Intensiverer jakten på mutantviruset

– Vi jobber nå med å øke kapasiteten for å få til en enda bedre overvåking av virusmutasjoner, opplyser avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, Line Vold.

Bakgrunnen for den økte innsatsen er at det sterkt muterte viruset kan være godt etablert i Norge uten at vi er klar over det.

Det er to varianter av viruset som gir grunn til bekymring. De ble oppdaget i England og Sør-Afrika. Forskerne mener de to variantene er spesielt smittsomme. Det er antatt at den engelske varianten er en større trussel for oss på kort sikt. Vi har hatt langt mer kontakt med England enn Sør-Afrika.

Skjult smitte

De eneste prøvene som til nå har vist varianten, er fra folk som kan knyttes til utenlandsreiser. Det Folkehelseinstituttet forsøker å finne ut, er om viruset nå blir spredd i den generelle befolkningen. Altså at det foregår skjult smitte av det sterkt muterte viruset.

Metoden de bruker, er at tilfeldige prøver fra personer som er smittet blir utsatt for en spesialanalyse som kalles sekvensering. Da kan forskerne se «fingeravtrykket», eller arvekoden til viruset.

Langt mindre enn Danmark

Vår nabo i sør har et omfattende overvåkingsprogram. Der sekvenserer de nå over 5000 prøver i uken og er i ferd med å øke ytterligere. 2,9 prosent av disse prøvene viser seg nå å inneholde det sterkt muterte viruset.

Andelen har økt betraktelig i de siste fem ukene. Varianten kan bli dominerende i Danmark i neste måned.

Her i Norge har vi sekvensert i underkant av hundre virus i uken. Bare en andel av disse har vært tilfeldige prøver. Sekvensering brukes også blant annet målrettet i etterforskning av utbrudd.

– Vi skal nå doble antallet virusprøver vi sekvenserer, opplyser Line Vold.

Ikke overveldende mye i Norge

Andelen sterkt muterte virus i landet er likevel høyst sannsynlig ikke spesielt høy nå. I Irland der de heller ikke sekvenserer mye, har de i flere uker fått mange treff på den muterte varianten fra England.

Av 92 sekvenserte prøver i Irland den siste uken, inneholdt 45 prosent det muterte viruset. For fire uker siden, var denne andelen ni prosent.

Dette er en type vekst som ser ut til å gå igjen i landene som får varianten inn. Andelen virusvarianten utgjør, kan på den måten gi en pekepinn på hvor langt tid landet har før den dominerer.

Hvor mye er nok?

Folkehelseinstituttet er nå i ferd med å regne ut hvor mange tilfeldige prøver de behøver å sekvensere. Dette avhenger av hvor utbredt den nye varianten er i landet. De prøver altså å finne ut om for eksempel to hundre tilfeldige prøver i uken er nok til å finne varianten dersom én prosent av de smittede i landet bærer på den.

– Dette er meget komplisert å beregne, forteller professor Arnoldo Frigessi ved Universitetet i Oslo.

– Det er lett å finne varianten med få prøver dersom det er mye av den. Samtidig vil denne varianten opptre i «clustere», altså grupper. Den vil ikke være jamt fordelt i landet, sier Frigessi.

– Bedre å vite

En av lederne innen sekvensseringsfeltet i Norge, professor Eivind Hovig ved Universitetet i Oslo, er ikke imponert over letenivået i Folkehelseinstituttet.

– Vi kan nok sekvensere betraktelig mer enn det vi gjør nå. Det er bedre å vite mer enn å vite mindre, sier Hovig.

Han mener det er mer enn nok kapasitet tilgjengelig i både akademiske institusjoner og i private bedrifter.

– Det er snakk om kostnader, og hvilke kostnader vi er villige til å legge inn i det. Å skalere opp sekvenseringen er ikke vanskelig å få til, mener Hovig.