Hytteeiere i Sverige vant sak mot staten

I dommen, som ble avsagt fredag, skriver retten at reglene om innreisekarantene for hytteeierne er et inngrep i deres bevegelsesfrihet og rett til respekt for hjem og familieliv.

Et så stort inngrep i den personlige friheten, krever en grundig vurdering av forholdsmessighet – altså smittevern målt opp mot ulemper for den enkelte.

Det er dette staten, i form av helsedepartementet, ikke har dokumentert tilstrekkelig, ifølge retten.

– Dette er veldig gledelige nyheter for eierne av fritidseiendommer i Sverige, sier advokat Lars Marius Holm, som representerer hytteeierne.

Hytteeierne vant imidlertid ikke fram med såkalt midlertidig forføyning. Det betyr at dagens regler gjelder inntil rettskraftig dom. Ankefristen for denne dommen er 5. mars.

Alternativt kan staten komme med en ny forsikrift innen den tid.

Dagens regler innebærer at man kan dra på en dagsreise til hytta i Sverige for nødvendig vedlikehold, men ikke overnatte. Dersom man overnatter, må man i karantene når man kommer tilbake til Norge.

Staten anker

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i en pressemelding at de vil anke dommen.

– Vi står overfor en alvorlig smittesituasjon, og våre fagmyndigheter har vært tydelige på at karanteneordningen bør være så generell som mulig for å beskytte oss mot importsmitte, og at den bør omfatte personer med fritidseiendommer i utlandet. Regjeringen har fulgt dette rådet. Vi vil derfor anke, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Det vil ikke bli gjort endringer i covid-19-forskriften når det gjelder bruk av fritidseiendommer i utlandet som følge av avgjørelsen, skriver departementet.

– Den nye smittsomme varianten av koronaviruset har vist at det å ha strenge regler om innreisekarantene, slik Norge har hatt gjennom hele pandemien, er ekstra viktig. Dette bekreftes også av at flere land i Europa, inkludert Sverige, først nylig har innført regler om innreisekarantene, sier Høie.

Reagerer på anke

Advokatene for hytteeierne, Lars Marius Holm og Lina K. Smorr, skriver i en pressemelding at de er skuffet over at staten velger å anke. De mener dommen gir klare føringer for hvordan rettssikkerheten for berørte grupper bør ivaretas.

Domstolen har konstatert inngrep i helt grunnleggende rettigheter og samtidig påpekt at inngrepene mangler begrunnelse, noe som gjør det umulig for domstolen å overprøve disse. At staten velger å anke før det er foretatt en åpen og transparent vurdering av forholdsmessigheten av inngrepene i disse rettighetene, finner vi meget betenkelig i et rettssikkerhetsperspektiv, skriver advokatene.

I tvil

Hytteeierne som saksøkte staten, krevde at den omtalte karanteneplikten skulle bli kjent ugyldig.

De mente karanteneplikten ved overnatting «verken er egnet eller nødvendig for å ivareta aktuelle smittevernhensyn, vurdert opp mot inngrepets styrke og varighet».

Retten skriver at de ikke har grunnlag for å bedømme hvordan regjeringen har vurdert forholdsmessigheten av de omstridte vilkårene i covid-19-forskriften § 6a bokstav b).

«Etter en samlet avveining av alle argumentene ovenfor – og under sterk tvil – har retten kommet til at konsekvensen av dette må være at de omstridte vilkårene kjennes ugyldige,» står det i dommen.

Regjeringsadvokaten har ikke klart å føre bevis for hvilke vurderinger Regjeringen har gjort – og det er et krav ifølge jussen.

– Klar oppfordring fra domstolene

Hytteeiernes advokat sier de er veldig godt fornøyd med avgjørelsen.

– Jeg merker meg at retten er opptatt av å balansere det at staten står nærmest til å foreta en vurdering av hvilke tiltak som må til, men at det eksisterer en viss minstestandard når man gjør inngrep i grunnleggende rettigheter, sier Lars Marius Holm til NRK.

Han sier departementet nå må vurdere dommen.

– Forhåpentligvis vil staten gjøre noen lempinger for å bedre ivareta interessene til hytteeierne. Regjeringen har fått en klar oppfordring fra domstolene til å gjøre en grundigere vurdering av hvilke inngrep som er forholdsmessige, og det vil overraske meg om de ikke gjør noen endringer, sier Holm.

Han skisserer tre alternativer:

1. Staten kan velge å anke dommen. Dagens forskrift gjelder frem til 5. mars.
2. Staten kan vedta nye bestemmelser.
3. Staten verken anker eller vedtar endringer. Da vil karanteneplikten fra 6. mars ikke gjøres gjeldende mot denne gruppen. Da vil ugyldigheten være rettskraftig.

Ikke umiddelbart fritak fra karantene

Retten gir ikke hytteeierne et ubetinget eller varig fritak fra innreisekarantenen.

Tingrettsdommer Ingebjørg Tønnessen viser i dommen til at dette må vurderes av forvaltningen, og sees i sammenheng med øvrige tiltak og utvikling i smittesituasjonen.

Hytteeierne har derfor ikke fått medhold i sitt krav om en midlertidig avgjørelse (forføyning) for at vilkårene for karanteneplikten kjennes ugyldig straks, skriver retten.

«Hvis dommen ikke ankes, og det heller ikke gjøres forskriftsendringer, er det fra 6. mars ikke lenger et vilkår for karantenefritak at hytteeierne reiser til fritidseiendommen for strengt nødvendig vedlikehold, og ikke overnatter,» skriver tingretten.

• Fekk museinvasjon og vasslekkasje på hytta han ikkje får bruke

Mener restriksjoner går for langt

Saken ble behandlet over to dager i Oslo tingrett i januar. Seks personer sto formelt som saksøkere, men i realiteten er det 1000 hytteeiere bak søksmålet.

Karanteneplikten satte sinnene i kok hos mange av de over 12.400 nordmennene som har hytte i Sverige da den ble innført i vår.

Grupperepresentant og saksøker Einar Rudaa har ikke fått lest dommen ennå, men er glad når NRK ringer.

– Dette ser jeg som veldig positivt. Vi har ikke fått midlertidig forføyning, men vi har fått medhold i hovedsaken vår, kommenterer Rudaa.

– Kjernespørsmålet har hele tiden vært reise på dagsturer for å foreta strengt nødvendig vedlikehold. Når man først har kommet og overnatter der, utløser det karantene. Det er jo ingen logikk i det. Man blir jo ikke smittet på egen eiendom hvis man ikke har noen nærkontakter der. De fleste av smittevernreglene er jo basert på tillit, og jeg føler at vi ikke har hatt noe tillit når det gjelder overnatting, sier han.

Hytteeierne mente karanteneplikten ved overnatting måtte settes til side som ugyldig. De argumenterte slik for saken:

• Karanteneplikten er ikke gitt en forsvarlig begrunnelse som tilfredsstiller lovens krav.
• De aktuelle bestemmelsene i covid-19-forskriften har blitt vedtatt i strid med aktuelle saksbehandlingsregler, blant annet plikten til å involvere og høre de som er særskilt berørt.
• Karanteneplikten ved overnatting er uforholdsmessig – den er verken egnet eller nødvendig for å ivareta aktuelle smittevernhensyn, vurdert opp mot inngrepets styrke og varighet.
• Karanteneplikten er i strid med krav til likebehandling og ikke-diskriminering, blant annet vurdert mot eiere av fritidseiendom i Norge.

Fryktet dominoeffekt

Regjeringsadvokaten har vist til at smittevernloven har vide fullmakter.

I retten advarte Ida Thue mot en dominoeffekt dersom hytteeierne vant fram.

En seier for eiere av svenske hytter vil føre til at flere krever unntak fra smitteverntiltak, mente hun.

– Folk kan tenke at det ikke er så farlig å overholde disse rådene. Hvorfor er det så farlig hvis man har så mange unntak? Unntak her kan sende signal om at karanteneplikten ikke er så viktig og svekke etterlevelsen av regler, sa Thune i retten.

Til NRK sa advokaten at det er mange andre personer enn hytteeierne som vil kunne hevde det samme som dem i ulike situasjoner. At de for eksempel kan dra til Sverige – om det er på hytta, skitur eller på bærtur – uten at det fare for andre.

– Problemet er at det vil være helt umulig å praktisere karanteneplikten gjennom å gjøre en individuell vurdering for hver enkelt person. Så man er nødt til å ha en generell karanteneplikt som er begrunnet i at det er en høyere smitterisiko i land utenfor Norge, sa hun.

Advokat Lars Marius Holm var helt uenig i denne logikken.

– Vi mener at det å ha riktige og forholdsmessige tiltak er egnet til å øke oppslutningen. Hvis man fjerner de tiltakene som går for langt, så vil det være med på å øke oppslutningen rundt smitteverntiltak blant befolkningen, mente han.

24. januar innførte Sverige et innreiseforbud fra Norge. Denne ble forlenget i går til å vare ut mars.