Kunnskapsdepartementet: Dette må undersøkes

Mens optikere som utdannes her i landet har dysleksi og lese- og skrivevansker på timeplanen, er ikke det samme tilfelle for alle som studerer til å bli lærer. Dysleksi Norge krever at det kommer inn som et minstekrav for alle lærerstudenter. I dag kan en nyutdannet lærer ha gått gjennom skolen uten å lære noe som helst om lese- og skrivevansker.

Kunnskapsdepartementet svarer at lærerstudenter skal lære om dette, og at de nå må undersøke hvorfor ikke det skjer.

– Det er ganske åpenbart at lærerstudenter skal lære om dysleksi. Det står veldig tydelig formulert i kompetansemålene for lærerutdanningen. Vi må nesten undersøke med de lærerutdanningene det gjelder, hvorfor dette tydeligvis er svakt enkelte steder, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

– Vi må nok følge med

Det er ikke opp til det enkelte lærersted å bestemme om dette skal være pensum, sier han.

– Nei, det er det ikke. Det er krystallklart i kompetansemålene at alle nye lærere skal ha mye kunnskap om grunnleggende lese- og skriveopplæring, og de lesevanskene som enkelte har.

På Universitetet i Tromsø måtte studentene selv sørge for å få undervisning om lærevansker.

– Hva synes du om at en del studenter ikke lærer dette her?

– Det er ikke bra i det hele tatt, hverken for studentene eller for elevene som får lærere som ikke har slik kompetanse. Vi vet at det er utbredt med lese- og skrivevansker. Den nye lærerutdanningen har større vekt på lese- og skriveferdigheter enn tidligere, men vi må nok følge med og se om det er godt nok, svarer Haugstad.

Ikke i pensum for alle

I studieplanen for pedagogikk og elevkunnskap som alle ved lærerutdanningen på Høgskolen i Oslo skal gjennom, står det:

«Alle skal ha kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står overfor når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring.»

– Som allmennlærer skal man kunne finne ut hvem som strever. Man skal ha kjennskap til det, men opplæringen om dette er kanskje ikke så inngående som man kanskje skulle ønske, sier studieleder Janne Herseth på Høgskolen i Oslo.

Om man ikke har norsk, spesialpedagogikk eller velger temaet selv under lærerutdannelsen, er altså ikke lese- og skrivevansker nevnt spesielt.

– Vi kan helt sikkert bli bedre, men det er mye som skal inn i lærerutdanningen, som psykososiale vansker som er kommet mer i søkelyset, sier Herseth.

Ønsker ikke detaljstyring

Statssekretær Haugstad påpeker at mer detaljstyring fra departementet ikke automatisk gir bedre utdanninger.

– Vi styrer ikke legeutdanningen, vi styrer ikke juristutdanningen, og vi får gode leger og gode jurister i dette landet. Det er viktigere å få gode prosesser mellom institusjonene som utdanner og Skole-Norge.

– Dysleksi Norge krever at lese- og skrivevansker kommer inn som minstekrav. Du sier det er sånn. Kan du love at det også blir sånn?

– Jeg kan love dysleksiforbundet og andre at tilsvarende forbund at trykket på lærerutdanningen skal forberede nye lærere på å lære elever å skrive, regne og lese uavhengig av om de sliter litt med for eksempel dysleksi. Dette skal bli bedre fremover, sier Haugstad.

– Kjempebra

– Det er kjempebra at de sier de vil undersøke dette. Ingen er jo imot at dette bør være med, men noen må sjekke at det blir gjennomført, og i hvilket omfang, sier pedagog Åsne Midtbø Aas i Dysleksi Norge.

Hun mener det er viktig at ikke lese- og skrivevansker handler om norskfaget, men bør inn hos alle som jobber som lærere.