Klima er ikke like viktig for folk som tidligere: – Folk tenker kortsiktig

Få dager før klimatoppmøtet starter i Egypt viser en ny undersøkelse at befolkningen ikke er like opptatt av klima nå som tidligere år.

Andre forhold er nå enda viktigere, ifølge undersøkelsen fra Kantar.

– Årsaken er bekymring for krig og pandemi. Flere er urolige for forsvarssituasjonen i Norge og situasjonen i helsetjenesten, sier Eva Fosby Livgard, som er ansvarlig for Kantars klimabarometer.

Dette er områder folk flest har lagt liten vekt på tidligere, men som har fått økende oppmerksomhet på grunn av krigen i Ukraina.

38 prosent av befolkningen ser nå på klima som én av de tre største utfordringene for landet – en nedgang på 8 prosentpoeng fra i fjor, ifølge klimabarometeret.

Mental helse og høye energikostnader

«Økende sosiale» forskjeller og «Oppgavene i helsetjenesten» rangeres dette året høyere, begge med 48 prosent.

Blant unge er engasjementet høyere nå enn hva det var for 10 år tilbake, men ikke like stort som for et år siden.

– Hva er det som gjør at engasjementet går ned blant unge under 30?

– Flere undersøkelser viser at mange unge slet med psykiske helseplager under pandemien, og at høye energikostnader rammer de unge særlig hardt. Dette kan være årsak til at klima nedprioriteres, sier Livgard.

– Folk har blitt mer selvopptatte

– Vi har blitt mer opptatt av oss selv, og tenker ikke så mye på framtiden. Vi var et mer samlet folk mot en bedre framtid før pandemien, mener Maiken Jakobsen (26).

Hun tror folk er mer fokusert på de akutte krisene de står overfor i livet akkurat nå.

– I min vennekrets er det flere som sier de har blitt redd for andre, eller har fått sosial angst etter pandemien. Man har gått mer inn i seg selv, og man er ikke like opptatt av de store problemene, sier Jakobsen.

– Jeg tenker også at man har blitt mer selvopptatt, litt mer egoistisk kanskje, fordi sånn som det er nå, er alt dyrt. Vi bruker mer penger på mat og elektrisitet.

Aldersgruppen 45–59 år er gruppen som er minst opptatt av klimaendringer, ifølge undersøkelsen.

– Jeg har lagt merke til at min foreldregenerasjon er enda mindre opptatt av klima, at det bare har gått i glemmeboka. Min vennegjeng er egentlig mer opptatt av klima nå, i hvert fall når vår foreldregenerasjon som styrer verden akkurat nå, ikke er med på laget, sier Jakobsen.

– Tenker mer kortsiktig

Mathias Skjulestad (24) synes ikke det er overraskende at færre er opptatt av klima nå.

– Det er litt trist at fokuset blir flyttet fra langsiktige løsninger siden vi bare har én planet. Annen problematikk er også viktig, men vi bør ikke glemme naturen, sier han.

– Vi tenker nok mer kortsiktig enn vi bør gjøre. Det er fort gjort å fokusere på de indre problemene, som er veldig reelle, men vi må ha et sted å være for at de andre problemene skal være relevante, sier Skjulestad.

– Hva skal til for at flere engasjerer seg?

– Slik som på dugnad må alle delta hvis det skal ha noen effekt. Det er fint å spre kunnskap om det, og passe på at man faktisk tar de stegene selv, råder han.

Sett i forhold til alder utpeker unge seg ved at de generelt sett gjør flere klimatiltak, ifølge undersøkelsen.

Det siste året har unge i større grad enn resten av befolkningen benyttet kollektivtransport, spist mindre rødt kjøtt, kjøpt mer brukt og syklet og gått mer.

Flere kritiske til regjeringens klimaarbeid

Over halvparten av de spurte mener politikerne gjør alt for lite for å begrense utslipp av klimagasser her i Norge, ifølge Kantars undersøkelse.

Færre ser Norge som et foregangsland internasjonalt i klimaspørsmål.

Dette gjør at FNs klimatoppmøte som begynner om få dager blir ekstra viktig, mener Matilde Angeltveit.

Hun er ungdomsdelegat under COP27, det 27. årlige medlemsmøtet.

– Klimakrisen blir jo bare verre og verre fra år til år, og i år har vi sett mange store kriser i verden med både tørke, flom og alt mulig, så jeg tror det blir et viktig år, sier hun.

Statssekretær i Klima og miljødepartementet (KLD) har fått tallene presentert.

– Det er bra folk er utålmodige. Det er regjeringen også. Vi får opp dampen i klimapolitikken nå med klimaplaner som skal fornyes år for år. Slik setter vi kurs mot klimamålene i 2030, sier Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap).

– Med denne undersøkelsen i bakhodet, hva blir viktig for Norge å få til på klimatoppmøtet?

– Norge arbeider for å fortsatt holde 1,5 graders-målet innen rekkevidde. Beslutningene på klimatoppmøtet må bidra til dype og raske utslippskutt, overgang til fornybar energi og at verden stanser avskoging, sier hun.

– Folk vi har snakket med sier de trenger å se at klimaengasjement fører til noe. Hva er det viktigste Norge har fått til det siste året?

– Det er kanskje ikke så lett å engasjere seg over budsjettdokumenter, men det er faktisk en milepæl i klimaarbeidet å publisere Grønn bok. Vi kobler utslippsbudsjettet med statsbudsjettet og på den måten binder vi oss selv til masten for å nå klimamålene, sier Syrstad.

– Når vi nå skal oppdatere klimaplanene årlig åpner vi dørene for raskere tempo i klimapolitikken, sier Syrstad, og peker på at regjeringen blant annet har økt Co2-avgiften, økt bruken av biodrivstoff og gitt store bevilgninger til omstilling i industrien.

– Nå er det litt mer mas

– Hvorfor tror befolkningen er litt mindre opptatt av klima enn før?

– Visse folk har vel hørt det samme om og om igjen. Men det bør være et like stort fokus på klimaendringer nå som før, sier Winh Nguyen.

– Hvordan engasjere folk igjen?

– Jeg tror vi skal prøve å idemyldre litt og finne nye måter og engasjere folk. Kanskje spre ordet til andre målgrupper. Min generasjon har tidligere vært veldig engasjert, men flere av mine venner tenker at nå er det litt mer mas, sier Nguyen.

– Vi må begynne å snakke om det igjen

Matilde Angeltveit reiser til klimatoppmøtet i Egypt på vegne av unge i Norge.

Angeltveit synes det er synd at engasjementet er svekket, og mener at verden trenger å ha med seg alle.

– Klimakrisen handler jo om vårt eksistensgrunnlag i verden.

Det er mange kriser i verden nå som overskygger, tror hun. Angeltveit opplever ikke at folk blir mindre engasjerte, men at det er mer frustrasjon.

– Jeg tror folk bryr seg, men klimakrisen er en veldig overveldende krise som vi har kjempet mot i mange tiår. Jeg tror folk trenger å se at engasjementet fører til noe.

– Noe av det viktigste man kan gjøre nå er å snakke om problemet og vise politikerne at man bryr seg. At man ønsker mer klimatiltak fra politikerne, og ønsker at det tilrettelegges for å ta klimavennlige valg. Å engasjere seg politisk er det aller viktigste man gjør, sier hun.