IKT-Norge om doktorgrader til utlendinger: – Uholdbart

Mandag kunne NRK fortelle at 2 av 3 som tar doktorgrad innen IT i Norge, er utlendinger.

Dette kan bli et problem for sikkerhetsarbeidet som skal beskytte digitale nasjonale systemer. For en del systemer og etater krever sikkerhetsklarering av de ansatte, og det er ikke sikkerhet utlendingene med den aller mest avanserte kunnskapen kan sikkerhetsklareres.

Les også: Nesten 2 av 3 norske doktorgrader innen IKT tatt av utlendinger

Derfor vil regjeringen øremerke penger til 18 stillinger for nordmenn og personer som kan sikkerhetsklareres.

Både IKT-Norge og Tekna er positive til at regjeringen setter av øremerkede penger til doktorgrader for nordmenn innen IT-sikkerhet, men de ønsker seg så mye mer.

– Når vi vet at vi allerede utdanner altfor få. Behovet for personer med spesialkompetanse innen IT-sikkerhet kommer til å vokse. Når mange av dem som utdannes er utlendinger, må vi passe på at de ikke bare kommer hit for å ta en grad, men at de også blir her og kan brukes, sier Freihow i IKT-Norge.

Hun mener at det er bra at det settes av øremerkede penger, men mener man må vurdere både gulrot og pisk.

– Vi må legge til rette ved konkurransedyktig lønn og andre fordeler. Samtidig mener vi at vi også bør se på en form for arbeidsplikt der de som tar doktorgrad forplikter seg til å jobbe i noen år. Det er noe som bør vurderes, sier Liv Freihow i IKT-Norge.

Utdanningsinstitusjoner forsøker å levere eksperter til sikkerhetstjenestene

Flere utdanningsinstitusjoner har tatt kontakt med NRK etter saken om at få nordmenn tar doktorgrad innen IT og IT-sikkerhet.

De gir uttrykk for at tallene ikke nødvendigvis er så ille som de kunne se ut.

Blant annet forteller forskningssenteret Simula UiB at de får 25 millioner i året på statsbudsjettet for å utdanne kryptologer.

– Simula UiB arbeider for å levere gode master- og PhD-kandidater til NSM, FFI, PST og andre, sier leder for forskningssenteret Kjell Jørgen Hole til NRK.

Han forteller at de har utdannet to nordmenn med doktorgrad siden oppstarten i 2016, og flere fra Nato-land som mest sannsynlig kan sikkerhetsklareres.

– Vi veileder i dag fem norske stipendiater innen krypto, og prioriterer å ansette kandidater som kan oppfylle krav til sikkerhetsklarering, sier Hole.

Simula UiB og Universitetet i Bergen opplyser at de totalt nå har 21 doktorgradsstudenter, hvorav 5 er nordmenn og 8 fra Vest-Europa.

Også Kunnskapsdepartementet ser litt mindre mørkt på det, selv om mange utlendinger tar doktorgrad i Norge.

– Mange av utledningene som tar en doktorgrad innen teknologi blir i Norge. Tall fra Nifu viser faktisk at teknologi er det fagfeltet der færrest utenlandske forlot Norge de to første årene etter doktorgraden. To tredjedeler av teknologene fra doktorgradskull på 2000-tallet var yrkesaktive i Norge to år etter at de disputerte, sier Rebekka Borsch, statssekretær i Kunnskapsdepartementet til NRK.

Kunnskapsdepartementet opplyser at NIFU-tallene er fra 2013 og gjelder doktorgradskullene på 2000-tallet. Departementet har igangsatt en ny undersøkelse som vil gi tall for doktorgradskullene på 2010-tallet.

Tekna: Må også se på dem som allerede er i jobb

Også Tekna ser positivt på de 18 øremerkede stillingene, men de mener det må til mer.

– Dette er en dråpe i havet. Det dekker ikke det kjempestore behovet som er der etter personer med IT-sikkerhetskompetanse, sier president Lise Lyngsnes Randeberg i Tekna.

Tekna er en fagforening og fagorganisasjon for de høyt utdannede innen naturvitenskap og tekniske fag.

De mener at man må se på mer enn utdanning av ferske studenter til bachelor-, master- eller doktorgrad.

– Det er ekstremt viktig at vi får utnyttet den kompetansen og kapasiteten som allerede er ute i arbeidsmarkedet. De må få nødvendig påfyll fordi de kanskje tok sin utdanning for 2, 10 eller 15 år siden og innen sikkerhet utvikler det seg fort, sier Randeberg i Tekna.

En undersøkelse Tekna selv gjorde, blant sine egne 12.000 medlemmer innen IT, viser at mange av dem føler de har god kompetanse generelt innen IT, men at det ikke helt gjelder sikkerhet.

– Blant dem som jobber med IT-sikkerhet er det så mange som 60 prosent som svarer at de ikke har den kompetansen de trenger for å gjøre jobben sin. Det er kritisk – spesielt siden digitale trusler har utviklet seg så fort til å bli en av samfunnets største utfordringer, sier Tekna-presidenten.

Tekna peker på en pott på 36 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett som de mener må brukes spesifikt til etter- og videreutdanning innen IT-sikkerhet.

Foreningen etterlyser at regjeringen setter i verk noe både de som fagforening, NHO og utdanningsinstitusjonene har ivret for. De foreslår en rekke kortere påfyllsstudier for fagfolk som allerede har mye grunnutdanning og erfaring.

– Det er en mye billigere måte å fylle kompetansehullet ute i bedriftene, sier Randeberg.