Innvandrere faller oftere utenfor, men ikke fordi de har innvandrerbakgrunn

Folk med innvandrerbakgrunn har dobbelt så høy risiko for å havne utenfor skole og arbeidsliv. Men grunnen er klasseforskjeller, ikke bakgrunnen, viser ny forskning.

Ap-nestleder Hadia Tajik (t.h.) møter Nancy Simon (t.v.) og Rama Guraibi på Sola voksenopplæring.

Ap-nestleder Hadia Tajik (t.h.) møter Nancy Simon (t.v.) og Rama Guraibi på Sola voksenopplæring. – Det er litt vanskelig å snakke norsk. Jeg snakker arabisk, og det er veldig forskjellig, sier Guraibi.

Foto: Margret Helland / NRK

Unge med minoritetsbakgrunn er overrepresentert blant dem som faller utenfor.

Men når forskerne justerer for foreldrenes utdanningsnivå, faller denne sammenhengen bort, ifølge forsker Tonje Fyhn ved Norce i Bergen.

– Studier viser at når du legger foreldres tilknytning til arbeidslivet og utdanningsnivå inn i analysen, faller sammenhengen mellom det å ha minoritetsbakgrunn og det å stå utenfor skole og arbeidsliv bort, sier hun til NRK.

Dermed gir det mindre mening å bruke merkelappen «innvandrerbakgrunn» når man ser på de andre årsakene, ifølge Fyhn.

Når man kom til landet, antall år på skole, grunnskolekarakterer, årsak til innvandringen og opprinnelsesland kan være årsaker.

– Og altså ikke minst foreldrenes sosioøkonomiske status, sier Fyhn.

Forsker Tonje Fyhn, forskningsinstituttet i Bergen.

RÅD: For å redusere antallet med innvandrerbakgrunn som står utenfor jobb og skole, bør politikerne fokusere på å utjevne sosial ulikhet, ifølge forsker Tonje Fyhn ved Norce i Bergen.

Foto: Gerd Johanne Braadland / NRK

Advarer mot A og B-lag

Ap-nestleder Hadia Tajik mener det er alvorlig at innvandrere har dobbelt så høy risiko for å havne utenfor jobb og skole som andre nordmenn.

– Først og fremst handler det om klasse. Men det er klart at når det kommer folk til Norge, må de også bidra til å bli integrert, sier Ap-nestlederen.

Tajik mener at løsningen til dels handler om god språkopplæring, arbeidstrening og om et mer oppsøkende Nav som tar tak i ungdommene og bidrar til at de kommer seg ut i arbeid.

Hun viser også til at samfunnet må bidra til at de får muligheten til å bli integrert.

– Det er det som til sjuende og sist betyr noe for hvilke muligheter de får senere i livet også, sier Tajik.

Ap-nestleder Hadia Tajik.

ADVARER: – Vi kan ikke ha et A og et B-lag av unge nordmenn i landet vårt, sier Ap-nestleder Hadia Tajik.

Foto: Margret Helland / NRK

Økte i fjor

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at enda flere innvandrere faller ut av skole og arbeidsliv enn tidligere.

Andelen utenfor har tidligere vært nesten tre ganger høyere blant unge innvandrere enn for den unge befolkningen for øvrig.

  • Det er denne gruppen som har erfart den største økningen i utenforskap mellom 2019 og 2020.
  • Etter en nedadgående trend siden 2015, steg andelen utenfor blant unge innvandrere fra 23 prosent til 25,1 prosent.
  • Dette skyldes en økning i andelen registrerte arbeidsledige og stemmer med at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i næringene som ble mest rammet av koronatiltakene.


Store konsekvenser

Som NRK tidligere har fortalt, har antallet unge uføre doblet seg mens Erna Solberg har vært statsminister.

Forskningsinstituttet Norce har sett på en rekke studier om hvorfor unge havner utenfor og hvorfor risikoen er større for folk med innvandrerbakgrunn.

Mange som faller utenfor, har lav sosioøkonomisk status. Det betyr at de ofte kommer fra familier der foreldrene har lite utdanning og lav inntekt. Familiene er ofte også preget av skilsmisse og flytting, heter det i en sammenfatning på forskning.no.

– Det kan gi ganske store konsekvenser å stå utenfor. Forskningen er nærmest entydig på at det å ha et godt, passende arbeid henger sammen med å ha god fysisk og mental helse, sier Tonje Fyhn.

Forskeren har følgende råd til politikerne:

– Det bør være et hovedfokus å utjevne sosial ulikhet og samtidig legge vekt på tiltak som ser ut til å virke, nemlig de som gir tett og individuell oppfølging med fokus på kvalitet i relasjonen mellom den som skal hjelpe og den som skal motta hjelpen.

Mathilde Tybring-Gjedde lanserer rekrutteringspakke på vegne av Høyre i Oslo og nasjonalt

SKOLE: Høyres Mathilde Tybring-Gjedde viser til at flere enn noen gang fullfører videregående skole, noe som bidrar til at mennesker med innvandrerbakgrunn ikke faller utenfor.

Foto: Olav Juven / NRK

Høyre: Skole er nøkkelen

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde viser til at regjeringen har gjort to hovedgrep for å få flere med innvandrerbakgrunn i jobb og utdanning.

– Vi har reformert introduksjonsprogrammet, slik at flere innvandrere kan lære seg norsk og komme i arbeid raskere. Så har vi satset på skolen, sier hun.

Hun trekker frem at det nå er det rekordmange som fullfører videregående skole.

– Det å få et fagbrev eller vitnemål i hånden er det viktigste for ikke å havne i utenforskap, sier Tybring-Gjedde.

Hun mener at det viktigste for å bekjempe fattigdom er å få flere innvandrere i arbeid, at de lærer norsk og kommer i aktivitet. Der sier hun at det har vært en kraftig satsing de siste årene.

Meningsmåling august 2021 for Nasjonal

Endring sammenlignet med juni 2021
Graf med oppslutning per parti
R: 4,9 % (endring: +0,7
SV: 6,9 % (endring: −0,9
AP: 25,5 % (endring: +1,4
SP: 16,2 % (endring: −1,5
MDG: 4,3 % (endring: +0,6
KRF: 3,1 % (endring: −0,5
V: 3,3 % (endring: +0,6
H: 21,1 % (endring: −1,9
FRP: 10,9 % (endring: +0,7
Andre partier: 3,9 %
Utført av Norstat 28 juli.–11. august11 400 svar
Les mer om NRKs meningsmålinger

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger