Ja-ordførere frykter økonomisk straff

I dag skal innbyggerne i hele 31 kommuner spredt over seks fylker si sin mening om kommunen skal slå seg sammen med naboen eller ikke.

Et nei-resultat kan bli dyrt, også for naboen.

Det nye inntektssystemet for kommunene innebærer magrere budsjetter for dem som klassifiseres som «frivillig liten». Som kommunalminister Jan Tore Sanner (H) sa da avtalen ble lagt fram: «Mindre kommuner i sentrale strøk som velger stå alene vil få noe mindre».

Men hva med dem som blir avvist av naboene?

– Vi ville slå oss sammen med våre gode naboer. Men nå kan vi likevel bli straffet gjennom inntektssystemet, sier ordfører Ole Tvete Muriteigen (Sp) i Sør-Fron kommune i Oppland.

Naboene sa nei til Sør-Fron

Han og et flertall på 73,5 prosent stemte ja til sammenslåing med Ringebu og Nord-Fron under folkeavstemningen søndag. Men i nabokommunene sa flertallet nei til at de tre kommunene skulle slå seg sammen.

Ifølge Muriteigen betyr det at Sør-Fron sannsynligvis ender opp som «ufrivillig liten», uten at det blir tatt hensyn til i inntektssystemet.

– Situasjonen blir ugrei. Og jo mer jeg tenker på det, jo mer ugreit blir det, sier Muriteigen.

Ifølge Sp-ordføreren ligger de an til å tape 4,5 millioner årlig dersom de ender opp alene.

– Det kan kanskje virke som et lite beløp, men alle som har det vervet jeg har vet at det er en knallhard kamp om hver krone hver budsjetthøst. Vi har lav eiendomsskatt, lave avgifter, lave administrasjonskostnader, samtidig som vi klarer å levere gode tjenester. Vi burde fått ros fra regjeringen. I stedet skal vi straffes økonomisk. Det synes jeg er en stor urett.

Vågsøy ble stående alene

Ap-ordfører Kristin Maurstad i Vågsøy i Sogn og Fjordane kjenner seg igjen.

56 prosent av dem som deltok i folkeavstemningen 25. april ønsket å slå seg sammen med Selje og Vanylven kommuner.

• Fullstendig oversikt: 2 av 3 kommuner sier nei til naboen

Men resultatet i nabokommunene blokkerer den løsningen. I Selje ville flertallet på 56,8 prosent stå alene. I Vanylven ville flertallet heller slå seg sammen med Sande, Herøy, Ulstein og Hareid.

– Det betyr at vi er en ja-kommune, som ingen andre har lyst til å slå seg sammen med, sier Maurstad.

Ifølge ordføreren ligger de an til å tape mellom 1,3 og 2 millioner på å stå alene.

– Vi har gjort leksa vår, vi er positive, men vi står i fare for å måtte gjøre store kutt i driften vår selv om vi ønsker å bli slått sammen. Det er klart det oppleves som urettferdig, sier hun.

Selbu vraket av storebror

Flere mil lenger nord, i Selbu i Sør-Trøndelag, skulle folket gått til stemmelokalene i dag for å si sin mening om en mulig sammenslåing med Stjørdal, Meråker og Tydal.

Men da Stjørdal trakk seg i siste liten og heller vendte seg mot Frosta, er dagens folkeavstemninger i Selbu, Meråker og Tydal avlyst.

Selbu, som tidligere har fått nei da de spurte Tydal om sammenslåing, ender trolig opp uten noen å slå seg sammen med.

– Det er urettferdig at vi som ender opp som ufrivillig liten skal tape penger. Det vil komme spørsmål om dette fra mange hold, og jeg forventer at regjeringen tar en runde på dette, sier ordfører Ole Morten Balstad (Ap).

Forstår frustrasjonen

Fremskrittspartiets Helge André Njåstad har foreløpig ingen klare svar til Selbu eller de andre ja-kommunene som er avvist av naboen.

– Så langt inn i problemstillingen har vi ikke gått, at jeg kan gi noe klart svar om hva som skjer med dem, sier han.

Lederen i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget understreker samtidig «at inntektssystemet er et løpende arbeid som ikke er statisk».

– Når Stortinget har gjort sine vedtak så ser bildet annerledes ut, og da får vi ta en oppsummering på hvordan det nye inntektssystemet passer med kommunereformen, sier han.

Hans komitékollega, Arbeiderpartiets Helga Pedersen, mener hele forslaget om et nytt inntektssystem bør legges i en skuff.

– Mitt råd er at trekker klørne tilbake og kommer tilbake til Stortinget med et opplegg som er bedre faglig fundert, sier hun til NRK.