Ingen oversikt over psykisk syke asylsøkere

Retningslinjer fra helsemyndighetene tilsier at asylsøkere skal få undersøkt sin psykiske helse når de kommer hit til landet, men selv etter klare faglige anbefalinger, er det i dag ingen rutiner for å kartlegge den psykiske helsen til asylsøkere som kommer hit.

– Det er ingen rutinemessige psykiatriske undersøkelse av nyankomne asylsøkere som kommer til Norge. Sånn er ikke det systemet vi har i dag, sier Frode Forfang, direktør i Utledningsdirektoratet (UDI).

UDI bekrefter også at ingen har undersøkt den psykiske helsetilstanden til sørsudaneren som nå er siktet for trippeldrapet i Årdal.

• Les mer: Ingenting som tilsa at noe slikt kunne skje

– Vanskelig å kartlegge

Det er ventet mellom 13 og 14.000 asylsøkere til Norge i år. Mange kommer fra krigsherjede land som Somalia og Syria, og flere av dem som kommer har en eller annen form for psykisk lidelse.

Marianne Jakobsen jobber som forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), og er spesialist i psykiatri. Hun tviler på at finnes en oversikt over asylsøkere med psykiske lidelser i Norge.

Jakobsen sier det er vanskelig å kartlegge dette.

– For det første kommer personer med veldig ulike språkbakgrunner til landet. Hvis man bruker spørreskjemaer, er man avhengig av en oversettelse for hvert språk. I tillegg kan det kan være vanskelig å formulere presise oversettelser, og det kan være kulturelle forskjeller som er vanskelige å fange opp, sier hun.

• Les: Asylsøkere frykter represalier

UDI: – Ingenting som tydet på at han var farlig

Tirsdag ettermiddag visste UDI lite om bakgrunnen til sørsudaneren som er siktet for trippeldrap. Men det var ingenting ved mannens oppførsel i Norge som tydet på at mannen var farlig, ifølge UDI-sjef Frode Forfang.

– Vi har ikke fått rapportert noen historikk som tilsier at han hadde en atferd som ga grunn til spesiell uro. Han har oppført seg normalt på de stedene han har vært, sier UDI-direktøren.

Jakobsen mener det beste måten å kartlegge den psykiske tilstanden til asylsøkere på er å observere dem.

– Det må utføres av kvalifisert personell gjennom døgnet. Det å bruke spørreskjema blir for upresist. Men dette er veldig ressurskrevende, og det er nok grunnen til at det ikke blir gjort.

Det kan også være vanskelig å tilby behandling dersom kartleggingen er utført fordi mange da vil ha behov for en form for behandling.

Personlig katastrofe å få avslag

Den 30 år gamle sørsudaneren som er pågrepet for drapene på Valdresekspressen mandag, var orientert om at han hadde fått avslag på asylsøknaden. Han skulle etter planen pågripes tirsdag morgen i forbindelse med uttransporteringen.

Jakobsen mener man bør se på hvordan avslag og utkastelse gis, og hvilken oppfølging de får i etterkant av et vedtak.

• Les: Var fortsatt i Norge 5 måneder etter avslag
• Les: Frykter drapssiktet ble varslet om utsendelse

– Det er helt klart en stressende situasjon for dem det gjelder. De opplever det som en personlig katastrofe. Mange blir redde, og noen sier at de overhodet ikke kan reise tilbake, sier hun.

Bjørn Guldvåg, direktør for Helsedirektoratet, innrømmer overfor NRK at han er urolig for at tilreisende asylsøkere ikke får den helsehjelpen de trenger.

– Det er det samme helsetilbudet som gjelder for asylsøkere som for befolkningen for øvrig, og det er jo ikke slik at vi har pålegg om å ha psykiatriske undersøkelser av befolkningen, sier Guldvåg.

– Ingen garanti for absolutt trygghet

Helsedirektøren vil ikke ta til orde for at det blir et krav at alle asylsøkere skal undersøkes ved ankomst.

– Jeg skal ikke si at det ikke går an. Vi anbefaler at man får tilbud svært tidlig om en undersøkelse både på somatiske og psykiske forhold, og vi forventer at det er dette som følges opp i kommunene, utdyper Gulvåg.

Han innrømmer imidlertid at helsevesenet i dag har kommet kort når det gjelder å vurdere om asylsøkere kan bli farlige i framtida.

– Vi må sette oss ned med UDI og andre for å se på hvordan dette fungerer i det ulike kommunene, og vi har all grunn nå til å se om vi kan gjøre dette bedre.

– Det er ingen garanti for at vi klarer å skape en situasjon som er helt trygg, og vi lever hele tida med risiko, men vi gjør alt vi kan for å støtte asylmottakene og helsetjenesten for å få bedre kompetanse på dette, sier helsedirektøren.

Han peker på at Helsedirektoratet blant annet utvikler en ny veileder og kartleggingsskjema som skal kunne hjelpe til å finne de mest sårbare asylsøkerne.