Ga eiendomsutleiere 1,1 milliarder i statsstøtte

I 2021 føyk strømprisen i været. I fjor gikk politikere og bedrifter til media for å fortelle at staten burde hjelpe til med strømregningen.

Krisealarmen ble slått til tross for at prisveksten var i ferd med å gi en opphetet økonomi. Samtidig var ledigheten nær historisk lav og uvanlig få bedrifter gikk konkurs.

Regjeringen var derfor lenge skeptisk til krisefortellingene fra næringslivet, men snudde i løpet av sommeren i fjor (se faktaboks).

NRK har kartlagt hva som skjedde med 2,8 milliarder som gikk ut til næringslivet i krisestøtte:

• Minst 1,8 milliarder kroner havnet hos bedrifter som gikk med overskudd i fjor. Til sammen hadde disse bedriftene 5,6 milliarder kroner i overskudd.
• Nesten halvparten av selskapene som fikk krisehjelp økte overskuddet fra 2021 til 2022.
• I snitt var overskuddene til mottakerne av strømstøtte på 35 millioner kroner i kriseåret 2022. Det er 4,4 millioner kroner høyere enn i 2021.

Bransjen med milliardene

Det er en bransje som skiller seg ut. Minst 1,1 milliarder, eller om lag 41 prosent av strømstøtten, gikk til bedrifter i eiendomsbransjen.

Regjeringen var klar over at eiendomsbransjen kunne få en stor del av statsstøtten. Men den klare forventningen var at leietakere skulle nyte godt av støtten, ikke utleiere.

– I statistikken ser det ut som om det er mange eiendomseiere som her har fått strømtilskudd. Men i realiteten er det jo leietakerne, småbutikkene, bedriftseieren på hjørnet som har nytt godt av denne ordningen, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Et av utleieselskapene som fikk støtte, samtidig som de gikk med overskudd, var Fram Eiendom. De eies av Tvenge-familien. Far Torstein Tvenge er Norges 14. rikeste mann, ifølge Kapital.

– Jeg tror vi, som så mange andre, følte på presset etter hvert som strømprisene steg, sier Marius Nielsen, teknisk sjef i Fram Eiendom.

De leier ut attraktive kontor- og butikkbygg vest i Oslo. De var ett av hundrevis av selskaper som gikk med overskudd i fjor, men likevel fikk strømstøtte.

Fram søkte fordi leietakerne ba dem om det, ifølge Nielsen.

– Vi søkte om strømstøtte på vegne av leietakerne. Det er ikke en eneste krone som har kommet eierne til gode. Alt har gått tilbake til leietagerne våre gjennom reduserte felleskostnader, sier han.

Vestre sa i fjor at han personlig skulle følge opp at pengene endte opp hos leietakerne.

– Vi har jo hatt nær dialog med Enova, som forvalter ordningen, vi var klokkeklare i forskriften på hvordan dette skulle forstås. Det gjøres selvfølgelig stikkprøvekontroller, så håper jeg leietakere som ikke har sett noe til disse tilskuddene også tar kontakt, sier han.

Disse stikkprøvene er det ikke alle som får merke.

– Vi har ikke mottatt en henvendelse fra myndighetene for å kontrollere dette, nei, sier Nielsen i Fram Eiendom.

– Helt umulig å lage en ordning som treffer

Statsstøtten gikk til å betale strømregningen og å gjøre grep for å spare energi. Som NRK fortalte torsdag, sørget krisepengene for at overskuddene til bedrifter vokste.

– Hvor treffsikker vil du si at ordningen egentlig har vært, Vestre?

– Det er helt umulig å lage en ordning som treffer. Det vil være bedrifter som mottar støtte som ikke hadde trengt det, og det vil være bedrifter som gjerne skulle hatt støtte og som ikke får det. Sånn er det, sier Vestre.

– Når dere vet at støtten ikke blir helt treffsikker, men likevel blar opp milliarder, tar dere ikke lett på bruk av skattebetalernes penger?

– Nei, overhodet ikke. Det var jo grunnen til at denne ordningen ble laget helt etter boken. Det var enkelte som kritiserte oss for at den var litt for byråkratisk, og at man måtte sende inn mye dokumentasjon, men jeg mener at når man bruker 2,8 milliarder av fellesskapets midler på en tilskuddsordning, så skulle det bare mangle at man også stiller noen krav. Både til det man søker om og rapporterer om, men også ha noen krav tilbake om at de skal investere i energieffektiviseringstiltak. Det har de også gjort.

Kan ta ut utbytte neste år

Regjeringen ville unngå at eiere av bedriftene tjente på støtten. Derfor fikk mottakerne utbytteforbud.

Men økonomer mente en del av pengene uansett ville finne veien til eiernes lommer. Ren statsstøtte sørger for at bedriftene går med større overskudd på sikt, som gjør at eierne kan ta ut utbytte og putte statsstøtten i lommen.

Fra og med generalforsamlingene over nyttår vil bedriftene stå fritt til å ta ut utbytter.

– Vi skal være glad for at det ikke ble gitt en enda rausere støtte til næringslivet, som både H og Frp foreslå, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) om overskuddene til strømstøtte-mottakerne.

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) mener det var fornuftig å støtte bedriftene, selv om de egentlig ønsket en annen ordning enn regjeringen la fram.

– Neste gang LO og NHO forteller at det er krise, at bedriftene må ha hjelp og statlige overføringer, kan du si hva som er Høyres holdning etter at vi så hva som skjedde med koronastøtten og strømstøtten?

– Vi mener vi skal ha stabile og gode rammevilkår, både i gode og dårlige tider. Staten bør være forsiktig med å blande seg inn. Bedriften må selv ta ansvar for risikoen for næringsvirksomhet. Når det er sagt, var vi i fjor i en ekstraordinær situasjon. Under korona var det veldig vanskelig å se hva utfallet ville bli, hvor lenge det skulle vare og hvordan det skulle gå med arbeidsplassene til folk, sier Astrup.