Tvinger kommunene til å ta hensyn til risikoen ved kortsiktige lån

I januar fortalte NRK at kommunenes kortsiktige gjeld har eksplodert siden finanskrisen, skjult som langsiktig gjeld i regnskapene.

Kommunalminister Jan Tore Sanner sa da at en del kommuner tok for stor risiko, og varslet da at den såkalte finansforskriften skulle gjennomgås.

Reglene er nå gjennomgått, og et forslag er ute på høring. Sanner sier at målet er å bevisstgjøre administrasjon og politikere.

– Det er viktig at både lokalpolitikere og kommuneadministrasjon er bevisst på hvilken risiko man tar når man låner penger i sertifikatmarkedet. Forslaget til ny finansforskrift tydeliggjør både administrasjonens og lokalpolitikernes ansvar for hva som skal vurderes, sier Sanner.

Finansforskriften blir i praksis nå omdøpt til finans- og gjeldsforskriften.

NRKs gjennomgang av nye SSB-tall viser at årsveksten i den korte kommunegjelden er fire ganger så høy som veksten i den samlede gjelden.

Norske kommuner har nå 56,8 milliarder kroner i sertifikatlån med løpetid på 12 måneder eller mindre.

• LES OGSÅ: Slik har kommunenes gjeld eksplodert i det skjulte

– Får bedre innsikt i risikoen

Med de nye reglene må kommuneadministrasjonen også vurdere den såkalte refinansieringsrisikoen.

Det er risikoen for at det ikke står en långiver klar med et nytt lån til gunstige betingelser når lånet skal fornyes.

– Vi har også fått tydelig frem at det skal tydeliggjøres overfor lokalpolitikerne hvilke lån som forfaller og må refinansieres innen 12 måneder. Da får lokalpolitikerne et bedre beslutningsgrunnlag og man ser også bedre hvilken risiko som ligger på gjeldsforvaltningen, sier Sanner.

På oppfordring fra NRK har finansprofessor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole (NHH) gått gjennom regjeringens forslag til regelendringer.

Johnsen sier at regelendringene som regjeringen foreslår virker fornuftig, spesielt når det gjelder å få frem refinansieringsrisikoen.

• LES OGSÅ: – En del kommuner tar for høy risiko

– Vil trolig dempe bruken av kortsiktig gjeld

– Du har tidligere omtalt den høye kortsiktige gjelden som en tikkende gjeldsbombe. Er det noen grunn til å tro at dette kan ansvarliggjøre administrasjon og politikere?

– Vi kan jo håpe. Etter dette kan man i hvert fall ikke si at det ikke sto noe i forskriftene. Nå vil det stå i forskriftene at man må tenke gjennom hva kommunen tåler av kortsiktig gjeld i forhold til langsiktig gjeld, sier han.

– Tror du, at hvis vi ser et stykke inn i fremtiden, så vil dette føre til at kommunene samlet sett tar opp mindre kortsiktig gjeld?

– Ja, det tror jeg absolutt. Hvis ikke er det noe alvorlig galt med systemet. Jeg har vanskelig å tro, med den grundige diskusjonen som ligger i merknadene til forskriften, at ikke kommunene vil dempe bruken av kortsiktig gjeld, sier Johnsen.

• LES OGSÅ: Riksrevisoren: – Kommunenes regnskapspraksis er faglig gal

• NRK har vært i kontakt med Kommunenes Interesseorganisasjon (KS), som foreløpig ikke har levert noe høringssvar.
• Etter det NRK har grunn til å tro ser man i KS i hovedsak det slik at det meste i regjeringens forslag til regelendringer virker fornuftig.
• Høringsfristen for innspill til forslaget fra regjeringen er 1. september, men etter alt å dømme blir den endelige forskriften mye likt departementets forslag.
• Fordi dette er en forskriftsendring og ikke en lovendring kan regjeringen vedta forslaget uten å gå via Stortinget.
• De nye reglene blir gjeldende fra 1. januar 2017