Krever at alle lærerstudenter undervises i dysleksi

– Lærerne kan ikke nok til å hjelpe, sier faren til Julie (snart 10). Ifølge Dysleksi Norge lærer optikere mer om dysleksi enn det mange lærerstudenter gjør.

Mens alle optikere som utdannes her i landet lærer om dysleksi, gjelder ikke det alle lærerstudenter. 
Nå krever Dysleksi Norge at lese- og skrivevansker kommer inn som et minstekrav i all lærerutdanning.

SE VIDEO: Julie og faren hennes forteller om hvordan de jobber med lesevanskene hennes.

– Hør på rytmeboksen, se på ballen og gå i takt med rytmen bortover planken, sier optiker Elin Hansson til snart ti år gamle Julie. Jenta ser konsentrert på den gule ballen som henger i en snor fra taket, mens hun går fram og tilbake på den blå plastplanken på gulvet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Julie trener

Hos optikeren gjør Julie flere øvelser som trener opp synet hennes.

Foto: Marit Kolberg / NRK

Julie er på synstrening for å bli flinkere til å lese. På skolen får hun ekstra hjelp, men den går i stor grad ut på at hun må lese, lese og lese.

Mens optikere som utdannes her i landet har dysleksi og lese- og skrivevansker på timeplanen, er ikke det samme tilfelle for alle som studerer til å bli lærer. Nå krever Dysleksi Norge at det kommer inn som et minstekrav for alle lærerstudenter.

Gjør lekser flere timer hver dag

– Når jeg kommer hjem fra skolen gjør jeg lekser i to-tre timer hver dag. Så spiser vi middag og ser over det jeg har gjort. Det er ganske slitsomt, forteller Julie.

Leseferdighetene hennes sammenlignes med de en sjuåring ofte har. Det betyr også at hun får bøker som hun fort syns er ganske kjedelige og litt barnslige.

Kenneth Pedrick

Kenneth Pedrick sier det faktisk er han som må informere skolen om den synstreningen Julie får nå.

Foto: Marit Kolberg / NRK

Pappa Kenneth sier de på skolen gjør en god innsats i med tanke på de midlene og den kunnskapen de har, men han syns ikke det går fort nok framover.

– Hun får stort sett bare beskjed om å lese mer, og kveldene blir lengre og lengre. De virker ikke ha så mye kunnskap ut over det å be henne lese mer og ellers følge opp med leksehjelp.

– Så det var ikke skolen som foreslo denne treningen?

– Nei, dette er noe jeg hørte om via jobben. Lesetreneren på skolen kontaktet faktisk Julie da de fikk vite at hun skulle hit. De ba de oss om å ta med informasjon slik at kanskje andre kan få hjelp også, sier han.

«Bingoskole»

Han syns det generelle kunnskapsnivået i skolen virker noe snevert, og får støtte hos interesseorganisasjonen Dysleksi Norge.

Åsne Midtbø Aas i Dysleksi Norge

Åsne Midtbø Aas i Dysleksi Norge mener det bør være et krav at alle lærerstudenter lærer om lese- og skrivevansker.

Foto: Hans Torvald Haugo / Dysleksi Norge

– Norske lærere kan altfor lite om lese- og skrivevansker. Mens alle optikere har det på sitt pensum, er det svært varierende hva lærerskolestudenter lærer, sier pedagog Åsne Midtbø Aas i Dysleksi Norge.

Hun mener dette er et stort tankekors, og krever at slik undervisning må komme inn som et minstekrav også i lærerutdanningen.

Midtbø reiser rundt i landet og møter mange hundre lærere hvert år, og sier kompetansen rundt på lærestedene er svært forskjellig.

– Jeg pleier å si at det er en bingoskole. Mange lærere er ekstremt flinke, mens andre ikke kan noen ting, sier hun.

Pedagogen mener det sitter elever som sliter med slike problemer i hver eneste klasse her i landet, og at mange lærere feiltolker lesevanskene deres og tror de har helt andre problemer.

– Kanskje han er umoden, kanskje foreldrene leser for lite for dem hjemme, læreren tenker kanskje at det vil gå seg til, men det gjør det jo ikke. Andre ganger mener man eleven har konsentrasjonsvansker.

Og dette kan få store konsekvenser, mener hun.

– Det er helt opplagt at barn som har sittet i ti år uten å få til ting, utvikler ganske store vansker. Skolevegring, mange dropper ut av skolen, noen sliter med angst, mange forteller at de har sittet der i flere år og følt seg dumme. Mange av dem som sliter er flinke jenter som har jobbet utrolig hardt i mange år for å holde tritt.

Sendt til optiker for dysleksi

Elin Hansson og Julie øver

Optiker Elin Hansson har gitt Julie en tegneøvelse.

Foto: Marit Kolberg / NRK

Optiker Elin Hansson forteller at hun har fått barn inn til undersøkelse der man trodde det var synet som var problemet, men der det viste seg at dysleksi var årsaken.

– Det var en jente med store vansker som fikk noe hjelp her, men lesingen og lesehastigheten var et stort problem. Det tok lang tid før hun fikk hjelp på skolen og det viste seg at hun var dyslektiker.

Hansson sier at mange foreldre også forteller henne at de stort sett får beskjed om å lese og lese mer.

– Dermed kan dette med lesing heller bli noe negativt for barnet. De blir ikke bedre og føler at lesing blir et ork i stedet for en glede.

Optikeren sier at mange av dem som sliter med lese- og skrivevansker og strever i gymtimene.

– Man har lett for å se på øynene separat fra kroppen, men de henger jo fast, sier hun med et smil.

Hun forklarer at på grunn av dårlig samsyn kan mange slite med å ta i mot en ball, for eksempel.

– De kan bli sett på som klønete, men de oppfatter at ballen er lengre unna enn den egentlig er. Det er viktig å få fortalt både dem og lærerne at dette kan henge sammen med dysleksi eller lese- og skrivevansker, sier hun.

Krever nasjonale retningslinjer

Hos Dysleksi Norge mener de det må være et soleklart krav å få mer kunnskap om disse problemene inn i lærerutdanningen.

Organisasjonens ungdomsgruppe møtte Kunnskapsdepartementet om dette i september i år og ble anbefalt å jobbe med å informere det enkelte studiestedet om temaet.

– Det er skremmende lite kunnskap blant lærere i den norske skolen om lese- og skrivevansker. Ungdommene vi kommer i kontakt med har møtt lærere som ikke kan nok. Noen av dem har klart seg fordi de har hatt en lærer som på eget initiativ har satt seg ned og lært mer om dette.

Det sier Silje Steinardotter Hasle, seniorrådgiver for Ungdomsgruppa i Dysleksi Norge

– Noen ting er såpass viktige at det bør gis retningslinjer fra sentralt hold, avslutter hun.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger