Hopp til innhold

Flere eldre, men ikke mer penger til eldreomsorg og helse

Kommune-Norges utgifter til helse og omsorg har stått omtrent på stedet hvil de siste årene, ifølge en fersk rapport. Det til tross for at kommunene har fått økt ansvar for helse og omsorg, og andelen eldre øker raskt.

En hjelpende hånd

OMSORG IKKE PRIORITERT: Heller ikke kommuner med god økonomi velger å prioritere helse og omsorg høyere, ifølge rapporten fra Menon Economics.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Mer til helse og eldre er en gjenganger i enhver valgkamp. Men noen storsatsing har det ikke vært i kommunene, ifølge rapporten som Norsk Sykepleierforbund har bestilt.

I årene 2008–2016 økte kommunenes utgifter til helse- og omsorgssektoren med i snitt 5,6 prosent pr. år. Det er bare litt mer enn utgiftene i offentlig forvaltning totalt, som økte med 5,3 prosent i snitt pr. år. Økte priser og befolkningsvekst står for en stor del av denne økningen.

Ikke prioritert

Eli Gunhild By

FOR DÅRLIG: Leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, er ikke fornøyd med satsingen.

Foto: NRK

– Det er for dårlig, mener leder i sykepleierforbundet, Eli Gunhild By.

Hun mener lokalpolitikerne ikke har evnet å prioritere helse og omsorg høyt nok.

– Det kan jo virke som at de ikke har tatt innover seg alvoret i situasjonen, sier hun.

Samhandlingsreformen ga kommunene mange nye oppgaver innen helse og omsorg. Samtidig blir befolkningen eldre. Og selv om mange av oss holder oss friske lengre, betyr det større behov for helse- og omsorgstjenester.

For lite folk

Det er for få helse- og omsorgsarbeidere til å dekke behovet her til lands, særlig sykepleiere. De tre siste årene er mangelen på sykepleiere, spesialsykepleiere og helsefagarbeidere mer enn doblet. Det rammer også kommunene. Nesten halvparten av dem mangler sykepleiere, ifølge rapporten.

Les også: Stor sykepleiermangel

Desperat etter sykepleiere

Hva må gjøres?

I rapporten pekes det på flere tiltak som må til for at kommunene skal kunne møte utfordringene innen helse og omsorg:

  • Tiltak som reduserer mangelen på arbeidskraft. Det innebærer også styrket satsing på spesialkompetanse som trengs hvis kommunene i framtiden skal lykkes bedre med å overføre behandling fra spesialisthelsetjenesten og sykehusene til kommunene.
  • Satse mer på forebyggende helsetiltak, tidlig innsats og folkehelsetiltak. Dette vil redusere etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester.
  • Satse på ny teknologi, som kan lette arbeidet for de ansatte. Det kan gjøre behovet for økt bemanning mer håndterbart.

Mange oppgaver

Styreleder Gunn Marit Helgesen i kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) mener helse og omsorg er høyt prioritert i kommunene. Hun har imidlertid ingen klar formening om hva som er årsaken til at utgiftsveksten ikke har vært større enn det rapporten peker på.

Gunn Marit Helgesen

STORE UTFORDRINGER: – Endringer i befolkning og sykdomsutvikling vil gi økte kostnader, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Foto: Sindre Løkstad / NRK

– Men kommunene har jo ansvar for nær sagt alt mulig, så det er klart det er politiske prioriteringer, sier hun.

– Hva er den største utfordringen for kommunene innen helse og omsorg?

– Kompetanse og personell. Dessuten å ta i bruk ny teknologi slik at innbyggerne er trygge i hjemmet sitt og kan være selvhjulpne lengst mulig, svarer Helgesen.

AKTUELT NÅ