten Vladimir Putin anerkjenningen av områdene som uavhengige.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sier mandag kveld at EU vil reagere på anerkjenningen med sanksjoner, melder Reuters.

– Dette er et brudd på internasjonale lover og minsk-avtalene, sier von der Leyen.

Norge har sluttet seg til sanksjonene EU har innført som følge av Russlands anerkjennelse, bekrefter utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) til VG.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg skriver på Twitter at han fordømmer Russlands anerkjennelse av områdene i Luhansk og Donetsk.

«Ukrainas sikkerhet er EUs sikkerhet»

– Mens vi har sittet i møte har vi fulgt diskusjonene i det russiske sikkerhetsrådet. Vi forstår at den endelige avgjørelsen ikke er tatt ennå. Vi forventer at Putin ikke anerkjenner de to utbryterrepublikkene. Vi vil reagere med en sterk samlet front om han gjør det, sa Josep Borrell under en pressekonferanse i Brussel mandag kveld.

Josep Borrell, representanten for utenriks- og sikkerhetspolitikken i EU

Josep Borell er representant for utenriks- og sikkerhetspolitikken i EU.

Foto: KENZO TRIBOUILLARD / AFP

Borrell, som er representant for utenriks- og sikkerhetspolitikken i EU, sa i forkant av beslutningen at Ukrainas sikkerhet er EUs sikkerhet, melder Reuters mandag kveld.

– EU er klare til å reagere sterkt hvis Putin anerkjenner regionene som uavhengige, advarte Borrell.

Også FN advarte alle mot handlinger som vil undergrave Ukrainas territorielle integritet.

– Vi vil oppfordre alle involverte til å avstå fra enhver ensidig beslutning eller ensidig handling som kan undergrave Ukrainas territorielle integritet, sier FNs talsperson Stephane Dujarric.

Oppfordringen kom noen minutter før Kreml kunngjorde at Russlands president Vladimir Putin skal anerkjenne opprørsregionene i Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina som uavhengige, skriver NTB.

Den franske presidenten Emmanuel Macron og Tysklands statsminister Olaf Scholz er skuffet over avgjørelsen om å anerkjenne opprørskontrollerte områder i Ukraina, skriver AFP.

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz sa i forkant av avgjørelsen at han fordømmer Russlands planer om anerkjennelse. Han advarte om at det vil være et brudd på fredsavtaler.

Kalte inn til møte

Den russiske presidenten kom med avgjørelsen mandag, etter at lederne av de opprørskontrollerte områdene i Donetsk og Luhansk ba Russland om å anerkjenne dem som uavhengige.

Forslaget fra Dumaen om å anerkjenne områdene i Donetsk og Luhansk som uavhengige, ble mandag ettermiddag vurdert i Kreml, etter at Putin kalte inn til møte på kort varsel.

Russia Ukraine Tensions
En analyse av bildene tatt søndag og fra søndag 13. februar indikerer troppeforflytning i nærheten av Soloti sørvest i Russland, ifølge Maxar.

En analyse av bildene tatt søndag og fra søndag 13. februar indikerer troppeforflytning i nærheten av Soloti sørvest i Russland, ifølge Maxar.

– Bruken av Ukraina som et instrument for konfrontasjon med landet vårt, utgjør en alvorlig og svært stor trussel mot oss, sa Putin før møtet.

Ukraina ba om et hastemøte i FNs sikkerhetsråd, som følge av den økende trusselen om russisk invasjon.

Mener det kan påvirke vestlig samhold

– Når han sier at han vil gå for en anerkjennelse må vi tolke det dit hen at han skal skrive under disse dokumentene og sette i gang med den formelle anerkjennelsen.

Det sier NUPI-forsker Jakob Godzimirski til NRK.

Nå sier han at man må se an hvordan Vesten reagerer på beslutningen. Godzimirski mener debatt på vestlig side rundt hvilke reaksjoner som skal innføres kan påvirke det vestlige samholdet.

Det neste skrittet som er viktig å se på er hva Putin velger å gjøre med de russiske styrkene, mener Godzimirski.

– Vi må se om Putin følger opp med å trekke ut styrkene og demper spenningen på grensen, eller det motsatte, forklarer han.

Frykter et større angrep

Karen-Anna Eggen, forsker ved insituttt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole følger russisk sikkerhetspolitikk tett. Hun sier president Putins timelange tale i går gjorde inntrykk på henne.

– Det var noe av det mørkeste jeg har sett fra ham. Den var en underminering av ukrainsk suverenitet.

Karen-Anna Eggen

Forsker Karen-Anna Eggen sier at en anerkjenning betyr slutten på Minsk-avtalene.

Foto: Forsvaret

Hun sier at det er viktig å forstå at det ikke nødvendigvis er snakk om at en invasjon er i Russlands interesse. Hun mener dette kan være i interesse for et lite mindretall som har opplevd Sovjetunionens fall.

– Det er vanskelig for oss å forstå. Vi håper det skal stoppe ved Donetsk og Luhansk, men jeg tror dette er starten på noe større.

Hun sier at med så store styrker som er plassert ved grensen til Ukraina, kan det se ut som et enda større angrep er på gang. Eggen viser til at Putin i flere år har forsøk å få Ukraina til å vende seg til Russland.

– Men det har ikke gått. Nå er makt nok den eneste muligheten for å få et russlandsvennlig regime i Kyiv, sier hun.

Eggen forklarer at en anerkjenning vil bety at Minsk-avtalene er ferdige.

– Det har lenge blitt spekulert i hvorvidt en anerkjenning egentlig er et påskudd for å gå inn i Donbass. Ved en militært trigget situasjon, kan Russland hevde at de må gå inn for å beskytte den russiske befolkningen.

Planlegger toppmøte

Under en russisk TV-sending mandag ba opprørslederne i de selverklærte folkerepublikkene den russiske presidenten om å anerkjenne som selvstendige stater.

Siden 2014 har de to utbryterregionene i Donetsk og Luhansk vært kontrollert av opprørere som støttes av Russland.

Spilleliste med 37 klipp
Krigen i Ukraina
Spiller nå
Ble verdenskjent etter tilfluktsrom-sang 01:08
Neste