Intensiverer jakten på mutantviruset

Folkehelseinstituttet har ennå ikke funnet bevis på at mutantviruset går fra person til person i Norge. Nå dobler de antall prøver de analyserer for å finne smitten.

Avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet Line Vold under regjerings pressekonferanse om koronasituasjonen i Oslo.

Avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, Line Vold, ønsker å vite om det muterte viruset blir er et stort problem for Norge i nær framtid. Derfor øker hun overvåkingen som kan gi oss svar.

Foto: Lise Åserud / NTB

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Vi jobber nå med å øke kapasiteten for å få til en enda bedre overvåking av virusmutasjoner, opplyser avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, Line Vold.

Bakgrunnen for den økte innsatsen er at det sterkt muterte viruset kan være godt etablert i Norge uten at vi er klar over det.

Det er to varianter av viruset som gir grunn til bekymring. De ble oppdaget i England og Sør-Afrika. Forskerne mener de to variantene er spesielt smittsomme. Det er antatt at den engelske varianten er en større trussel for oss på kort sikt. Vi har hatt langt mer kontakt med England enn Sør-Afrika.

Koronaviruset SARS-CoV-2

De nye variantene av koronaviruset har en lang rekke endringer. Forskerne tror at endringene gjør virusvariantene opp til 70 prosent mer smittsomme.

Foto: NIAID

Skjult smitte

De eneste prøvene som til nå har vist varianten, er fra folk som kan knyttes til utenlandsreiser. Det Folkehelseinstituttet forsøker å finne ut, er om viruset nå blir spredd i den generelle befolkningen. Altså at det foregår skjult smitte av det sterkt muterte viruset.

Metoden de bruker, er at tilfeldige prøver fra personer som er smittet blir utsatt for en spesialanalyse som kalles sekvensering. Da kan forskerne se «fingeravtrykket», eller arvekoden til viruset.

Langt mindre enn Danmark

Vår nabo i sør har et omfattende overvåkingsprogram. Der sekvenserer de nå over 5000 prøver i uken og er i ferd med å øke ytterligere. 2,9 prosent av disse prøvene viser seg nå å inneholde det sterkt muterte viruset.

Andelen har økt betraktelig i de siste fem ukene. Varianten kan bli dominerende i Danmark i neste måned.

Her i Norge har vi sekvensert i underkant av hundre virus i uken. Bare en andel av disse har vært tilfeldige prøver. Sekvensering brukes også blant annet målrettet i etterforskning av utbrudd.

– Vi skal nå doble antallet virusprøver vi sekvenserer, opplyser Line Vold.

Virus Outbreak Denmark

Den danske statsministeren Mette Frederiksen jubler over at vaksineringen startet i Danmark. Landet har nå en økende andel av det sterkt muterte viruset. Engelske forskere mener hurtig massevaksinering er helt nødvendig for å vinne kampen mot den nye virusvarianten.

Foto: Keld Navntoft / AP

Ikke overveldende mye i Norge

Andelen sterkt muterte virus i landet er likevel høyst sannsynlig ikke spesielt høy nå. I Irland der de heller ikke sekvenserer mye, har de i flere uker fått mange treff på den muterte varianten fra England.

Av 92 sekvenserte prøver i Irland den siste uken, inneholdt 45 prosent det muterte viruset. For fire uker siden, var denne andelen ni prosent.

Dette er en type vekst som ser ut til å gå igjen i landene som får varianten inn. Andelen virusvarianten utgjør, kan på den måten gi en pekepinn på hvor langt tid landet har før den dominerer.

Smittekurver for Norge og Iralnd

Nyttig med varsling. Dette er smittekurvene for Norge og Irland. De to landene var temmelig like inntil midten av desember. Da begynte den nye varianten å øke i andel. Nå er den på 45 prosent.

Foto: Financial Times

Hvor mye er nok?

Folkehelseinstituttet er nå i ferd med å regne ut hvor mange tilfeldige prøver de behøver å sekvensere. Dette avhenger av hvor utbredt den nye varianten er i landet. De prøver altså å finne ut om for eksempel to hundre tilfeldige prøver i uken er nok til å finne varianten dersom én prosent av de smittede i landet bærer på den.

– Dette er meget komplisert å beregne, forteller professor Arnoldo Frigessi ved Universitetet i Oslo.

– Det er lett å finne varianten med få prøver dersom det er mye av den. Samtidig vil denne varianten opptre i «clustere», altså grupper. Den vil ikke være jamt fordelt i landet, sier Frigessi.

Leonardo Meza-Zepeda og Eivind Hovig

Professor Eivind Hovig, i midten av bildet, var blant de første som begynte med sekvensering i Norge.

Foto: Oslo Universitetssykehus

– Bedre å vite

En av lederne innen sekvensseringsfeltet i Norge, professor Eivind Hovig ved Universitetet i Oslo, er ikke imponert over letenivået i Folkehelseinstituttet.

– Vi kan nok sekvensere betraktelig mer enn det vi gjør nå. Det er bedre å vite mer enn å vite mindre, sier Hovig.

Han mener det er mer enn nok kapasitet tilgjengelig i både akademiske institusjoner og i private bedrifter.

– Det er snakk om kostnader, og hvilke kostnader vi er villige til å legge inn i det. Å skalere opp sekvenseringen er ikke vanskelig å få til, mener Hovig.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 27.01.2021
1 915
Smittede/uke
120
Innlagte
556
Døde
80 358
Vaksinerte

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger