Politiet sendte 50 navn på involverte i straffesaker til Frp

«Ring meg. Haster.»

Denne SMS-en ble sendt til Fremskrittspartiet (Frp) i fjor høst da en saksbehandler innså tabben.

Frp hadde bedt om statistikk for ungdomskriminalitet i alle landets politidistrikt de siste fem årene.

Fra Innlandet fikk partiet mer enn de spurte om. Blant filene som ble sendt, lå nemlig 50 personopplysninger.

Dette var blant annet navn på mistenkte, fornærmede og gjerningssted i noen av straffesakene, ifølge en avviksmelding til Datatilsynet.

• Barn under 15 år stod for 36 prosent av straffbare forhold hos mindreårige i fjor

«Skjult» i fane nummer to

Saksbehandleren som behandlet innsynsbegjæringen fra Frp samlet inn informasjonen som ble etterspurt, og sendte over statistikk og tilleggsinformasjon i god tro.

Men i flere av regnearkene lå altså sensitive personopplysninger.

For i et regneark kan du ha flere faner, på samme måte som du kan ha flere faner i en nettleser.

Personopplysningene lå i fane nummer to.

Dette så ikke saksbehandleren, og undersøkte dermed ikke hva som lå av informasjon i nummer to-fanen.

Tabbe oppdaget av kollega

Kort tid etter at e-posten med statistikk og vedlegg ble sendt til Fremskrittspartiets justisgruppe, ble tabben oppdaget av en kollega av saksbehandleren.

Ifølge avviksmeldingen ringte saksbehandleren mottakeren av e-posten, og sendte SMS med beskjeden: «Ring meg. Haster.»

Per-Willy Amundsen, Frps fraksjonsleder i justiskomiteen, bekrefter at personen som mottok e-posten slettet e-posten usett.

– Han fikk telefon rett etter e-posten, og hadde ikke sett den enda. Han slettet det umiddelbart, og slettet til og med innholdet fra søppelkassa etterpå.

Om tabben sier han at feil kan skje.

– Alle kan gjøre feil, det viktigste her er at dette ble korrigert før noen skade hadde skjedd.

Politiet: Kom ikke på avveier

Personopplysningene kom ikke på avveier fordi mailen ble sletten før han hadde fått sett den, forteller politiinspektør Kjell Kristian Ukkelberg.

– Han bekreftet skriftlig at så har skjedd, og da har vi i grunn avklart at personopplysninger ikke har kommet på avveier, sier han til NRK.

Ukkelberg sier de ikke varslet noen av de som ble nevnt i dokumentet.

– Mailen ble returnert før den var åpnet, og den var ikke videreformidlet. Vi har heller ikke fått noen pålegg fra Datatilsynet om å varsle, og det er jo fordi at personopplysningene ikke kom på avveier.

Mer oppmerksomme

Saksbehandlerne som har vært involvert har nå blitt mer oppmerksomme på at det kan ligge ved ekstra faner når man ber om statistikker, forteller politiinspektør Ukkelberg.

– Det skjerper sansene veldig. Vi har hatt en liten runde rundt det her, og de tar det på en fin måte, og de tar selvfølgelig ansvaret også på en veldig fin måte, sier han.

Ukkelberg sier det er viktig for politiet å ha fokus på personvern og personopplysningssikkerhet, slik at de unngår slike avvik i fremtiden.

Politiet har blant annet pålagt kurs i personvern i en læringsportal som heter «Ransel», sier han.

• Digitale forsendinger er ikke alltid enkelt. Barnevernet i Lillehammer hadde ikke hadde tilgang til bekymringsmeldinger fra ulike politidistrikt.

Datatilsynet: Menneskelig å feile

Årlig mottar Datatilsynet over 2000 meldinger på brudd på personopplysningssikkerheten.

I en e-post sier juridisk seniorrådgiver Kristin Karlsen Lindberg at avvik som skyldes menneskelige feil er relativt vanlige.

– Det er menneskelig å feile, og det er generelt sett vanskelig å få til så sikre og robuste løsninger at de kan avverge alle sårbarheter og uønskede hendelser.

Derfor er virksomheters arbeid med informasjonssikkerhet og personvern noe som må følges opp kontinuerlig, påpeker hun.

Saken er avsluttet fra Datatilsynets side.

Tilsynet ser på hendelsen som et enkelttilfelle, og mener at politiet i Innlandet har gjennomført tiltak for å begrense personvernkonsekvensene av bruddet.

– Datatilsynet forventer også at bruddet følges opp internt i virksomheten.

• I fjor ble det kjent at nær 22.500 ansatte i Nav hadde tilgang til informasjon om vår fysiske og psykiske helse. Det fikk Datatilsynet til å reagere.