Hopp til innhold

Kommune-JA til å bosette mange - men få mindreårige

Norske kommuner sier ja til å bosette et høyt antall flyktninger i 2016, viser en kartlegging NRK har gjort. Viljen til å ta imot flyktninger er stor, men det mangler mye på bosetting av mindreårige.

Unge asylsøkere på Hvalsmoen

33 kommuner sier ja til alt, inkludert enslige mindreårige. Her ser du unge asylsøkere på Hvalsmoen

Foto: Tormod Strand / NRK

I slutten av november sendte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ut en ny anmodning om bosetting av et høyere antall flyktninger, som følge av den økte strømmen av asylsøkere i høst.

Til sammen er norske kommuner bedt om å bosette 18.522 flyktninger neste år. Av disse er 4631 enslige mindreårige.

Kommunene fikk frist til 31. desember med å svare på IMDis anmodning. Mange kommuner har rukket å gjøre vedtak i desember, og utfallet viser at det er god vilje til å løse bosettingsoppdraget. Problemet er de enslige flyktningene under 18 år.

NRK har samlet vedtakene om bosetting av flyktninger i 102 kommuner. Oversikten viser at kommunene sier ja til å ta imot 93 prosent, eller nesten hele det antallet IMDi ber om. De sier samtidig nei til å ta imot så mange enslige mindreårige som det er behov for.

Kommunene sier ja ti å ta i mot et høyt antall flyktninger

33 kommuner sier ja til alt, inkludert enslige mindreårige. De resterende 69 kommunene i oversikten sier stort sett ja til det totale antallet de er bedt om å ta imot, men nei til å ta så mange enslige mindreårige flyktninger som IMDi ber om.

Kartleggingen omfatter kommuner i alle landsdeler og inkluderer både store og små kommuner.

Denne helgen har FNs høykommissær for flyktninger UNHCR ifølge BBC bedt alle de europeiske landene om å iverksette store bosettingsprogrammer for de mange flyktningene som venter på opphold i en rekke land.

Får millionregning

En kommune som først sa helt nei til å bosette flere mindreårige, er Rygge i Østfold. Nå bekrefter ordfører Inger Lise Skartlien (Ap) at Rygge likevel skal utrede å ta imot noen av dem.

– Vi har siden 2009 hatt et botilbud for enslige mindreårige flyktninger. Da var det fullfinansiert. Etter at det ble innført en egenandel på 20 prosent, har vi bygget ned tilbudet. Det betyr millioner i året som går ut over andre tjenester, sier Skartlien.

Mange kommuner har utsatt vedtaket om å bosette mindreårige. Hovedårsaken er at det er dyrt å bosette denne gruppen.

På fredag sa statsminister Erna Solberg at det ikke er aktuelt å droppe egenandelen til utgifter i barnevernet med bosetting av enslige mindreårige flyktninger.

Spørsmålet er derfor hvordan regjeringen skal få bosatt alle de unge flyktningene som får opphold i Norge. Dette er en gruppe som er prioritert for bosetting.

De fleste kommunene som sier nei til å ta i mott full pott av enslige mindreårige, er små eller mellomstore kommuner.

De store trår til

De store byene sier stort sett ja til det IMDi ber om, også på de unge enslige flyktningene.

Både Oslo, Bergen og Trondheim har gjort vedtak helt i tråd med anmodningen. Stavanger skal ta stilling til å øke antall enslige mindreårige fra 20 til 80 i januar.

Elisabeth Engemyr

Flyktningkoordinator i Kristiansand, Elisabeth Engemyr, sier kommunen må ha mer tid på å vurdere mottak av mange enslige mindreårige flyktninger i 2016.

Foto: Sindre Hopland/NRK

Kristiansand kommune vedtok tidligere i 2015 å bosette 230 flyktninger for 2016, hvorav 20 var unge enslige mindreårige. I den nye anmodningen er de blitt bedt om å ta imot 260 flyktninger, hvor 60 av disse er mindreårige enslige.

Elisabeth Engemyr er flyktningkoordinator i Kristiansand.

– Vi har ikke tatt stilling til den nye anmodningen ennå. Vi jobber med vurderinger for hvordan vi kan rigge og forberede oss for å ta imot flere enslige mindreårige, spesielt de under 15 år. Å skulle ta imot så mange enslige mindreårige setter ekstra krav til kommunen. Innstillingen vil bli lagt frem for politikerne i midten av januar, sier hun.

De to største Østfold-byene, Fredrikstad og Sarpsborg, har vedtatt å bosette fullt ut det de er bedt om. Samtidig stiller disse kommunene seg bak et krav om at regjeringen må fullfinansiere kostnadene med å bosette enslige mindreårige.

Ønske om å bidra

Gjennomgående viser NRKs oversikt at norske kommuner er villige til å bosette mange flyktninger i den situasjonen som har oppstått i høst.

Skien kommune har vedtatt at de til enhver tid skal bosette en prosent av flyktningene som får opphold i Norge, og vil dermed bosette 180 neste år, som er 30 flere enn de er bedt om.

Tage Pettersen

Moss kommune og ordfører Tage Pettersen fra Høyre gjennomførte tidenes korteste debatt om bosetting av flyktninger sist uke. De tar imot alt de er bedt om.

Foto: Espen Torgersen/NRK

Moss er en av byene som denne uka vedtok med stort flertall å si ja til hele anmodningen fra IMDi på å bosette 80 flyktninger neste år, av dem 20 enslige mindreårige.

Ordfører Tage Pettersen (H) er klar på at de er en kommune som vil stille opp, og som har god erfaring med integrering av flyktninger gjennom mange år.

– Debatten rundt bosetting var denne gangen unnagjort på under tjue minutter, og det er ny rekord for bystyret vårt. Jeg tror det handler om en holdningsendring i befolkningen og hos politikerne på at dette er en samfunnsutfordring hvor vi må ta vår del av dugnaden. Flyktningene er her og skal bli her, og da skal de bosettes, og det tror jeg veldig mange politikere her i landet har tatt inn over seg nå.

Tungt for liten kommune

Rennesøy kommune i Rogaland er en av de små kommunene som har erfaring med å bosette enslige mindreårige, og som foreløpig ikke har kunnet si ja til flere.

Dagny Sunnanå Hausken

Rennesøyordfører Dagny Sunnanå Hausken satser på at regjeringen styrker kommunenes økonomi når det gjelder bosetting av flyktninger.

Foto: NRK

Kommunen har snaut fem tusen innbyggere og består av åtte bebodde øyer og en lang rekke ubebodde øyer nord for Stavanger. Senterpartiordfører i Rennesøy, Dagny Sunnanå Hausken, sier økonomi er det springende punktet.

– Vi har brukt masse ressurser på flyktninger for å gi dem en god start. Alle de vi har bosatt har kommet i jobb så vidt jeg vet. Men, vi tar imot mange i forhold til folketallet hos oss. Det er ikke sånn av det går med overskudd på de voksne flyktningene heller, så jeg er glad for at regjeringen har signalisert at de vil se på økonomien til kommunene, slik at vi blir satt i stand til å gjøre en god jobb, sier Hausken.

– Viser stor vilje

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), sier NRKs undersøkelse samsvarer godt med signalene de har fått fra kommunene, skriver assisterende direktør Bjørn Holden i en melding.

– Kommunene viser stor vilje og evne til å øke kapasiteten for å bosette langt flere flyktninger i 2016. Bildet er mer delt på hvordan de møter den store økningen i enslige mindreårige. Mange kommuner tar også denne utfordringen på strak arm, mens andre trenger mer tid til vurdering og også er usikre på rammebetingelser. Det er viktig at alle kommuner kan prioritere de yngste og mest sårbare flyktningene for rask bosetting, sier Bjørn Holden.

AKTUELT NÅ